Lånesvindel
Lånesvindel: 6 tegn på at lånetilbudet er falskt
Et ekte lån koster deg ingenting før avtalen er signert og pengene er utbetalt. Her er de seks tegnene som avslører et falskt tilbud, hvordan du sjekker en långiver, og hva du gjør hvis du allerede har betalt.
Sjekk at långiveren har tillatelse fra Finanstilsynet
Banker, finansieringsforetak og låneformidlere som retter seg mot forbrukere, må ha tillatelse. Slik slår du opp foretaket, forstår hva registeret viser, og vet hva som gjelder for utenlandske banker.
«Betal gebyret først»: slik virker forskuddssvindelen
Du får vite at lånet er innvilget, men må først betale et beløp. Pengene forsvinner, og lånet kommer aldri. Slik kjenner du igjen svindelen og vet hva som er et ekte gebyr.
Låne penger på Facebook: Finanstilsynet advarer
Finanstilsynet har stanset flere Facebook-sider som formidlet lån mellom forbrukere, og advarer mot å ta opp lån av ukjente i sosiale medier. Her er hva du mister, og hva du kan gjøre i stedet.
«Garantert lån» og «alle får lån» finnes ikke
Loven krever at långiveren vurderer om du tåler lånet, og forbyr kreditt hvis du ikke gjør det. Derfor kan ingen love «garantert lån». Her er hva som ligger bak slike løfter.
Lån fra utenlandske nettsider: hva norsk lov beskytter
Utenlandske banker kan lovlig låne ut til nordmenn, men bare med tillatelse. Her er forskjellen på filial, grensekryssende virksomhet og foretak uten tillatelse, og hva som skjer med rettighetene dine.
Lån i ditt navn: slik gjør du hvis noen har tatt det opp
Du skylder ikke nødvendigvis noe bare fordi lånet står i ditt navn. Her er stegene i rekkefølge, hva Finansklagenemnda har sagt om BankID-misbruk, og en brevmal til långiveren.
BankID-svindel og lån: slik beskytter du deg
Med BankID kan en svindler ta opp lån i ditt navn eller få deg til å godkjenne en betaling. Her er mønstrene, de første stegene hvis det har skjedd, og hva loven sier om hvem som bærer tapet.
Gjeldsregisteret og kredittsjekk
Gjeldsregisteret: viser usikret gjeld, og du ser det gratis
Gjeldsregisteret samler usikret gjeld fra bankene på ett sted, og långivere slår opp i det når du søker. Her er hva som står der, hva som ikke gjør det, og hvordan du ser det selv.
Gjeldsregisteret.com er riktig adresse – .no sender deg dit
Gjeldsregisteret har én nettadresse, gjeldsregisteret.com, og du logger inn gratis med BankID. Her er forvekslingene folk gjør, og hvordan du unngår å havne på feil side.
Når oppdateres Gjeldsregisteret? «Uten ugrunnet opphold»
Det finnes ingen fast oppdateringsdag. Bankene skal melde endringer uten ugrunnet opphold, men loven oppgir ingen frist i timer eller dager. Her er hva det betyr for deg som har betalt ned lån eller sagt opp kort.
Kredittsjekk deg selv gratis: slik ser du alt registrert
Ingen enkelt tjeneste viser alt. Gjeldsregistre viser lån og kort, mens kredittopplysningsbyråene viser anmerkninger, score og hvem som har sjekket deg. Her er rekkefølgen, og hva du gjør med det du finner.
Gjenpartsbrevet viser hvem som har kredittsjekket deg
Når en långiver kredittsjekker deg, skal du få en kopi av det som ble utlevert, gratis og samtidig. Her er hva brevet viser, når det uteblir, og hva du gjør hvis du ikke kjenner igjen avsenderen.
Kredittscore: hva som trekker ned og hva som hjelper
Ingen publiserer formelen, men du kan kreve en forklaring på scoren din. Her er hva som er kjent om hva som går inn, hva som skal være utenfor, og de grepene som faktisk er i din hånd.
Kredittsperre: gratis, men du må sette den hos hvert byrå
Kredittsperre er en rett du har etter kredittopplysningsloven, og den skal være gratis. Den må settes hos hvert kredittopplysningsbyrå, og den har unntak. Her er hva den gjør, og hva du gjør etterpå.
Før du søker
Ryddeliste før lånesøknaden: ti ting å ordne først
Det du gjør før søknaden, avgjør mer enn selve søknaden. Her er ti punkter, i rekkefølge, fra spørsmålet om du bør låne til hvordan du fyller ut skjemaet.
Søke lån flere steder: sjekkene skal ikke senke scoren
Loven forbyr at tidligere kredittsjekker brukes mot deg i kredittscoren. Risikoen ved å søke bredt ligger et annet sted: i lånene du kan ende opp med.
Sperre pengespill i banken: pliktene og det du kan gjøre selv
Banker har plikt til å stanse betalinger til spill uten norsk tillatelse. En sperre du setter på deg selv, er noe annet, og her er hva som faktisk finnes.
Lånesøknad: banken kan kreve det nødvendige, ikke mer
Långiveren skal vite nok til å vurdere om du tåler lånet, men loven setter en grense for hva den kan be deg om. Her er hva som er nødvendig, hva den henter selv, og hva du kan gjøre.
Flere artikler
Kan jeg få lån uten kredittsjekk?
Nei, norske långivere må kredittvurdere deg (finansavtaleloven § 5-2). Hva kredittsjekken ser på, og hva du kan gjøre hvis du får avslag.