Refinansiering
Lønner refinansiering seg? Bare når renten faller nok
Det lønner seg å refinansiere forbrukslån når den nye renten er klart lavere, gebyrene er dekket og du ikke strekker nedbetalingen. Her er regnestykket i kroner, og terskelen du kan teste deg selv mot.
Hva er refinansiering? Nytt lån som erstatter gammelt
Refinansiering betyr at et nytt lån betaler ned ett eller flere lån du har fra før. Gjelda blir ikke borte, men kreditoren, renten og månedsbeløpet kan bli et annet.
Forbrukslån inn i boliglånet: kronesummen over 25 år
Renten faller fra rundt 15 til rundt 5 prosent, men nedbetalingen strekkes fra fem til 25 år. Her er kronesummen, reglene som gjelder, og hvordan du får fordelen uten å betale for tiden.
Refinansiering uten sikkerhet: når det hjelper og når ikke
Uten pant i bolig eller bil blir renten høyere, og kravene strengere. Her er hva et usikret refinansieringslån kan spare deg, og de situasjonene der det ikke gjør det.
Kredittkort etter refinansiering: slik bryter du sirkelen
Når kortgjelda er innfridd, står rammen fortsatt der. Da er veien tilbake kort. Her er regnestykket for hva det koster når kortet fylles opp igjen, og seks grep som holder det nede.
Refinansiering med betalingsanmerkning: vanskelig, men mulig
Betalingsanmerkning er ikke et lovforbud mot lån, men det gjør et ja fra banken sjelden. Her er når anmerkningen kan brukes, hva som kan fungere i stedet, og hva du bør holde deg unna.
Omstartslån uten bolig: hva du kan gjøre i stedet
Uten bolig å sette i pant finnes det som regel ikke noe «omstartslån». Det som finnes, er forhandling, avtaler, gratis rådgivning og gjeldsordning, og for noen vanlig refinansiering.
Lånemegler eller bank direkte når du skal refinansiere?
En lånemegler kan hente flere tilbud, men tjener på at du takker ja. Banken direkte gir ett tilbud. Her er reglene for begge, og regnestykket som avgjør.
Samle smålån: lønner det seg? Det kommer an på restkostnaden
Ett lån i stedet for flere gir lavere månedsbeløp, men ikke alltid lavere kostnad. Her er to regnestykker, reglene som gjelder, og når du bør la være.
Betale ned gjelda
Betale ned forbruksgjeld: høyeste rente først sparer mest
Det som sparer mest penger, er å legge alt du kan unnvære på lånet med høyest rente, og betale minstebeløpet på de andre. Her er regnestykket, og hvorfor det viktigste likevel er å begynne.
Hvilket lån skal du betale ned først? Tre spørsmål avgjør
Svaret avhenger av om du har penger til overs eller ikke. Har du det, går ekstra penger til høyeste rente. Mangler du penger, kommer boligen og det du trenger for å leve først.
Ekstra innbetaling: 500 kr i måneden sparer 13 000 kr
Ekstra innbetaling virker sterkest tidlig i løpet, og den koster ikke noe gebyr. Her er regnestykket for 250, 500 og 1 000 kr, og hva du bør spørre banken om.
Lag din egen nedbetalingsplan for gjelda, med mal
En nedbetalingsplan er en tabell med lånene dine, beløpet du betaler hver måned og datoen hvert lån er borte. Her er malen, formelen for renten og et utfylt eksempel.
Budsjett når gjelda skal ned: bruk SIFO som rettesnor
Beløpet du kan betale på gjelda, er det som er igjen etter bolig, strøm, nødvendig forbruk og en liten buffer. SIFOs referansebudsjett er en rettesnor for det nødvendige forbruket.
Selge bil, båt eller hytte for å betale gjeld: regnestykket
Å selge det du ikke trenger er den raskeste måten å få et stort beløp til gjelda. Men pant, skatt og salgstid kan spise mye av beløpet, så regn på hva som faktisk står igjen.
Ekstrainntekt mot gjeld: 3 000 kr ekstra kutter 43 måneder
Ekstra inntekt kan gjøre mer for gjelda enn å kutte i budsjettet, men bare hvis pengene går rett til lånet og skatten er regnet med. Her er regnestykket og de mest realistiske veiene.
Feriepenger og skattepenger mot gjeld: regnestykket
Feriepenger og skatt til gode er engangsbeløp som kan kutte år av nedbetalingen. Her er regnestykket, hvilket lån du tar først, og når pengene bør brukes på noe annet.
Forhandle med banken
Betalingsutsettelse på forbrukslån: slik ber du, med brevmal
Du har ingen lovfestet rett til betalingsutsettelse på et forbrukslån, men du kan be om den, og mange långivere kan si ja. Her er hva utsettelsen koster i kroner, hvordan du ber om den, og en brevmal.
Avdragsfrihet på forbrukslån koster 1 200 kr i måneden
Avdragsfrihet gir deg lavere regning en stund, men lånet blir ikke mindre. På et lån på 80 000 kr med 18 % rente koster hver måned uten avdrag 1 200 kr ekstra.
Forhandle rente og vilkår med banken: hva du kan be om
Banken må ikke si ja, men du kan be om lavere rente, pause eller ny nedbetalingsplan. Her er hva hvert ønske er verdt i kroner, hvilke kort du har på hånden, og når du bør søke hjelp.
Flere artikler
Dyre forbrukslån er enklest å få innvilget
Hvorfor lånene med høyest rente er lettest å få innvilget, når et dyrt kortlån kan forsvares, og hva du bør tenke på før du refinansierer.
Omstartslån ved betalingsproblemer?
Omstartslån med pant for deg med betalingsanmerkninger: fordeler, ulemper, kostnader og forskjellen på omstartslån og kommunens startlån.