Nordmenns forbruksgjeld i tall: 180,5 milliarder (nov. 2026)

Nordmenn hadde rundt 180 milliarder kroner i usikret gjeld i begynnelsen av november 2026. Det er forbrukslån, kredittkortgjeld og andre kreditter uten pant, fordelt på 3,5 millioner personer. I gjennomsnitt blir det omtrent 51 000 kr per person som har slik gjeld eller en kredittramme. Boliglån, billån og studielån er ikke med.

Tallene kommer fra to gjeldsinformasjonsforetak, og de er ikke helt like. Under står begge, med dato og kilde, og hva forskjellene sannsynligvis skyldes.

Tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon

Norsk Gjeldsinformasjon AS henter opplysninger om usikret gjeld direkte fra finansforetakene. Statistikken ble sist oppdatert 2. november 2026, og tallene er avrundet:

Post	Tall
Total usikret gjeld	180,5 mrd. kr
Nedbetalingslån	99,3 mrd. kr
Rammekreditter (kredittkort og kontokreditt), benyttet	80,6 mrd. kr
Faktureringskort	0,6 mrd. kr
Innvilget rammekreditt, totalt	287,9 mrd. kr
Personer med usikret gjeld	3 533 494
Personer med nedbetalingslån	546 340
Personer med rammekreditt	3 462 091
Antall nedbetalingslån	1 010 237
Antall rammekreditter	7 415 231

Norsk Gjeldsinformasjon forklarer begrepene slik: et nedbetalingslån har en fast nedbetalingsplan. En rammekreditt er et kredittkort eller en kontokreditt der du har fått en ramme uten avtalt nedbetalingsplan. Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt, kalles ikke-rentebærende. Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall, er rentebærende. Et faktureringskort er et kort der alt skal betales ved forfall.

Tallene fra Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret AS er det andre gjeldsinformasjonsforetaket. Det er et heleid selskap i Tieto-konsernet, og tallene på forsiden hentet 4. november 2026 viser:

Post	Tall
Samlet usikret gjeld	180,2 mrd. kr
Ramme kredittkort	288,0 mrd. kr
Benyttet ramme kredittkort	80,4 mrd. kr
Rentebærende	42,2 mrd. kr
Ikke rentebærende	38,2 mrd. kr
Antall personer	3 533 472
Finansforetak som leverer	150

Forskjellen mellom de to kildene er under én halv prosent. Norsk Gjeldsinformasjon oppgir dessuten 179,0 milliarder kroner som «forbruksgjeld» ved utgangen av oktober i en nyhetssak på forsiden, mens statistikksiden samme dag oppgir 180,5 milliarder som total usikret gjeld. Kildene forklarer ikke forskjellene. Bruk derfor ett sett tall om gangen, og ikke bland dem.

Hva tallene betyr per person

Hvis du deler total usikret gjeld på antall personer, får du omtrent 51 000 kr (180,5 mrd. delt på 3 533 494). Gjennomsnittet skjuler mye. Bare 546 340 personer har nedbetalingslån, og de har i snitt nesten to lån hver (1 010 237 lån). Deler du 99,3 milliarder på disse personene, blir det omtrent 182 000 kr hver.

Rammekreditt er langt mer utbredt: 3,46 millioner personer har det, i snitt drøyt to rammekreditter hver. Gjennomsnittlig ramme er rundt 83 000 kr, mens benyttet beløp er rundt 23 000 kr. Det er enkle gjennomsnitt, regnet ut fra tallene i tabellen, og de viser ikke hvordan gjelden fordeler seg mellom de som har lite og de som har mye.

Av de 80,6 milliardene som er benyttet på kredittkort og kontokreditt, er 42,0 milliarder rentebærende. Det er 52 %. Det vil si at drøyt halvparten av den benyttede rammen ikke ble betalt ved forfall, og at det løper rente på den.

Hva den rentebærende kortgjelden koster i året

Et overslag viser hvorfor rentebærende kortgjeld får så mye oppmerksomhet. SSB oppga gjennomsnittsrenten på kredittkortgjeld der det betales rente til 22,7 % i 3. kvartal 2026. Regner du 22,7 % av 42,0 milliarder kroner, blir det om lag 9,5 milliarder kroner i renter i året, hvis saldoen ligger uendret. Det er en grov regning, for saldoen går opp og ned og renten varierer fra kort til kort. Men størrelsesordenen er klar: rundt ni til ti milliarder kroner betales i rente på gjeld som ikke ble betalt ved forfall. Til sammenligning var gjennomsnittsrenten på nedbetalingslån med pant i bolig 5,33 % i samme kvartal. Se hvorfor usikrede lån er så dyre.

Utviklingen i 2026

Norsk Gjeldsinformasjon publiserer månedlige nyhetssaker om forbruksgjelden. Utviklingen siste måneder:

Utgangen av	Forbruksgjeld	Kommentar fra Norsk Gjeldsinformasjon
August 2026	177,2 mrd. kr	Nedbetalingslån økte 0,9 mrd. og rentebærende kredittkortgjeld 1,2 mrd.
September 2026	178,3 mrd. kr	Rentebærende kredittkortgjeld økt 2,1 mrd. de to siste månedene
Oktober 2026	179,0 mrd. kr	Økning på 0,7 mrd. Nedbetalingslånene sto for hele veksten, og antallet økte med nesten 24 000

I saken om august skrev Norsk Gjeldsinformasjon at økningen i rentebærende kredittkortgjeld «tyder på at mange ikke klarer å betale alle ferieutgiftene ved forfall». Det er foretakets egen tolkning, ikke noe tallene i seg selv beviser. Stigningen i oktober er den største i antall nedbetalingslån på over ett år.

Hva tallene ikke viser

Tallene gjelder bare usikret gjeld hos finansforetak. Gjeldsregisteret AS opplyser at boliglån, billån, studielån, offentlig gjeld, tradisjonell inkassogjeld og annen sikret gjeld ikke er med. Ordinære fakturaer er heller ikke med. Utvidelse av registeret til sikret gjeld har vært på høring med frist 3. juli 2025, men er ikke vedtatt.

Tallene sier heller ikke noe om hvem som har problemer. Å ha gjeld er ikke det samme som å ha betalingsproblemer. En ubrukt kredittramme er heller ikke gjeld i vanlig forstand, men den teller i registeret og i långivernes vurdering. Tallene er dessuten et øyeblikksbilde: lån betales ned og nye kommer til hver måned, og en høyere sum én måned sier ikke hvor mange som har fått det vanskeligere.

Hvordan du ser din egen gjeld

Du kan logge inn hos Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS og se hva som er registrert på deg. Innsynet er gratis (gjeldsinformasjonsloven § 14). Er opplysningene feil, må du kontakte långiveren, for bare finansforetaket kan rette dem. Du finner begge foretakene i kontaktregisteret, og Gjeldsregisteret forklart viser hva som vises og hvem som ser det.

Ubrukte kredittkort står i registeret med hele rammen til de er sagt opp. Hvordan du gjør det, står i artikkelen om ubrukt kredittramme i Gjeldsregisteret. Hva de ulike gjeldstypene er, forklares i samletabellen over usikrede kredittformer og i pilaren om forbrukslån.