Et kredittkort er gratis bare så lenge hele saldoen betales hver måned. Her er hva som skjer når den ikke blir det, og hvordan du kommer ut av kortgjelden.
Denne bolken i kredittkort og rammekreditt samler 5 artikler om rammekreditt og kontokreditt: Rammekreditt, kontokreditt og rammelån: forskjellen forklart; Kontokreditt hos Klarna, Svea og Resurs: hva du sa ja til; Si opp rammekreditt: gratis og med høyst én måneds frist; Rammelån på bolig: maks 60 % av boligverdien; Overtrekk på brukskontoen: kreditt du ikke visste du hadde. Les først «Rammekreditt, kontokreditt og rammelån: forskjellen forklart».
Artiklene i denne bolken
Rammekreditt, kontokreditt og rammelån: forskjellen forklart
Rammekreditt, kontokreditt og rammelån bygger på samme idé: en grense du kan bruke av. Forskjellen ligger i hvem som gir den, hva du stiller som sikkerhet, og hvordan den vises i registrene.
Kontokreditt hos Klarna, Svea og Resurs: hva du sa ja til
Når du velger delbetaling eller faktura i en butikk, kan du ha opprettet en kredittkonto. Her er hva den er, hva loven krever, og hvordan du finner ut hva du har.
Si opp rammekreditt: gratis og med høyst én måneds frist
En ramme du ikke bruker, teller likevel som gjeld hos neste långiver. Du kan si den opp når som helst. Her er trinnene, og hvordan du ser at den faktisk er fjernet.
Rammelån på bolig: maks 60 % av boligverdien
Rammelån og fleksilån gir lav rente og ingen avdragsplikt, fordi boligen er pant. Det er også fellen: gjelden synker ikke av seg selv, og ved mislighold er det boligen du kan miste.
Overtrekk på brukskontoen: kreditt du ikke visste du hadde
Overtrekk er kreditt, også når du ikke har søkt om den. Her er reglene for avtalt og uavtalt overtrekk, hva det kan koste, og hva du bør gjøre hvis kontoen står i minus.