Lønner refinansiering seg? Bare når renten faller nok

Refinansiering lønner seg når tre ting stemmer samtidig: den nye renten er så mye lavere at den dekker etableringsgebyret og termingebyrene, nedbetalingstiden blir ikke lengre enn den du har i dag, og du låner ikke mer enn det du skylder. Svikter ett av punktene, ender du ofte med å betale mer enn om du hadde beholdt lånet.

Det betyr ikke at refinansiering er en dårlig idé. Har du 80 000 kr i forbrukslån til 18 % og kan flytte det til 12 %, sparer du titusenvis av kroner. Men for små rester, korte lån og «samlelån» med lang løpetid går regnestykket ofte motsatt vei. Det er derfor du bør regne i kroner, ikke i rente.

Hva må regnestykket måle?

Regnestykket må måle tre tall for dagens løsning og for det nye lånet: hva du betaler i måneden, hvor lenge du betaler, og hva du har betalt til sammen i renter og gebyrer når gjelda er borte. Det siste tallet avgjør. Månedsbeløpet alene lurer deg, fordi et lavere månedsbeløp nesten alltid betyr lengre tid og dermed flere renter.

Kostnadene som skal med på det nye lånet, er:

• etableringsgebyret, som du betaler uansett hvor kort tid du har lånet
• termingebyret hver måned
• rentene over hele løpetiden

Kostnadene på det gamle lånet som allerede er betalt, er borte uansett. Etableringsgebyret du betalte da du tok det, får du ikke tilbake om du refinansierer, og det skal derfor ikke telle med i sammenligningen. Det som teller, er det som gjenstår: renter og gebyrer frem til lånet er nedbetalt.

Eksempel: 80 000 kr flyttet fra 18 til 12 %

Tabellen bygger på det faste eksempelet for forbrukslån i trøbbel: 80 000 kr i restgjeld, 2 000 kr i månedlig betaling og 18 % nominell rente. Det nye lånet er et tenkt eksempel, ikke et tilbud: 12 % nominell rente, 900 kr i etableringsgebyr og 40 kr i termingebyr per måned. Det gamle lånet er regnet uten termingebyr.

Alternativ	Per måned	Tid	Renter	Gebyrer	Samlet kostnad
A: Beholder lånet (18 %)	2 000 kr	62 mnd	43 090 kr	0 kr	43 090 kr
B: Nytt lån, 12 %, 36 måneder	2 697 kr	36 mnd	15 657 kr	2 340 kr	17 997 kr
C: Nytt lån, 12 %, 60 måneder	1 820 kr	60 mnd	26 773 kr	3 300 kr	30 073 kr
D: Nytt lån, 12 %, du betaler fortsatt 2 000 kr	2 000 kr	53 mnd	23 322 kr	3 020 kr	26 342 kr

Alle tre refinansieringsvariantene er billigere enn å beholde lånet, fordi renten faller med seks prosentpoeng. Men se hvor mye de skiller seg fra hverandre. Alternativ B koster 18 000 kr, alternativ C 30 000 kr, og forskjellen på 12 000 kr kommer av én ting: C har lavere månedsbeløp og dermed 24 måneder lengre nedbetaling. Den effektive renten blir omtrent 14,7 % i B og 14,4 % i C, høyere enn 12 % fordi gebyrene regnes med.

Alternativ D er den enkleste lærdommen: Har du råd til å fortsette å betale 2 000 kr i måneden etter at renten er lavere, blir lånet borte ni måneder tidligere enn i A, og du sparer rundt 16 700 kr. Gevinsten ved refinansiering ligger ikke bare i renten, men i at du bestemmer deg for å betale like mye som før.

Hvor mye må renten falle for at det skal lønne seg?

For et lån på 50 000 til 80 000 kr med flere år igjen holder det ofte at renten faller to prosentpoeng. For små rester eller kort tid igjen må den falle mye mer, fordi etableringsgebyret på 900 kr da utgjør en stor del av lånet. Tabellen viser hvor mange prosentpoeng renten minst må falle for at det nye lånet ikke skal koste mer enn å beholde det gamle.

