Kausjon: hva du hefter for når du sikrer andres lån

Kausjon betyr at du lover banken å betale en annens lån hvis låntakeren ikke gjør det. Du får ingen penger selv, men hefter for gjelden. Finansavtaleloven kapittel 6 regulerer kausjon overfor kredittyter, og den gir deg som forbruker flere rettigheter: banken må vurdere om du tåler ansvaret, den må varsle deg ved mislighold, og kravet kan ikke rettes mot deg før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren.

Det er likevel ingen bagatell. Går det galt, kan du bli krevd for hele det skyldige beløpet. Denne siden går gjennom reglene steg for steg og viser hva det kan bety i kroner.

Kausjonist og medlåntaker er ikke det samme

En medlåntaker (samskyldner) har tatt opp lånet sammen med en annen. Kredittavtalen skal angi hvor stor del av det skyldige beløpet banken kan kreve fra hver enkelt (fal § 5-17), og banken kan rette kravet mot medlåntakeren etter avtalen. En kausjonist er en reserve: kravet kommer etter at banken har prøvd låntakeren. Reglene for medlåntaker står i kapittel 5, og for kausjon i kapittel 6.

Forskjellen i praksis er størst på tidspunktet. Medlåntakeren hefter fra første dag og skal varsles om mislighold (§ 5-18). Kausjonisten hefter først etter at banken har gjennomført de skrittene loven krever (§ 6-10). Skal du bli kausjonist, bør du vite hvilket av de to du faktisk signerer. Det står i avtalen, ikke i hva du og låntakeren tror. Se også medlåntaker og kausjonist på forbrukslån.

Hva må banken gjøre før du kausjonerer?

Finansavtaleloven § 6-1 stiller tre krav til kredittyteren før en kausjonsavtale inngås med en forbruker:

1. Forklaring. Banken skal gi tilstrekkelige og tilpassede forklaringer etter reglene i § 5-1.
2. Kredittvurdering av deg. Banken skal foreta en grundig vurdering av din kredittevne etter § 5-2, og resultatet skal formidles til deg før avtalen inngås.
3. Avslagsplikt. Banken kan inngå avtalen bare hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne. Det kan ikke begrunnes utelukkende med at verdien av sikkerhet som stilles, overstiger kausjonsansvaret.

Du skal også opplyses om at dersom du bevisst holder tilbake eller forfalsker opplysninger, kan banken heve avtalen. Vil banken at kausjonen skal gjelde eldre gjeld, må den foreta en ny kredittvurdering av låntakeren og formidle resultatet til deg før du signerer.

Når kan banken kreve deg for pengene?

Banken kan ikke rette krav mot kausjonisten før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren for å få tvangsgrunnlag (§ 6-10 første ledd). Har banken tvangsgrunnlag, kan kravet rettes mot deg når det er begjært utlegg mot låntakeren. Har låntakeren stilt sikkerhet, for eksempel pant i bolig, kan kravet rettes mot deg først tre måneder etter at banken har begjært tvangsdekning i sikkerheten. Ved konkurs hos låntakeren kan banken kreve deg straks. Ved gjeldsordning åpner det seg for krav når gjeldsforhandlingsperioden er utløpt.

Når vilkårene er oppfylt, kan banken sende skriftlig påkrav. Kausjonsansvaret forfaller til betaling 14 dager etter at påkravet er kommet frem (§ 6-10 sjette ledd).

Du skal varsles underveis

Banken har en rekke varslingsplikter overfor deg som kausjonist:

• Skriftlig varsel om mislighold senest tre måneder etter at det inntraff. Varselet kan unnlates ved forbigående mislighold, som er mislighold på høyst to måneder (§ 6-3 første ledd).
• Skriftlig varsel hver gang det avtales betalingsutsettelse over tre måneder.
• Varsel uten ugrunnet opphold når låntakeren dør, når det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, eller når låntakeren har søkt om gjeldsordning (§ 6-3 fjerde ledd).
• Varsel hvis sikkerhet som var forutsatt, ikke stilles eller faller bort (§ 6-2).

Du kan også når som helst kreve opplysninger om hvor mye du hefter for, hvilken rente og hvilke kostnader som gjelder, og hva banken har funnet ut om låntakerens betalingsevne (§ 6-4). Det er en rett mange glemmer å bruke. En kausjonist som ikke hører noe, vet ikke nødvendigvis at lånet er misligholdt.

