Krav for forbrukslån: fem ganger inntekt og maks fem år

For å få et forbrukslån må du bestå en kredittvurdering. Banken skal sjekke at du har inntekt nok til å betale, og den skal avslå hvis det ikke er sannsynlig at du klarer det (finansavtaleloven § 5-4). I tillegg setter utlånsforskriften tre harde krav: samlet gjeld høyst fem ganger årsinntekten, nok penger igjen til livsopphold hvis renten stiger med tre prosentpoeng (og aldri regnet med mindre enn 7 % rente), og månedlig nedbetaling slik at lånet er borte på fem år.

Kravene gjelder bankene og andre finansforetak som låner ut, ikke deg. Du kan ikke kreve et lån fordi du oppfyller dem. De er et gulv banken ikke kan gå under, og hver bank legger gjerne egne krav oppå.

Tre lag med krav: loven, forskriften og bankens egne

Reglene kommer fra tre steder, og det er lett å blande dem sammen. Tabellen viser hva som kommer fra hvor.

Krav	Hva det betyr	Hjemmel
Kredittvurdering	Banken skal gjøre en «grundig vurdering av kundens kredittevne» før avtalen inngås	finansavtaleloven § 5-2
Avslagsplikt	Banken kan bare gi kreditt hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne	finansavtaleloven § 5-4
Dokumentasjon	Banken skal kunne vise at lånet bygger på en forsvarlig vurdering av inntekt og samlet gjeld	utlånsforskriften § 4
Betjeningsevne	Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, og banken regner med minst 7 % rente	utlånsforskriften § 5
Gjeldsgrad	Samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekten	utlånsforskriften § 6
Avdrag	Månedlig nedbetaling som gir et lån nedbetalt på høyst 5 år	utlånsforskriften § 13

Det tredje laget er bankens egne vilkår, for eksempel alder, bosted og minstekrav til inntekt. De står ikke i loven og varierer fra bank til bank. Fast ansettelse er heller ikke et lovkrav, se forbrukslån uten fast jobb. En bank kan alltid være strengere enn forskriften. Den kan bare ikke være mildere, bortsett fra i de unntakene som er nevnt lenger ned.

Hva banken må undersøke før den sier ja

Banken skal finne ut hva du tjener, hva du eier, hva du bruker penger på og hvilke forpliktelser du allerede har. Opplysningene kan komme fra deg, fra databasesøk eller fra et gjeldsinformasjonsforetak som Gjeldsregisteret (finansavtaleloven § 5-2). Finanstilsynet skriver at banken må ha oversikt over alle dine gjeldsposter og vilkårene på dem. Kan opplysningene ikke hentes i registre, må de komme fra deg.

Finansavtaleforskriften § 5-1 sier at banken skal kontrollere opplysningene «på forsvarlig vis», og at avtale ikke skal inngås hvis dokumentasjonen mangler. Banken skal heller ikke be om flere opplysninger enn nødvendig. Derfor kan du bli bedt om lønnsslipp eller skattemelding hvis det som står i registrene ikke stemmer med søknaden.

Grønn, gul eller rød

Banken skal vise deg resultatet av kredittvurderingen i en av tre kategorier: grønn, gul eller rød (finansavtaleforskriften § 5-1 femte ledd). Kategorien bygger på om du fortsatt tåler lånet hvis renten stiger vesentlig, målt etter samme tre prosentpoeng som i utlånsforskriften. Resultatet skal du ha før pengene utbetales (finansavtaleloven § 5-3 annet ledd).

Fem ganger inntekten: gjelder all gjeld, ikke bare lånet

Gjeldsgraden er kravet folk oftest misforstår. Taket gjelder samlet gjeld, ikke størrelsen på forbrukslånet alene. Med en årsinntekt på 500 000 kr kan samlet gjeld ikke overstige 2 500 000 kr. Har du allerede et stort boliglån, er det kanskje lite eller ingenting igjen til et forbrukslån. Årsinntekt er personinntekten slik skatteloven definerer den, eller alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefri inntekt kan telle med hvis den er dokumenterbar og stabil. Hvordan taket regnes ut i praksis, står i hvor mye forbrukslån du kan få.