Restgjeld	12 måneder igjen	36 måneder igjen	60 måneder igjen
20 000 kr	12,3 poeng	6,7 poeng	5,2 poeng
50 000 kr	4,9 poeng	2,6 poeng	2,0 poeng
80 000 kr	3,0 poeng	1,6 poeng	1,3 poeng

Tallene er egne beregninger. De forutsetter at du i dag betaler 18 % nominell rente, at det nye lånet har samme nedbetalingstid som det gamle har igjen, og at gebyrene er 900 kr i etablering og 40 kr per måned. Betaler du 25 % i dag, eller får du ikke noe termingebyr, flytter terskelen seg, men mønsteret er det samme: jo mindre lån og jo kortere tid, desto mer må renten falle.

Hvor lav renten du kan få, avhenger av økonomien din. Ifølge Forbrukerrådets Finansportalen 19. august 2026 lå effektiv rente for 50 000 kr over fem år på 11,94 % for det billigste tilbudet, 16,97 % som median og 30,72 % for det dyreste, blant 153 tilbud. Å havne på nivå med de billigste er ikke gitt. Kredittkortgjeld er ofte dyrere: SSB målte 22,7 % på kort der det betales rente i tredje kvartal 2026.

Hva er hvert prosentpoeng verdt?

Hvis du fortsetter å betale 2 000 kr i måneden på de 80 000 kr, forteller tabellen hva den nye renten betyr i kroner og måneder. Gebyrene er de samme som over: 900 kr i etablering og 40 kr i måneden, som tas av de 2 000 kr.

Ny nominell rente	Tid til gjelda er borte	Renter og gebyrer til sammen	Spart mot å beholde lånet
18 % (beholder)	62 mnd	43 090 kr	0 kr
16 %	60 mnd	39 575 kr	3 515 kr
14 %	56 mnd	32 408 kr	10 682 kr
12 %	53 mnd	26 342 kr	16 748 kr
10 %	51 mnd	21 125 kr	21 965 kr

De to første prosentpoengene gir lite. Fra 18 til 16 % sparer du bare rundt 3 500 kr over fem år, fordi gebyrene tar en del av gevinsten, og den lille gevinsten forsvinner hvis du lar månedsbeløpet falle. De neste poengene gir mer, fordi rentebesparelsen vokser mens gebyrene står stille. Får du bare tilbud på 16 %, er det verdt å spørre seg om noen tusen kroner er verdt en ny kredittvurdering og et nytt lån.

Når spiser lengre løpetid opp gevinsten?

En lavere rente hjelper ikke hvis du låner like lenge til. Et eksempel: Du har 50 000 kr igjen på et lån til 15 % og betaler 1 800 kr i måneden. Da er lånet nedbetalt etter 35 måneder, og du betaler 11 800 kr i renter. Får du i stedet 13 % over 60 måneder, med samme gebyrer som over, synker månedsbeløpet til 1 138 kr. Det føles som en lettelse. Men samlet kostnad blir rundt 21 600 kr, nesten det dobbelte.

Dette er den vanligste måten refinansiering går galt på. Bankene reklamerer sjelden med totalkostnaden, men med «lavere månedsbeløp». Spør alltid etter beløpet i kroner for hele løpetiden, og sammenlign med det du har igjen på dagens lån.

Små rester og korte lån

Har du lite igjen, lønner det seg nesten aldri. Et eksempel: 10 000 kr igjen til 20 %, og du betaler 2 500 kr i måneden. Da er lånet borte på fem måneder, og du har betalt rundt 440 kr i renter. Et nytt lån til 12 % over fire måneder koster 250 kr i renter, men 900 kr i etablering og 160 kr i termingebyr kommer på toppen. Til sammen blir det rundt 1 310 kr, nesten tre ganger så mye som å betale ferdig.

Seks situasjoner: lønner det seg eller ikke?

Tabellen samler mønsteret fra eksemplene. Den erstatter ikke regnestykket ditt, men den viser hvilke situasjoner som oftest ender godt og dårlig.

Situasjon	Lønner det seg?	Hvorfor
Tre lån og et kort mellom 19 og 24 % samles til ett lån til rundt 13 % med samme nedbetalingstid	Ja, ofte	Rentefallet er stort nok til å dekke ett etableringsgebyr
80 000 kr til 18 % flyttes til 12 %, og du betaler like mye i måneden som før	Ja	Hele gevinsten blir spart, og lånet er borte tidligere
10 000 kr igjen, noen måneder å gå	Nei	Etableringsgebyret er større enn rentebesparelsen
Lavere rente, men dobbelt så lang nedbetalingstid	Som regel nei	Flere måneder betyr flere renter, selv om hver måned er billigere
Du vil låne litt ekstra i samme omgang	Ikke som refinansiering	Et større lån er nytt forbruk og faller utenfor § 14
Du har forfalte regninger eller inkasso	Sjelden	Problemet er budsjettet, ikke renten. Nav og avtale med kreditorene kommer først

Hva må stå i tilbudet før du signerer?

