Kjøp nå–betal senere
Kjøp nå–betal senere: slik blir 0 % til over 20 %
«Betal senere» kan koste ingenting, eller mer enn et forbrukslån. Forskjellen ligger i gebyrene og i hvor lenge du deler opp betalingen. Her er regnestykkene i kroner og det loven faktisk krever.
Er kjøp nå–betal senere kreditt? Ja, ofte: vedtaket forklart
Svaret fra Forbrukertilsynet er at kjøp nå–betal senere ofte er en kredittavtale, med krav til kredittvurdering og avslag. Her er vedtaket, unntaket og avgjørelsene fra Finansklagenemnda.
Kjøp nå–betal senere på mat: et faresignal – og hva du gjør
Maten er spist før regningen forfaller. Derfor er mat på kreditt et av de tydeligste tegnene på at budsjettet ikke går opp, og utsettelsen fjerner ikke underskuddet.
Delbetaling og BNPL under 18 år: hva loven sier
Som mindreårig kan du i utgangspunktet ikke selv inngå avtaler eller råde over penger du ikke har til egen rådighet. Det gjelder også delbetaling og kjøp nå–betal senere.
Betalingsutsettelse i butikken: «betal om 60 dager» forklart
Utsatt betaling i butikken er ikke automatisk kreditt, men den blir det raskt. Tre ting avgjør: kostnad, lengde og hvem som eier kravet når det forfaller.
Klarna og fakturaen
Klarna-fakturaen du ikke kan betale: dag for dag til inkasso
Ubetalt faktura betyr ikke inkasso over natten. Loven setter minstefrister, og det første gebyret er 38 kroner. Her er løpet dag for dag, hva det koster, og hvor du kan stoppe det.
Klarna i Gjeldsregisteret og kredittscore: hva som registreres
Gjeldsregisteret viser usikret gjeld og ubrukte kredittrammer, ikke betalingsanmerkninger. Her er hva det betyr for deg som bruker Klarna, og hvordan du ser det selv, gratis.
Utsette betalingen hos Klarna: hva det koster
Hva det koster å utsette en faktura, står i vilkårene du får tilbudt, ikke i en fast sats. Her er regnestykket for tre veier og de rettighetene du har før du sier ja.
Hvorfor avviser Klarna? Kredittsjekk ved delbetaling
Forsvinner faktura eller delbetaling i kassen, har du i praksis fått et lite kredittavslag. Loven krever ikke at du får hele begrunnelsen, men du har rett til noe. Her er hva.
Fakturagebyr: når det er lov og når du kan nekte
Et gebyr for å få en regning kan være helt lovlig, men bare på bestemte vilkår. Her er reglene som avgjør om du må betale, og hvor striden om størrelsen står.
Mange små fakturaer: slik får du oversikt før de blir inkasso
Mange små fakturaer er vanskelige fordi de er spredt, ikke fordi hver er stor. Start med én liste. Da ser du hva som forfaller når, og hva som kan bli dyrt hvis det ligger.
Delbetaling i butikk
Er delbetaling lurt? Bare når den er helt rentefri
Delbetaling er kreditt, selv når den kalles rentefri. Den lønner seg bare når prisen er den samme som kontantprisen, og du vet hvordan avdragene skal betales.
«Rentefritt» i butikken: kontokreditten kan bli stående
Kjøpet er betalt, men avtalen i kassa kan ha laget en kredittramme som ligger åpen. Her er hvordan du ser det, hva rammen betyr og hvordan du avslutter den.
Mobil på delbetaling: «0 kr» i kassa er ikke 0 kr i alt
Tallet i annonsen er som regel forskuddet. Det du betaler i alt, avhenger av prisen, rente og gebyrer over 36 måneder, og avtalen er en kredittavtale.
Ferie på delbetaling: du betaler for turen etterpå
Med delbetaling betaler du ofte for ferien i månedene etter at den er over. Her er hva det koster, hva du kan kreve hvis reisen svikter, og hva som er billigere.
Delbetaling hos tannlege og veterinær: sjekk støtten først
En stor tannlege- eller veterinærregning kommer sjelden når det passer. Her er hva delbetaling koster, hva du bør sjekke først, og hva du kan avtale direkte.
Delbetaling hos møbel- og elektronikkjeder: les vilkårene
Kassa i en møbel- eller elektronikkbutikk tilbyr ofte betalingsutsettelse, men det er en bank bak, ikke butikken. Her er hva du er i avtale om, og hva du bør sjekke.
Delbetaling og boliglånssøknaden: ubrukte rammer teller
Banken ser ikke bare det du har brukt, men også kredittrammer du ikke har rørt. Her er hva delbetaling gjør med en boliglånssøknad, og hva du kan rydde i forkant.