Markedsføring av lån
Hva får en låneannonse ikke si? Fart og enkelhet foran prisen
Reglene for lånereklame er skrevet for å beskytte deg, men de er forklart nesten bare for bransjen. Her er de lest fra forbrukerens side, med en sjekkliste du kan bruke på neste annonse du ser.
Raske lån: hva långiverne kan og ikke kan love
Ingen långiver kan love deg et lån eller en utbetaling på en bestemt tid. Her er hva loven faktisk tillater i reklamen, hva som ligger bak et lån som går raskt, og hvordan du ser forskjell på opplysning og lokkemiddel.
Fremhevingsforbudet: fart og enkelhet foran prisen
Paragrafen som hindrer låneannonser i å la «raske penger» overdøve prisen, er kort. Her står ordlyden, punkt for punkt, og hva Forbrukertilsynet legger i den.
Sms eller e-post om lån du ikke har bedt om: ulovlig?
Har du fått et lånetilbud på sms eller e-post fra et selskap du ikke kjenner, er svaret som regel at det ikke er lov. Her er regelen, unntaket og hva du gjør med meldingen.
Klage på lånereklame: slik melder du fra til Forbrukertilsynet
Ulovlig lånereklame meldes til Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med markedsføringen. Tvister om et lån du har tatt opp, hører ikke dit. Her er forskjellen, og hva et godt tips inneholder.
Lånemeglere: tillatelse, frarådingsplikt og provisjon
En lånemegler skal ikke bare sende deg videre til en bank. Loven krever tillatelse fra Finanstilsynet, plikt til å fraråde lån du neppe kan betale, og åpenhet om hvem som betaler megleren.
Influensere og lånereklame: hvem har ansvaret?
Når en influenser omtaler et lån, er det som regel reklame. Da gjelder både kravet om tydelig merking og reglene for markedsføring av kreditt. Her er hvem som svarer for hva.
Lånereglene
Finansavtaleloven og lånet ditt: rettighetene punkt for punkt
Finansavtaleloven er loven som bestemmer hva banken eller långiveren må gjøre før, under og etter at du tar opp et forbrukslån. Her er rettighetene dine i den rekkefølgen du møter dem, med paragraf og regnestykke.
Utlånsforskriften: 5 × inntekt, stresstest og maks 5 år
Utlånsforskriften er reglene banken må følge før den gir deg et forbrukslån. Her er de tre kravene som avgjør hvor mye du kan låne, med regnestykker, og hva som er unntatt.
Fleksibilitetskvoten: 5 % av forbrukslånene kan avvike
Fleksibilitetskvoten er banken sin snarvei rundt utlånsforskriften, men den er liten og den gir deg ingen rett til noe. Her er hva den er, hvor stor den er, og hva den betyr når du søker.
Kredittvurdering: banken må avslå hvis du ikke tåler lånet
Før du får et forbrukslån, skal banken vurdere om du faktisk kan betale det tilbake. Her er hva loven krever, hva du skal få vite, og hva som skjer hvis banken lar være.
Avslag på lån: hva banken må opplyse – og hva den ikke må
Du har ikke krav på en begrunnelse når banken sier nei til et lån, men banken må varsle deg og i noen tilfeller vise deg hva et databasesøk viste. Her står hva som gjelder, og hvordan du likevel finner ut mer.
Renteheving på lånet: to måneders varsel og rett til å si opp
Når banken vil sette opp renten, har du krav på varsel og på tid til å velge. Her er fristene i loven, hva passivt samtykke betyr, og hva en høyere rente koster i kroner.
Heving av lån: to ukers frist. Oppsigelse: to måneder
Heving, oppsigelse og sperring høres like ut, men gir ulike frister og ulike konsekvenser. Her er forskjellen, hva som skjer med lånet etterpå, og hvor du kan stoppe det.
Gjeldsinformasjonsloven: hvem som kan se gjelden din
Gjeldsinformasjonsloven gjør det til en plikt å melde fra om usikret gjeld, og den fastsetter hvem som får se den. Her er paragrafene som betyr noe for deg som låntaker.
Kredittopplysningsloven: kredittsjekk, gjenpart og sperre
Loven styrer kredittsjekken: hvem som kan gjøre den, hva du får vite, hva en kredittsperre stopper og hvor lenge en betalingsanmerkning kan brukes.
Rentetak og nye regler
Rentetak i Norge? Nei – bare ågerforbudet i § 5-7
Norge har ingen lovfestet grense for hvor høy renten på et forbrukslån kan være. Det eneste som stopper urimelige vilkår, er ågerforbudet, og det oppgir ingen prosent.
Rentetak på forbrukslån: ikke innført, debatten 2019–2026
Spørsmålet om rentetak på forbrukslån har dukket opp igjen og igjen, men ingen har fått flertall for å innføre det. Her er hva som er sagt, av hvem, og hva et tak ville betydd for et lite lån.
Nytt EU-direktiv om forbrukerkreditt: ikke innført i Norge
EU har vedtatt nye regler for forbrukerkreditt, men de gjelder ikke automatisk i Norge. Her er hva som er kjent om direktivet, hva som fortsatt er uklart, og hvilke regler du må forholde deg til nå.
Tilsyn og klage
Klage på bank eller långiver: slik bruker du Finansklagenemnda
Er du uenig i hvordan en bank eller långiver har behandlet deg, kan du få saken vurdert av Finansklagenemnda uten kostnad. Men du må klage til långiveren først, og nemnda kan bare behandle saker mot foretak som er tilsluttet ordningen.
Finanstilsynet og forbrukslån: tilsyn, tillatelse og advarsler
Finanstilsynet kontrollerer at banker, finansieringsforetak og låneformidlere følger reglene. Tilsynet behandler ikke enkeltklager, så tvister om lån går til Finansklagenemnda.
Forbrukertilsynets viktigste vedtak om kreditt og delbetaling
Forbrukertilsynets vedtak mot Klarna i 2024 er det viktigste enkeltvedtaket om delbetaling i Norge. Her er hva det slo fast, hva som fulgte, og hva tilsynet har sagt om markedsføring av lån.
Flere artikler
Ikke stol på anbefalingssider på internett
Mange lånesider tjener på provisjon. Slik fungerer anbefalingssider og lånemeglere, og hva låneformidlingsloven krever av dem i dag.