Stresstesten: kan du betale hvis renten stiger?

Banken skal ikke gi deg lån hvis du ikke vil ha penger igjen til normale utgifter til livsopphold etter at renten på all gjelden din er satt opp med tre prosentpoeng. Er renten under 4 %, regner banken uansett med 7 %. For rammekreditter, som kredittkort, legges full utnyttelse av samlede rammer til grunn, selv om du ikke har brukt en krone av dem.

Regnestykket under er et eksempel, ikke et tilbud. Anta et lån på 65 000 kr over fem år med 12 % nominell rente, uten gebyrer.

Rente i beregningen	Månedlig innbetaling
12 % (avtalt rente)	1 446 kr
15 % (rente + 3 prosentpoeng, stresstesten)	1 546 kr

Forskjellen er 100 kr i måneden på dette lånet. Men banken legger stresstesten oppå all gjelden din, så små forskjeller på hvert lån kan bli store til sammen. Har du et boliglån på to millioner, er tre prosentpoeng en betydelig sum. Hva banken regner som normale utgifter til livsopphold, forklarer Livsopphold.com.

Fem år og månedlige avdrag

Banken skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet, minst så mye at lånet er betalt ned på fem år som serie- eller annuitetslån (utlånsforskriften § 13). Du kan betale ned raskere, men ikke saktere. For kredittkort og andre rammekreditter regnes minstebeløpet ut på nytt hver måned ut fra det du faktisk har brukt, slik at gjelden er betalt ned på fem år som et serielån. Unntakene for lengre tid er samlet i artikkelen om nedbetalingstid.

Unntakene: når kravene ikke gjelder fullt ut

Forskriften har noen åpninger. Kjenner du dem, forstår du hvorfor to personer med lik økonomi kan få ulikt svar.

• Kredittkort under 30 000 kr. Utlånsforskriften gjelder ikke når kundens samlede kredittkortrammer ikke overstiger 30 000 kr (§ 3). Finanstilsynet understreker at kravet om kredittvurdering i finansavtaleloven gjelder uansett.
• Rente- og kostnadsfri kreditt. Forskriften gjelder ikke når et finansforetak yter usikret kreditt uten rente og kostnader (§ 3).
• Refinansiering. Et forbrukslån kan erstattes av et nytt selv om kravene ikke er oppfylt, men bare hvis det nye lånet ikke er større og ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader (§ 14).
• Fleksibilitetskvoten. Inntil 5 % av verdien av innvilgede forbrukslån hvert kvartal kan avvike fra kravene om stresstest, gjeldsgrad og avdrag (§ 15). Det er bankens kvote, ikke din rettighet. Les mer om fleksibilitetskvoten.

Finanstilsynets kvartalsrapport for andre kvartal 2026 viser at 2,3 % av forbrukslånene avvek fra ett eller flere krav. Andelen har over tid ligget i overkant av 2 %. Kravene er altså for de aller fleste lån slik de står i forskriften.

Hva kravene ikke gir deg

Du har ikke krav på lån selv om du oppfyller alt over. Du har heller ikke krav på begrunnelse hvis svaret er nei. Ved avslag etter automatisk behandling skal banken varsle deg uten ugrunnet opphold, og hvis avslaget bygger på et databasesøk, skal du få vite resultatet av søket og hvilken database som ble brukt. Utover det trenger ikke banken å begrunne (finansavtaleloven § 5-3 tredje og fjerde ledd).

Banken har heller ikke noen plikt til å fraråde deg lånet. Den har en plikt til å avslå når det ikke er sannsynlig at du kan betale. Det er forskjellen mellom en bank og en lånemegler: lånemeglere har frarådingsplikt (finansavtaleloven § 3-58), banker har avslagsplikt.

Hvis du får avslag

Et avslag betyr at banken har vurdert at lånet ikke passer med økonomien din slik den ser ut i registrene. Det er sjelden lurt å søke samme beløp hos neste långiver. Les heller hva du kan gjøre etter et avslag. Sliter du med regninger og gjeld fra før, kan du ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39. Tjenesten er gratis. Kontaktinformasjon finner du i registeret over offentlige organer.