Rentefri periode: dagen du handler avgjør hvor lenge

Den rentefrie perioden er tiden fra du handler til fakturaen forfaller, og den er kortere eller lengre etter hvilken dag du bruker kortet. En stor norsk bank forklarer det slik: med forfallsdato den 15. og faktura ca. 15 dager før forfall får du 45 rentefrie dager hvis du handler dagen etter at fakturaen er laget, og bare 15 dager hvis du handler dagen før. «Inntil 45 dager» betyr altså «45 dager på sitt beste».

Kjenner du fakturadatoen og forfallsdatoen din, kan du regne ut dagene selv. Det er dagene som avgjør om en stor regning blir gratis eller får en kostnad, og det går an å planlegge kjøpene deretter.

Slik er den rentefrie perioden bygget opp

Perioden har to deler som legges sammen:

1. Resten av fakturaperioden. Alt du kjøper mellom to fakturadatoer, havner på samme faktura. Handler du tidlig i perioden, har du nesten en hel måned til fakturaen lages.
2. Tiden fra faktura til forfall. I bankens eksempel er det ca. 15 dager.

Lengst mulig periode er en hel fakturaperiode, om lag 30 dager, pluss tiden fra faktura til forfall. Med 15 dager til forfall blir det 45. Med 20 dager blir det 50. Det er derfor tallet i reklame varierer fra kort til kort. Det er et tak, og ikke en garanti.

Eksempel: kjøp 1., 10., 20. og 31. januar

Tabellen bruker bankens opplegg: fakturaen lages ved månedsslutt, og forfall er den 15. neste måned. Datoene er eksempler, og din faktura følger din avtale.

Kjøpsdato	Fakturaen lages	Forfall	Rentefrie dager
1. januar	31. januar	15. februar	45
10. januar	31. januar	15. februar	36
20. januar	31. januar	15. februar	26
31. januar	31. januar	15. februar	15

Gjennomsnittet for en jevn bruk gjennom måneden blir omtrent 30 dager. Vil du ha mest ut av den, planlegger du de store kjøpene rett etter fakturadatoen. Måneden spiller også inn: handler du 1. februar og forfaller den 15. mars, er det 42 dager, for februar er kortere enn januar.

Hva hvis du bare betaler deler av fakturaen?

Da begynner renten å løpe på det du ikke betaler, og her er avtalene ikke like. Bankens kortside sier at du slipper renter hvis du betaler hele beløpet, men det står ikke der hvordan renten regnes hvis du bare betaler deler. Svaret finner du i vilkårene. Det er to hovedmåter å regne på, og forskjellen kan bli stor.

Tenk at du handler for 8 000 kr den 10. januar. Fakturaen forfaller 15. februar, 36 dager senere. Du betaler 4 000 kr ved forfall og resten 30 dager etter det. Renten er 22,7 %, SSBs snitt for kort der det betales rente (eksempel).

Slik regnes renten	Utregning	Rente
Kun på det du ikke betaler, fra forfall	4 000 kr i 30 dager	75 kr
På hele beløpet fra kjøpsdagen, og så på resten	8 000 kr i 36 dager (179 kr) + 4 000 kr i 30 dager (75 kr)	254 kr

Samme faktura og samme forsinkelse gir 75 eller 254 kr, alt etter hvordan avtalen regner. Vil du være trygg, betal hele beløpet. Kan du ikke det, bør du vite hvilken modell kortet ditt bruker før du lar noe stå. Det er også viktig å huske at rentefrihet ikke gjelder for alt du gjør med kortet. Bankens kortside sier at renter påløper fra dagen du overfører penger fra kortet til en konto, og kontantuttak har sin egen prisliste, som artikkelen om kontantuttak viser.

Slik får du mest ut av perioden

1. Finn fakturadato og forfallsdato. De står på fakturaen og i appen eller nettbanken.
2. Legg store kjøp rett etter fakturadatoen. Da får du lengst mulig tid.
3. Velg forfallsdato etter lønningsdagen, hvis banken tillater det. I bankens eksempel er forfallsdatoen et valg. Ligger forfall like etter lønn, er det lett å betale hele beløpet.
4. Betal hele fakturaen innen forfall. Sjekk i vilkårene når en betaling regnes som mottatt, så en sen overføring ikke ødelegger rentefriheten.
5. Sjekk gebyrene. Rentefri periode er ikke det samme som gratis. Årsgebyr og fakturagebyr kommer i tillegg, og det er derfor kortet kan koste penger selv om du aldri betaler en krone i rente.

Betyr 50 dager noe annet enn 45?

Nei, mekanismen er den samme. Det som er annerledes, er avstanden mellom fakturadato og forfall, og den bestemmer kortutstederen i avtalen. Ingen lov sier at perioden skal være 45 eller 50 dager, og lengden kan endres. Endringer i vilkår til skade for kunden kan tidligst settes i verk to måneder etter varsel, og forslag om endring av renter og gebyrer skal begrunnes (finansavtaleloven § 3-13). Har du valgt kortet på grunn av antall dager, er det lurt å lese varslene som kommer.

Rentefri periode regnes ikke som en tilleggsfordel etter markedsføringsreglene. Fordeler som bare gjelder kredittkostnadene, er unntatt reglene om tilleggsfordeler i finansavtaleforskriften § 3-3. Kortutstederen kan derfor reklamere med den, men reklamen må uansett inneholde det representative eksempelet med effektiv rente (§ 3-4). Hvordan det regnes, står i artikkelen om effektiv rente på kredittkort.

Skal du vurdere om kortet er et godt verktøy for deg i det hele tatt, kan kredittkort som kortlån hjelpe, og minimumsbeløp-fella forklarer hva som skjer hvis du velger å betale for lite. Gjeld.net har også en gjennomgang av rentefri periode og kontantuttak.