Hva kan du bli krevd for?

Svaret er ikke «alt». Loven setter grenser.

• Endringer til din skade. Endring av kredittavtalen til skade for kausjonisten har ingen virkning, med unntak av rentesatser, gebyrer og andre kredittkostnader som banken har rett til å endre overfor låntakeren (§ 6-5).
• Forsinkelsesrente. Du svarer ikke for særlige forsinkelsesrenter som følger av låntakerens mislighold, før kausjonsansvaret er forfalt (§ 6-11).
• Inndrivingskostnader. Du svarer for rettsgebyr og vanlige inndrivingskostnader bare hvis du var varslet på forhånd. Andre kostnader krever ditt samtykke, som ikke kan gis før du er varslet om misligholdet (§ 6-12).
• Gjeldsforsikring. Utbetaler en gjeldsforsikring, reduseres ansvaret tilsvarende, og banken kan ikke kreve regress fra deg for utbetalingen (§ 6-8).

Et eksempel i kroner

Tenk deg en kausjon for et lån på 100 000 kr over fem år med 18 % nominell rente. Det er et regneeksempel, ikke et tilbud. Månedsbeløpet blir ca. 2 539 kr, og rentene i alt ca. 52 400 kr. Hele dette beløpet er det du i verste fall kan bli stående med, i tillegg til kostnader som er lovlig lagt på. Når låntakeren betaler, reduseres ansvaret ditt tilsvarende (§ 6-7 første ledd). Dersom banken gir betalingsutsettelse uten at du samtykker, reduseres ansvaret når det er gått seks måneder etter opprinnelig betalingstid (§ 6-7 annet ledd).

Hvor lenge varer kausjonen?

Ansvarstiden for kausjonen er begrenset til ti år fra avtalen ble inngått. For brukskontokreditt og lignende rammekreditt, og for kreditt uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt, er den begrenset til fem år (§ 6-7 fjerde ledd). Er lånet misligholdt før fristen, og banken har sendt varsel til deg i samsvar med § 6-3, faller ikke ansvaret bort. Begrensningene gjelder ikke realkausjon, altså når en tredjeperson stiller pant (§ 6-7 fjerde ledd). Hva pant er, går hva er pant gjennom.

Du kan innfri, og du kan kreve pengene tilbake

Har låntakeren misligholdt i ikke uvesentlig grad, eller det må antas at det vil skje, har du rett til å innfri kausjonsansvaret helt eller delvis (§ 6-9, «frigjøringstid»). Du må da varsle banken og låntakeren om når betalingen vil skje. Når du har innfridd, trer du etter alminnelige regler inn i kredittavtalen og i sikkerhetene banken har. Du kan dessuten kreve betaling av låntakeren i det omfang du hefter overfor banken (§ 6-13). Å kreve er en ting, å få er en annen: er låntakeren i betalingsproblemer, er det ofte ikke penger å hente. Er du i den situasjonen selv, finner du hjelp i gratis hjelp med gjeld.

Kausjon på boliglån

Kausjon brukes også når en bank ikke synes boligen gir nok sikkerhet alene. Utlånsforskriften § 8 åpner for at boligens verdi ved beregning av belåningsgrad kan suppleres med betryggende tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti. Banken har da fortsatt plikt til å vurdere kredittevnen din som kausjonist etter finansavtaleloven § 6-1. Vurder om du ville tålt å betale hele lånet selv. Det er det banken i prinsippet spør om.

Sjekkliste før du signerer

1. Be om utkast til avtalen i god tid, og les hva du hefter for: beløp, løpetid, og om det er kausjon eller medlåntaker.
2. Be om resultatet av kredittvurderingen som er gjort av deg.
3. Spør hva som skjer med ansvaret ditt hvis låntakeren får betalingsutsettelse.
4. Regn med at du kan bli krevd for hele beløpet. Hva har du råd til?
5. Vurder å snakke med en advokat. Du kan ha rett til fri rettshjelp.

Mer om forskjellen mellom sikret og usikret gjeld står i sikret eller usikret lån. Nettstedet gir generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.