Bli kvitt kredittkortgjeld: tre metoder, med regnestykke

Kredittkortgjelda går ned når du betaler et fast beløp hver måned som ikke krymper i takt med saldoen. Har du flere kort, er det nest viktigste å bestemme hvilket kort som får overskuddet. Et nytt og billigere lån kan hjelpe, men bare under bestemte vilkår, og det er den av de tre metodene som oftest slår feil.

Kredittkortgjeld er dyr gjeld. Ifølge SSB var gjennomsnittsrenten på kredittkortgjeld der det betales rente 22,7 % i 3. kvartal 2026. Regnestykkene under bygger på en gjeld på 45 000 kr og er eksempler, ikke tilbud fra noen utsteder. Renten er satt til 22,7 % nominell rente hele veien, uten nye kjøp og uten gebyrer på kortet.

Hvorfor kortgjelda sitter så fast

Med 22,7 % rente koster 45 000 kr omtrent 851 kr i renter den første måneden (45 000 × 22,7 % ÷ 12). Ligger samlet kredittramme over 30 000 kr, skal utstederen etter utlånsforskriften § 13 beregne minstebeløpet på nytt hver måned ut fra det du har brukt, slik at kreditten kan være nedbetalt på fem år som et serielån. Da blir avdraget mindre for hver måned, og gjelda nærmer seg null uten å nå dit så lenge du bare betaler minstebeløpet. Kort med samlet ramme under 30 000 kr faller utenfor forskriften (§ 3 annet ledd), og der kan minstebeløpet være satt enda lavere.

Regnestykket for minstebeløpet har en egen artikkel: minimumsbeløpet på kredittkortet og fella med regnestykket. Her handler det om hva du gjør i stedet.

Metode 1: Betal et fast beløp i stedet for minstebeløpet

Velg et månedlig beløp du klarer å holde, og betal det hver måned uansett hva fakturaen krever. Blir minstebeløpet en måned høyere enn ditt beløp, betaler du det høyeste. Slik ser det ut for 45 000 kr:

Fast beløp per måned	Tid til gjeldfri	Renter totalt
2 000 kr	30 måneder	14 180 kr
2 500 kr	23 måneder	10 537 kr
3 000 kr	18 måneder	8 429 kr

De ekstra 500 kr i måneden fra 2 000 til 2 500 kr sparer 3 643 kr i renter og sju måneder. Det er mye for et beløp som mange kan finne ved å kutte én utgift.

Regnestykket holder bare hvis kortet ligger i ro. Hvert nytt kjøp på kortet legger seg oppå saldoen og bryter planen. Bruk debetkort i hverdagen mens du betaler ned, og sett opp fast overføring på lønningsdagen så du slipper å velge på nytt hver måned. Hvordan den rentefrie perioden virker på kortet ditt når du har saldo stående, står i artikkelen om den rentefrie perioden. Egne tall kan du legge inn i kalkulatoren nedbetalingsplan.

Gjeld.net har en gjennomgang av hvorfor minstebeløpet aldri gjør deg gjeldfri, med eget regnestykke: slik blir du kvitt kredittkortgjelden.

Metode 2: Velg rekkefølge når du har flere kort

Har du gjeld på flere kort, betaler du minstebeløpet på alle og legger alt du har til overs på ett av dem. Spørsmålet er hvilket. Det finnes to etablerte rekkefølger:

• Skred: du tar kortet med høyest rente først. Det gir lavest renteutgift totalt.
• Snøball: du tar kortet med minst saldo først. Du blir ferdig med det første kortet tidligere, og det kan gjøre det lettere å holde ut.

Eksempel: kort A har 30 000 kr i gjeld til 24 % rente, kort B har 10 000 kr til 18 %. Du har 2 000 kr i måneden totalt og betaler 400 kr på det kortet som ikke er prioritert (antakelse for eksempelet).

Rekkefølge	Tid til gjeldfri	Renter totalt
Skred (kort A først)	26 måneder	10 463 kr
Snøball (kort B først)	26 måneder	11 288 kr

Forskjellen er 825 kr over to år. Det er ikke ingenting, men det er mindre enn det du sparer på å betale et høyere fast beløp. Velg den rekkefølgen du faktisk holder ut med. Det viktigste er at hele beløpet du har satt av, går til kortgjeld hver måned, også etter at det første kortet er betalt: da flytter du beløpet over til det neste.

Start med oversikten. Gjeldsregisteret viser usikret gjeld, kredittrammer og renten per kreditt, og innsynet er gratis for deg (gjeldsinformasjonsloven § 14). Les mer i Gjeldsregisteret forklart. Har du forbrukslån i tillegg til kortene, finnes den samme rekkefølgetenkningen for all usikret gjeld i betale ned forbruksgjeld.

Metode 3: Samle gjelda i ett billigere lån

Et samlelån kan gjøre kortgjelda billigere, men bare hvis renten og løpetiden til sammen gir lavere kostnad enn det du ville betalt på kortene. Det betyr at du må sammenligne i kroner, ikke ut fra månedsbeløpet.

Utlånsforskriften § 14 setter rammene for refinansiering av forbrukslån, og Finanstilsynet har veiledet om hvordan den skal brukes. Det nye lånet kan ikke være større enn gjelda det erstatter, og det skal ikke øke summen av renter, gebyrer og andre kostnader sammenlignet med å nedbetale den gamle gjelda. Banken skal regne over hele gjenværende løpetid. Pengene skal gå til kreditorene og ikke til deg, og banken skal innhente bekreftelse på at innfridde konti og rammekreditter avsluttes.

Regnestykke med samme gjeld på 45 000 kr. Samlelånet er et eksempel med 14 % nominell rente, 900 kr i etableringsgebyr og 40 kr i termingebyr:

Alternativ	Per måned	Tid	Renter og gebyrer
Kortet, fast 2 000 kr	2 000 kr	30 måneder	14 180 kr
Samlelån, 36 måneder	1 578 kr	36 måneder	12 708 kr
Kortet, fast 1 578 kr	1 578 kr	42 måneder	20 290 kr
Samlelån, 60 måneder	1 087 kr	60 måneder	21 124 kr

Tabellen viser tre ting. Med samme månedsbeløp (1 578 kr) er lånet 7 582 kr billigere enn kortet. Men kortet betalt med 2 000 kr i måneden koster bare 1 472 kr mer enn lånet over 36 måneder, og du er ferdig seks måneder tidligere. Og lånet over fem år, som ser billigst ut hver måned, koster mer enn kortet betalt raskt. Gevinsten ligger i å holde tempoet oppe, ikke i selve lånet.

To feller til. Du må søke, og utstederen skal kredittvurdere deg på nytt, slik at avslag er mulig. Og kortene står igjen med full ramme etter at de er betalt ned. Si dem opp, eller bruk dem ikke, ellers har du bare laget plass til ny gjeld. Se slik avslutter du en rammekreditt og regnestykket som viser om refinansiering lønner seg.

Når nedbetalingen ikke går opp

Klarer du ikke engang å komme opp på et fast beløp over minstebeløpet, er problemet ikke metoden. Da hjelper det sjelden å låne mer.