Kredittkort som lån
Kredittkort som kortlån: 0 kr i tide, 22,7 % ellers
Samme kredittkort kan være gratis eller en av de dyreste måtene å låne på. Her er regnestykket i kroner, reglene du har rett på, og de fire bruksmåtene som gjør kortet dyrest.
Rentefri periode: dagen du handler avgjør hvor lenge
Antallet rentefrie dager er ikke et fast tall, men avhenger av hvor langt ut i fakturaperioden du handler. Her er formelen, et eksempel dag for dag og det som kan koste deg rentefriheten.
Minimumsbeløpet på kredittkortet: 30 000 kr tar 11,7 år
Minimumsbeløpet er det laveste kortutstederen godtar, ikke det du bør betale. Her er regnestykket for 30 000 kr, hva som skjer med beløpet over tid, og tre måter å komme ut av fella.
Kan du ta ut kontanter med kredittkort? Ja, men det koster
Et kredittkort kan ofte brukes i minibank, men kontanter er blant de dyreste bruksmåtene kortet har. Her er regnestykket i kroner, med og uten utlandet.
Effektiv rente på kredittkort: full ramme over 12 måneder
Tallet i kredittkortreklamen er ikke det du betaler, men et sammenligningstall med faste forutsetninger. Her er reglene bak det, et regneeksempel med to kredittgrenser og det reklamen ikke forteller.
Kortgjeld og problemer
Bli kvitt kredittkortgjeld: tre metoder, med regnestykke
Det som virker best, er et fast månedlig beløp som ikke krymper med saldoen. Her er tre metoder med regnestykke i kroner, og en ærlig vurdering av når et samlelån faktisk lønner seg.
Ubetalt kredittkortregning: dette skjer dag for dag
De første to ukene skjer det lite utenom at renten løper. Her er lovens minstefrister fra forfall til inkasso, kostnadene i kroner og når hele saldoen kan kreves.
Ubrukte kredittkort teller som gjeld – slik sier du dem opp
Rammen på et kort du aldri bruker, teller som usikret gjeld når du søker om lån. Her er hvorfor, hva det kan bety i kroner, og hvordan du sier opp kortet.
Avslag på kredittkort: grunnene og hva du kan gjøre nå
Utstederen skal avslå når det ikke er sannsynlig at du kan betale, men trenger ikke si hvorfor. Her er grunnene som følger av reglene, hva du har rett til å vite, og hvordan du finner årsaken.
Bruk av kredittkort
Hvor mange kredittkort bør du ha? Ett er nok for de fleste
Loven setter ingen grense for hvor mange kort du kan ha, men hvert kort har en ramme som banker regner som gjeld. Her er hva flere kort gjør med økonomien din.
Kredittkort som 18-åring: slik vurderer banken deg
Fra 18-årsdagen kan du selv inngå kredittavtaler, men ingen har krav på kort. Her er hva banken ser på, hva rentene koster i kroner, og hva du bør tenke over før du søker.
Kredittkort på reise: valutapåslag, depositum og forsikring
Utenlands er det valutapåslaget og valget mellom lokal valuta og kroner som avgjør hva kortet koster. Her er regnestykket, og hva du bør sjekke om depositum og forsikring.
Kredittkort og kjøpsloven: kortutstederen kan svare for varen
Svikter varen eller leverer selgeren aldri, kan du rette kravet mot kortutstederen så langt du har betalt med kreditt. Her er hva finansavtaleloven § 2-7 sier, og hva den ikke gir deg.
Bonus på kredittkort: hva «gratis» kort faktisk koster
Bonuspoeng og cashback kan være verdt noe, men bare for den som betaler hele regningen. Her er regnestykket, reglene for hvordan fordeler kan markedsføres, og hva «gratis» kort kan koste.
Kredittkort eller debetkort? Debetkort som hovedregel
Debetkort bruker pengene dine, kredittkort bruker bankens. Forskjellen gir ulike rettigheter, ulik kostnad hvis du glemmer en regning, og ulik plass i Gjeldsregisteret.
Rammekreditt og kontokreditt
Rammekreditt, kontokreditt og rammelån: forskjellen forklart
Rammekreditt, kontokreditt og rammelån bygger på samme idé: en grense du kan bruke av. Forskjellen ligger i hvem som gir den, hva du stiller som sikkerhet, og hvordan den vises i registrene.
Kontokreditt hos Klarna, Svea og Resurs: hva du sa ja til
Når du velger delbetaling eller faktura i en butikk, kan du ha opprettet en kredittkonto. Her er hva den er, hva loven krever, og hvordan du finner ut hva du har.
Si opp rammekreditt: gratis og med høyst én måneds frist
En ramme du ikke bruker, teller likevel som gjeld hos neste långiver. Du kan si den opp når som helst. Her er trinnene, og hvordan du ser at den faktisk er fjernet.
Rammelån på bolig: maks 60 % av boligverdien
Rammelån og fleksilån gir lav rente og ingen avdragsplikt, fordi boligen er pant. Det er også fellen: gjelden synker ikke av seg selv, og ved mislighold er det boligen du kan miste.
Overtrekk på brukskontoen: kreditt du ikke visste du hadde
Overtrekk er kreditt, også når du ikke har søkt om den. Her er reglene for avtalt og uavtalt overtrekk, hva det kan koste, og hva du bør gjøre hvis kontoen står i minus.