Si opp rammekreditt: gratis og med høyst én måneds frist

Du kan si opp en rammekreditt når som helst. Oppsigelsesfristen kan høyst være én måned, långiveren kan ikke ta gebyr for oppsigelsen, og har du betalt årsgebyr på forhånd, har du krav på en forholdsmessig del tilbake (finansavtaleloven §§ 5-13 og 5-10). Det eneste som ikke forsvinner med oppsigelsen, er saldoen. Den skal betales etter vanlige regler.

Grunnen til å gjøre det er enkel. En ramme du ikke bruker, står i Gjeldsregisteret som gjeld, og en bank som vurderer deg senere, regner med at du kan trekke hele rammen. Rammer du ikke trenger, kan koste deg et lavere lånebeløp eller et avslag.

Hva sier loven om oppsigelse?

Finansavtaleloven § 5-13 gir kunden rett til å si opp en kredittavtale «til enhver tid». Det kan avtales en oppsigelsesfrist, men for forbrukere kan den ikke være lengre enn én måned. Frem til du har betalt tilbake, skal du fortsette å betale avdrag, renter og andre kostnader etter avtalen. Långiveren kan kreve tilbakebetaling tidligst fra det tidspunktet oppsigelsen gjelder fra. Skyldig beløp betales tilbake etter reglene i §§ 2-9 og 2-10: du kan når som helst innfri helt eller delvis, men må betale renter og kostnader til og med betalingsdagen.

Paragrafen sier ikke noe om hvordan oppsigelsen skal gis. Se avtalevilkårene, og velg en form du kan dokumentere, for eksempel en melding i innloggingen eller en e-post du beholder.

Hvorfor teller en ubrukt ramme?

Gjeldsregisteret er bygget for å vise både gjeld og ubenyttet kredittramme som ikke er sikret med panterett (gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d). For rammekreditt viser det kredittgrense, saldo og rente. Opplysningene slettes først når gjelden er innfridd og kredittrammen er avviklet (§ 15). Et kort du har betalt ned til null, men aldri sagt opp, står derfor fortsatt med full ramme.

Når en bank vurderer en forbrukslånssøknad, skal den etter utlånsforskriften § 5 annet ledd legge full utnyttelse av samlede rammer til grunn. Har du tre kort med 25 000 kr i ramme hver, regnes 75 000 kr som gjeld, selv om saldoen er null. Sier du opp to av dem, er det 25 000 kr. Forskjellen er 50 000 kr i gjeldsgrunnlaget.

Stresstesten gjør forskjellen synlig i kroner. Banken skal vurdere om du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, og aldri legge til grunn lavere rente enn 7 % (§ 5 første ledd). Har kortene 22 % rente, blir det 25 %. Renten alene på tre fulle rammer à 25 000 kr blir da 18 750 kr i året, eller rundt 1 560 kr i måneden. Med bare ett kort igjen er det 6 250 kr i året, rundt 520 kr i måneden. Det er regnestykket banken ser, uansett om du aldri bruker rammen. Les mer i artikkelen om ubrukt kredittramme i Gjeldsregisteret, og se kredittyterens perspektiv i hvordan forbrukslån og kredittrammer påvirker boliglånssøknaden.

Slik gjør du det, steg for steg

1. Finn rammene dine. Be om innsyn i Gjeldsregisteret. Innsynet er gratis for den opplysningene gjelder (gjeldsinformasjonsloven § 14), og du ser kredittgrense, saldo og kredittyter for hver ramme.
2. Velg hva som skal bort. Behold ett kort hvis du trenger det, for eksempel for depositum ved leiebil. Alt annet er kandidater til oppsigelse.
3. Sjekk saldoen. Er den null, er saken enkel. Står det noe på kortet, må det betales etter avtalen eller innfris før oppsigelsen gir mening.
4. Si opp, og beholde beviset. Bruk fremgangsmåten i vilkårene. Be om skriftlig bekreftelse på at avtalen er avsluttet, fra hvilken dato, og hva som skjer med et eventuelt årsgebyr.
5. Kast kortet og slett appen. Det hindrer at noen bruker et kort du tror er avsluttet.
6. Kontroller i registeret. Nye lån, rammer og endringer skal gjøres tilgjengelige «uten ugrunnet opphold» (gjeldsinformasjonsforskriften § 4). Sjekk innsynet noen uker etter at rammen er avsluttet. Er den fortsatt der, ta kontakt med kredittyteren. Feil rettes hos långiveren, ikke hos registeret.

Hva hvis kortet har saldo?

Oppsigelsen sletter ikke gjelden. Du skylder det du har brukt, og avtalen gjelder frem til du har betalt, men du kan ikke bruke mer. Har du flere kort med saldo, kan det lønne seg å betale ned det med høyest rente først. Se tre metoder for å bli kvitt kredittkortgjeld. Kredittstyring.no har en gjennomgang av hva som skjer med gjelden når du sier opp et kort med saldo.

Refinansiering: rammene skal bort

Tar du opp et nytt lån for å samle gjeld, har Finanstilsynet sagt at finansforetaket skal utbetale lånet til kreditorene, ikke til deg, og innhente bekreftelse på at innfridde kontoer og rammekreditter avsluttes. Hvis banken ikke krever det, kan du selv bestemme at rammene sies opp. Ellers kan de bli brukt opp igjen, og da sitter du med både det nye lånet og ny kortgjeld. Les mer i artikkelen om å bryte sirkelen etter refinansiering.

Når långiveren ikke gjør det du ber om

Långiveren kan ikke kreve gebyr for oppsigelsen. Får du ikke bekreftelse, eller blir rammen stående i registeret uten forklaring, kan du klage skriftlig til kredittyteren. Hjelper ikke det, kan du ta saken til Finansklagenemnda. Se slik bruker du Finansklagenemnda.

Hvor mange kort trenger du?

Det finnes ikke et riktig antall, men hver ramme koster noe i form av lånekapasitet, og hvert kort er en mulighet til å bruke mer enn du hadde tenkt. Spør deg selv hva hvert kort brukes til. Er svaret «ingenting», er det en kandidat til oppsigelse. Hvor mange kort du bør ha, er tema i en egen artikkel, hvor mange kredittkort bør man ha. Du finner den samlede oversikten over rammekreditt, kontokreditt og rammelån i pilaren om forskjellen.