Forbrukslån er et populært finansielt produkt blant nordmenn, ikke minst fordi det ofte gir rask tilgang på penger ved uforutsette utgifter eller andre behov. Likevel er det flere formelle trinn som må gjennomføres før et forbrukslån kan utbetales, og det kan variere hvor lang tid denne prosessen tar.

Generelt mottar du et foreløpig svar allerede neste virkedag etter innsendt søknad, men det er viktig å være klar over at du selv kan påvirke hvor raskt lånet faktisk blir utbetalt ved å sende inn nødvendig dokumentasjon. Nedenfor vil vi se nærmere på kravene, formalitetene og de faktorene som påvirker tiden fra du søker til du har pengene på konto.

Når du søker om et forbrukslån i Norge, er långiver forpliktet til å foreta en kredittvurdering av deg som låntaker og forsikre seg om at du har betjeningsevne (at du er i stand til å tilbakebetale lånet). Dette følger av finansavtaleloven og retningslinjer fra Finanstilsynet. Långiver vil undersøke inntekten din, fastslå hvilket beløp du kan betjene og gjøre en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen din.

Når en forbrukslånsbank låner deg penger så er det en del formelle kriterier de må oppfylle. De må blant annet foreta en forsvarlig kredittvurdering av deg, noe som blant annet innebærer å sjekke at du ikke er registrert med betalingsanmerkninger og forsikre seg om at du har betjeningsevne (det er rom i privatøkonomien for å betale renter og avdrag på lånet).

Ovenstående kriterier er noe alle som tilbyr forbrukslån er pålagt å følge i henhold til finansavtaleloven. Det må kunne redegjøres for at det er foretatt en kredittvurdering samt hvilke kriterier som er vurdert, men det er ingen absolutt grense for hvor grensen går slik som er tilfellet når du søker om boligfinansiering.

Dette gjør at det er mulig å tilby forbrukslån til personer som strengt tatt aldri burde tatt opp ny forbruksgjeld, selv om det ikke finnes seriøse aktører som ikke gjennomfører en kredittsjekk. Dog medfører dette en betydelig høyere tapsrisiko for utlåner enn om de hadde vært mer forsiktige med hvem de lånte ut penger til. Dessverre er det slik at det gjerne er dem som er mest desperate som i det hele tatt søker forbrukslån og de får samtidig de dårligste betingelsene når det kommer til gebyrer og renter. Jo mindre risiko for at du misligholder lånet ditt, jo bedre betingelser får du.

Dette medfører at en tommelfingerregel at de forbrukslånene som har høyest rente er de som er lånene det er lettest å få innvilget. Lån med lav rente er vanskelig å få innvilget for dem med en allerede anstrengt privatøkonomi.

Å navigere i jungelen av forbrukslån kan være en utfordring. Det finnes mange tilbydere, hver med sine egne vilkår og betingelser. For å finne det beste forbrukslånet for din situasjon, så er det viktig å forstå hvilke faktorer som spiller inn, og hvordan de påvirker den totale kostnaden av lånet.

I denne artikkelen vil vi gi deg en enkel guide til hvordan du kan finne det mest gunstige forbrukslånet. Vi vil se på hvorfor forbrukslån generelt er en dyr løsning, hvilke kriterier som avgjør hva som er det beste lånet, og hvordan du kan regne deg frem til de beste betingelsene. Vi vil også sammenligne forbrukslån med andre lånealternativer som kredittkort og boliglån, samt diskutere fordeler og ulemper ved å låne fra arbeidsgiver, familie eller venner.

Forbrukslån er ofte et dårlig valg

Før vi dykker ned i hvordan du finner det beste forbrukslånet, er det viktig å forstå at forbrukslån i utgangspunktet ikke alltid er det beste valget. Forbrukslån har vanligvis høyere rente sammenlignet med andre lånetyper, spesielt lån med sikkerhet i bolig. Dette betyr at du ender opp med å betale mer i renter over tid, noe som kan belaste økonomien din unødvendig.

Mange ganger vet du at du vil få penger inn på konto i relativ nær fremtid men du ønsker ikke å vente på den dato dette faktisk kommer. Du kommer kanskje over et særdeles godt tilbud på en vare eller tjeneste som du rett og slett ikke kan la gå fra deg, eller du ønsker å koste på deg noe som du ikke ønsker å vente med. Mange lurer da på om det i slike tilfeller ikke kan forsvares å ta opp ett forbrukslån mens man venter på at det skal komme penger på konto, for eksempel i form av en utbetaling av feriepenger eller skattepenger som er en relativ sikker kommende utbetaling man kan basere seg på.

For kortsiktig forbruks finansiering kan kredittkort være et bedre alternativ en forbrukslån

Dersom du venter på en utbetaling som ligger noen få måneder frem i tid, som du ikke ønsker å vente på, så kan det å ta opp et forbrukslån som dekkes inn noen måneder senere være noe som mange vurderer. Dette trenger nødvendigvis ikke å være så dumt, men før du gjør dette bør du vurdere om å finansiere kjøpet med et kredittkort kan være et bedre alternativ i ditt tilfelle. Årsakene til dette kan være fornuftig er mange selv om renten på et kredittkort normalt ligger noen prosent høyere enn ved et forbrukslån så har et forbrukslån gjerne et betydelig etableringsgebyr. Når det kun er snakk om svært kortsiktig finansiering så kan dette etableringsgebyret i kroner utgjøre et større beløp en de ekstra kronene den høye renten medfører i ekstra utgifter. En annen ting å ta med i betraktning ved bruk av kredittkort er at lånerenten normalt ikke begynner å løpe før forfallet på fakturaen kommer for kjøpet, dette kan ta opp til 45-50 dager hvis du timer dette riktig.

Forbrukslån har blitt stadig mer populære de siste årene, og markedsføringen rundt disse lånene fokuserer ofte på hvor enkelt det er å få tilgang til midler raskt uten sikkerhet. Mens det er en åpenbar fordel ved å kunne låne penger raskt, uten å måtte stille eiendom eller andre verdier som sikkerhet, finnes det flere skjulte kostnader som ofte ikke nevnes i reklamen.

Når man vurderer et forbrukslån, er det viktig å forstå både de direkte og indirekte kostnadene som kan påløpe over tid. Denne artikkelen vil utforske disse kostnadene, inkludert økonomiske, menneskelige og indirekte faktorer.

Kan det forsvares å ta opp forbrukslån til å finansiere oppussing av bolig?

Det å ta opp forbrukslån for å pusse opp egen bolig er blant de vanligste formålene med et forbrukslån. Intensjonene bak en slik oppussing kan være å heve verdien på boligen for deretter å få økt lånerammen på boliglånet og "bake inn" forbrukslånet i boliglånet når oppussingen er ferdig. Andre årsaker kan være helt nødvendig vedlikehold for å unngå betydelig verdiforringelse av boligen dersom dette nødvendige vedlikeholdet ikke blir foretatt.

Energiøkonomiseringstiltak (ENØK) er også normalt lønnsomme investeringer men dersom tiltakene skal finansieres med forbrukslån som betales ned i henhold til lånets nedbetalingsplan og ikke blir "bakt inn" i boliglånet så er dette sjeldent lønnsomt. Dersom oppussingen er motivert av relativt unødvendige oppgraderinger, for eksempel ved å pusse opp et bad eller kjøkken som i utgangspunktet har en akseptabel standard slik at boligens verdi ikke stiger nevneverdig, så frarådes slike tiltak ut i fra et fornuftig økonomisk ståsted.