Hvor mange kredittkort bør du ha? Ett er nok for de fleste

Ett kredittkort holder for de fleste, og mange klarer seg uten. To kort kan gi mening hvis det ene er en reserve som ligger i skuffen. Tre eller flere gir sjelden noe du ikke får med to, men de koster: Hvert kort har en kredittramme, og den regnes som gjeld i øynene til neste bank du søker hos, selv om du aldri har brukt et øre av den.

Det finnes ingen lov som sier hvor mange kort du får ha. Det er den enkelte bank som avgjør om du får nytt kort, og den må vurdere kredittevnen din før den sier ja. Spørsmålet er derfor ikke hva du får lov til, men hva flere kort gjør med økonomien din.

Hvorfor et ubrukt kort ikke er gratis

Et kredittkort du ikke bruker, står likevel i Gjeldsregisteret med hele kredittgrensen. Registeret viser for kredittkort blant annet grensen, hvor mye som er brukt, og hvem som har utstedt kortet. Opplysningen forsvinner først når gjelden er innfridd og rammen er avviklet. Et kort med null i saldo, men 30 000 kr i ramme, står der med 30 000 kr til du sier det opp.

Det betyr noe fordi långivere henter disse opplysningene når du søker. Utlånsforskriften § 5 annet ledd sier at full utnyttelse av samlede rammer skal legges til grunn når banken vurderer om du tåler et forbrukslån. Les mer i artikkelen om hvorfor ubrukt kredittramme teller.

Et regnestykke med tre kort

Tenk deg tre kort med 30 000 kr i ramme hver. Til sammen er det 90 000 kr du kan bruke, og 90 000 kr banken regner med at du har brukt. Anta at kortene har 20 % nominell rente (et tenkt eksempel). Banken skal vurdere deg ved en renteøkning på 3 prosentpoeng, altså 23 %. Da er rentene på full ramme 20 700 kr i året, eller 1 725 kr i måneden, før du har betalt ned en krone.

Hvordan hver enkelt bank regner dette inn i sin vurdering, er ikke offentlig. Poenget er størrelsesordenen: tre kort du aldri bruker, kan spise en tydelig del av det månedlige handlingsrommet ditt på papiret og gi lavere lånebeløp eller avslag. Se også hvordan kredittrammer påvirker boliglånssøknaden.

Kortet kommer heller ikke uten at du har bedt om det. Et betalingsinstrument skal bare sendes til deg på forespørsel, med mindre det erstatter et tidligere kort (finansavtaleloven § 4-23 tredje ledd). Og skal rammen på et kort du har økes vesentlig, må utstederen foreta en ny kredittvurdering (§ 5-2 første ledd). Takker du ja til «høyere ramme» i en melding fra banken, har du altså bedt om mer kreditt, og det blir stående i registeret.

Hva gir ett, to og tre kort?

Antall	Det du får	Det du risikerer
Ett kort	Én regning, én forfallsdato, én ramme å holde oversikt over	Blir kortet sperret eller mistet, står du uten kreditt til du har fått nytt
To kort	Et reservekort hos en annen utsteder, for eksempel til reise eller når det første er sperret	To rammer i registeret, to forfallsdatoer og muligens to årsavgifter
Tre eller flere	Sjelden noe du ikke får med to	Stor samlet ramme, flere regninger å holde styr på, og purregebyr på 38 kr for hver du glemmer

Banken kan sperre kortet når vilkårene for sperring står i avtalen og det finnes objektivt begrunnede hensyn. Du skal da varsles skriftlig (finansavtaleloven § 5-15). Det er nettopp i slike situasjoner et reservekort har en funksjon.

Når kan to kort være fornuftig?

• Reserve. Ett kort i lommeboken og ett hjemme eller i et annet oppbevaringssted. Mister du det ene, har du fortsatt et betalingsmiddel. Les også om kredittkort på reise.
• Ulike formål. Noen vil ha ett kort til faste regninger og ett til kjøp der kortutstederen kan holdes ansvarlig. Det går fint så lenge begge betales i sin helhet.
• Debetkort til hverdagen. Har du debetkort til dagligvarer og kredittkort til større kjøp, trenger du neppe flere. Se kredittkort eller debetkort i hverdagen.

Har du kort bare fordi det fulgte med et tilbud om bonus eller rabatt, bør du regne på om fordelen er større enn kostnaden. Det gjør artikkelen om bonus og fordelsprogram.

Slik finner du ut hvor mange kort og hvor stor ramme du har

Logg inn på Gjeldsregisteret.com med BankID. Innsynet er gratis, og du ser alle kort og rammer som er registrert på deg, med utsteder. Gå gjennom listen og spør deg for hvert kort: Brukte jeg det de siste tolv månedene? Har jeg betalt årsavgift for det? Ville jeg savnet det?

Slik sier du opp kort du ikke trenger

1. Sjekk saldoen. Har kortet gjeld, må den betales etter avtalen også etter at du har sagt opp. Oppsigelsen fjerner rammen, ikke gjelden (finansavtaleloven § 5-13 annet ledd).
2. Si opp skriftlig. Du kan når som helst si opp en kredittavtale. Utstederen kan kreve en oppsigelsesfrist, men for forbrukere kan den ikke være lengre enn én måned (§ 5-13 første ledd).
3. Be om refusjon av årsavgift. Har du betalt årsavgift på forhånd, har du rett til en forholdsmessig del tilbake (§ 5-13 tredje ledd).
4. Betal ingen gebyr for å si opp. Utstederen kan ikke ta gebyr for oppsigelsen (§ 5-10 annet ledd bokstav c).
5. Sjekk Gjeldsregisteret etter noen uker. Når avtalen er avsluttet og gjelden betalt, skal kortet bort fra registeret.

Hva hvis du allerede har for mange kort med gjeld?

Har flere av kortene saldo som står og går med rente, er problemet ikke antallet kort, men gjelden. SSB oppgir gjennomsnittsrenten på kredittkortgjeld der det betales rente, til 22,7 % i 3. kvartal 2026. Les tre metoder for å bli kvitt kredittkortgjelda. Kommer du ikke i mål, kan du ringe Navs gratis økonomi- og gjeldsveiledning. Kontaktinformasjon finner du under gratis hjelp med gjeld.

Og får du avslag når du søker nytt kort, kan årsaken være nettopp de rammene du allerede har. Se de vanligste grunnene til avslag på kredittkort.