Forliksrådene

Dette hjelper Forliksrådene med

Forliksrådet er første instans i sivile tvister, også om pengekrav, inkasso og lån. Rådet megler mellom partene og kan avsi dom. Forliksklage kan sendes og besvares digitalt via politiets innlogging for namsfogd og forliksråd.

Når du bør ta kontakt

Når du har fått «pålegg om tilsvar» (en forliksklage mot deg) og må svare innen fristen, eller når du selv vil få avgjort en tvist om et pengekrav som ikke hører under en nemnd.

Dette gjør de ikke

Gir ikke juridisk rådgivning til én av partene. Driver ikke inn kravet selv – det gjør namsfogden etter dom eller forlik.

Forliksrådet er den laveste instansen for sivile saker i Norge og er både et meklingsorgan og en domstol. Rådet har tre medlemmer som kommunestyret velger for fire år av gangen, alle kommuner skal ha et forliksråd, politiet er sekretariat, og Statsforvalteren fører tilsyn. Rådet behandler bare sivile saker, aldri straffesaker.

Når er forliksrådet aktuelt i en lånesak?

Pengekrav, inkasso og lån kan behandles i forliksrådet. I praksis betyr det at en kreditor eller et inkassoselskap som ikke får betalt, kan ta ut forliksklage for å få en avgjørelse som kan tvangsinndrives. Du kan også selv klage inn en motpart, for eksempel om du mener en långiver skylder deg penger. Er motparten et foretak som er tilsluttet Finansklagenemnda, kan en tvist om lån i stedet gå dit. Les mer om forliksrådet og forbrukslån.

Slik går en forliksklage

Politiet oppfordrer klageren til å sende motparten et skriftlig varsel om kravet og grunnlaget for det før klagen leveres. Mangler varselet, kan det få betydning når rådet avgjør hvem som skal dekke sakskostnadene. Klagen kan sendes digitalt når klageren har motpartens fødselsnummer eller organisasjonsnummer, ellers må den sendes per post.

Når rådet mottar klagen, får du en kopi sammen med et «pålegg om tilsvar». I svaret skriver du om du er enig eller uenig i kravet, og hvorfor du er uenig. Fristen står i brevet. Svarer du ikke innen fristen, gir rådet normalt fraværsdom, og da blir du som regel dømt til å betale det klageren har krevd. Svaret kan leveres digitalt via politiets innlogging for namsfogd og forliksråd.

Hva koster det?

Behandlingen koster 2 071 kroner i rettsgebyr (1,54 ganger rettsgebyret på 1 345 kroner i 2026). Det er klageren som betaler, og Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten sender fakturaen etter at saken er avsluttet. Vinner klageren, kan beløpet kreves dekket av motparten. Politiets sider oppgir ingen pris for selve tilsvaret.

Møtet og resultatet

Hvis den innklagede har svart og er uenig, kan rådet kalle partene inn til et rettsmøte. Møtet er mindre formelt enn i tingretten. Klageren får ordet først, og deretter forsøker rådsmedlemmene å hjelpe partene til å bli enige. Lykkes det, ender saken med et forlik. Ellers kan rådet avsi dom, eller innstille saken hvis en av partene ikke samtykker til dom. Da kan saken gå videre til tingretten.

En fraværsdom kan behandles på nytt i forliksrådet (oppfriskning). Fristen er én måned fra fraværsdommen ble gjort kjent for deg, og det koster 672 kroner i rettsgebyr. En dom kan også overprøves gjennom søksmål til tingretten, med én måneds frist fra dommen ble kjent for partene.

Hva forliksrådet ikke gjør

Rådet gir ikke juridisk rådgivning til noen av partene, og det driver ikke inn kravet. Etter dom eller forlik er det namsfogden som tar utlegg, og en dom gir kreditor ti års foreldelsesfrist. Trenger du hjelp til å avgjøre om kravet er riktig eller hva du skal svare, finnes gratis hjelp med gjeld.