Studielån: usikret, men rentefritt i studietiden

Ja, et studielån er et usikret lån. Lånekassen skriver at studielån gis «uten sikkerhet i bolig eller annen verdi». Likevel er det kjøpt på helt andre vilkår enn et forbrukslån: lånet er rentefritt så lenge du får lån eller stipend til fulltidsutdanning, renten er omtrent som på et vanlig boliglån, og vanlig nedbetalingstid er 20 år. Studielånet er derfor et godt eksempel på at «usikret» ikke betyr «dyrt». Det avhenger av hvem som låner ut, og hva lånet er til for.

Er studielån forbruksgjeld?

«Forbruksgjeld» er ikke et lovbegrep. Den vanlige bruken peker på usikret gjeld som kredittkort og forbrukslån. Studielån er usikret, men det er hovedsakelig et utdanningslån fra en statlig institusjon, og det er derfor mer treffende å kalle det et lån med egne regler. Det som er sikkert, er at studielånet teller som gjeld når en bank vurderer deg. Utlånsforskriften § 6 sier at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger årsinntekten, og i regnestykket telles alt med, også studielån, billån og fulle kredittkortrammer.

Studielån og forbrukslån i en tabell

	Studielån (Lånekassen)	Forbrukslån
Sikkerhet	Ingen	Ingen
Rente i studietiden	Rentefritt så lenge du får lån/stipend til fulltidsutdanning	Rente fra første dag
Rentenivå	Flytende 4,707 % fra 1. november 2026, omtrent på nivå med boliglån	Finansportalen 19.8.2026: median effektiv rente 16,97 % (50 000 kr, fem år)
Nedbetaling	Vanlig 20 år	Høyst 5 år (utlånsforskriften § 13)
Betalingsutsettelse	Kan utsettes inntil 36 ganger, til sammen tre år	Avtales med banken
Ved dødsfall	Lånet slettes	Behandles i dødsboet
Gjeldsforsikring	Inkludert ved uførhet eller død	Kan tilbys som tilleggstjeneste mot betaling
Omgjøring til stipend	Inntil 40 % kan gjøres om til stipend (høyere utdanning)	Nei

Opplysningene om studielån er hentet fra Lånekassens sider om studielån, renter og tilbakebetaling. Sammenligningen er ment å vise nivåene, ikke å si at du kan velge det ene eller det andre: studielån gis til utdanning.

Hva bestemmer renten på studielånet?

Studielånsrenten er knyttet til boligrentene. Lånekassen oppgir at både flytende og fast rente settes ut fra gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene i markedet, minus 0,15 prosentpoeng. Den flytende renten endres seks ganger i året. Den ble 4,602 % fra 1. september 2026 og 4,707 % fra 1. november 2026, en økning på 0,105 prosentpoeng.

Alle nye tilbakebetalere får flytende rente. Du kan søke om fast rente i 3, 5 eller 10 år. Det må du selv be om. Renten begynner å løpe fra dagen etter at du ikke lenger får støtte til fulltidsutdanning, og det er en betalingsfri, men ikke rentefri, periode på omtrent sju måneder før første regning.

Regnestykket: 300 000 kroner

Lånekassen oppgir at du kan regne med en total gjeld på cirka 310 000 kr etter tre år med basislån når 40 % er gjort om til stipend. Her regnes det med 300 000 kr. Eksemplene er illustrasjoner uten gebyrer, og 300 000 kr er et høyt beløp for et forbrukslån.

Lån på 300 000 kr	Per måned	Renter i alt
Studielån, 20 år, 4,707 %	ca. 1 916 kr	ca. 159 700 kr
Forbrukslån, 5 år, 16,97 %	ca. 7 260 kr	ca. 135 600 kr
Forbrukslån, 20 år, 16,97 % (ikke tillatt for forbrukslån)	ca. 4 124 kr	ca. 689 700 kr

Tallene viser hvorfor studielånet er billig: på 20 år betaler du ca. 160 000 kr i renter. Med samme løpetid, men forbrukslånsrente, ville du betalt over fire ganger så mye. Forbrukslån må etter forskriften nedbetales på fem år, og da blir månedsbeløpet omtrent fire ganger så høyt som studielånets. Du kan lage din egen plan i kalkulatoren for nedbetalingsplan.

Skal du betale ned studielånet med et forbrukslån?

Svaret er nesten alltid nei. Studielånet har lav rente og ordninger du mister om du innfrir det med et annet lån. Du kan også betale ekstra direkte til Lånekassen når du ønsker det, og Lånekassen skriver at du kan endre betalingsplanen til å betale mer hver måned. Å sette opp et dyrt lån for å bli kvitt et billig er en vanlig feil. Det er også en av grunnene til at forbrukslån som student sjelden er en god idé.

Hva studielånet viser om sikret og usikret

Pris følger ikke bare av om lånet har pant. Studielånet er det klareste eksempelet. Bak lånet står en statlig långiver, og lånet har lav rente uten pant. Det har også ordninger som gjør det lettere å komme gjennom en trang periode: betalingsfri periode, utsettelse, rentesletting og sletting ved dødsfall. Et forbrukslån fra en bank har ingen av delene. Da blir det prisen som må bære risikoen. Poenget er ikke at det ene er godt og det andre ondt, men at hvem som låner ut, hvorfor og på hvilke vilkår, avgjør like mye som panten.

Hva hvis du ikke klarer å betale?

Lånekassen har egne ordninger for deg som får vanskeligheter. Alle kan utsette betalingen av regningene inntil 36 ganger, tilsvarende tre år, i løpet av nedbetalingstiden. Er du ufør, syk eller har lav inntekt, kan du få slettet renter eller deler av lånet. Du må søke om utsettelse før forfall: Lånekassen opplyser om at purregebyrene er høyere enn de fleste steder.

Misligholdte studielån overføres til innkreving. Skatteetaten krever inn misligholdte studielån fra Lånekassen, og kan selv ta trekk i lønn og ytelser, utlegg og pant. Mer om det står i oversikten for Skatteetaten – betaling og innkreving, og Lånekassen har egen side i registeret. Står du i en vanskelig situasjon, kan Nav gi gratis økonomi- og gjeldsveiledning.

Mer om rammene rundt usikrede lån står i sikret eller usikret lån. Nettstedet gir generell informasjon. Regler og satser hos Lånekassen endres, så sjekk lanekassen.no før du bestemmer deg.