Før du inngår avtalen, skal du få et standardisert opplysningsskjema (finansavtaleloven § 3-35). Loven nevner refinansiering særskilt: Da skal banken bruke skjemaet i vedlegg III til forbrukerkredittdirektivet, eller gi opplysningene på en annen måte som er like tydelig. Uansett form bør du gå rett til disse punktene og sammenligne dem med regnestykket ditt:

• Totalbeløpet du skal betale tilbake. Det er summen av lånet, rentene og alle gebyrer. Trekk fra det du skylder i dag, og du ser om kostnaden faller.
• Antall terminer og beløp per termin. Her ser du om nedbetalingstiden er lengre enn den du har i dag.
• Etablerings- og termingebyr. Små månedlige gebyrer blir store over fem år.
• Effektiv rente. Den inkluderer gebyrene og er bedre å sammenligne enn nominell rente, men bare mellom lån av samme størrelse og med samme løpetid.
• Hvem pengene betales til. Be om at banken betaler direkte til kreditorene, så du vet at de gamle lånene faktisk blir innfridd.

Rentenivået akkurat nå

Norges Bank satte styringsrenten opp til 4,50 % fra 25. september 2026, og neste rentemøte er 5. november. Det gir to grunner til å regne nøye. For det første er rentetilbudene du får, påvirket av nivået. For det andre har forbrukslån normalt flytende rente, og banken kan sette den opp. En endring til skade for deg kan tidligst gjelde to måneder etter varsel (finansavtaleloven § 3-13), og du kan si opp lånet med inntil én måned frist uten gebyr (§§ 5-10 og 5-13). Betaler du ned raskt, er du mindre utsatt for renteøkninger. Det taler for å velge den korteste løpetiden du har råd til.

Hva loven og bankene krever

Refinansiering er ikke automatisk lettere å få enn et vanlig lån. Banken må kredittvurdere deg på nytt (finansavtaleloven § 5-2) og kan bare gi lånet hvis det er sannsynlig at du tåler det (§ 5-4). Loven sier at refinansiering kan vektlegges i vurderingen, men ikke at den erstatter den.

Utlånsforskriften § 14 gir en lettelse: Et forbrukslån kan erstatte et eller flere eksisterende lån selv om kravene til stresstest, gjeldsgrad og fem års nedbetaling ikke er oppfylt, så lenge det nye lånet ikke er større enn det du refinansierer, og ikke øker summen av renter, gebyrer og andre kostnader. Finanstilsynet skriver at banken da skal sammenligne kostnadene for hele gjenværende løpetid på de gamle lånene med hele løpetiden på det nye. Lånet skal dessuten utbetales til kreditorene, ikke til deg, og banken skal få bekreftet at innfridde kontoer og kredittkortrammer avsluttes.

Dette gir deg en sikkerhet, men bare hvis banken bruker unntaket. Et lån som oppfyller de vanlige kravene, kan være dyrere totalt uten at § 14 har noe å si. Sjekk selv. Du har 14 dagers angrerett (§ 3-42), og du får et standardisert opplysningsskjema med effektiv rente og totalkostnad før du signerer. Les det.

Boliglånet som alternativ, og hvorfor det er en annen avgjørelse

Å flytte forbruksgjelden inn i boliglånet gir en mye lavere rente, men som regel en mye lengre nedbetalingstid og pant i boligen. Regnestykket blir et helt annet, og det er egen artikkel om det: forbrukslån inn i boliglånet: kronesummen over 25 år.

Slik regner du selv, steg for steg

1. Be hver långiver om restgjeld og en oversikt over vilkårene for å innfri lånet tidlig. Du har rett til slik informasjon (finansavtaleloven § 5-9 tredje ledd).
2. Regn ut hvor mye du har igjen å betale i renter og gebyrer på hvert lån hvis du fortsetter som i dag. Det er alternativ A.
3. Be om et tilbud og sammenlign totalbeløpet i kroner. Se bort fra månedsbeløpet i første omgang.
4. Sjekk at det nye lånet ikke har lengre løpetid enn dagens, eller at du er klar til å betale like mye i måneden som før.
5. Legg inn tallene i kalkulatoren Lønner refinansiering seg? for å se forskjellen.

Gjeldsforhandlinger.com har en egen side om når refinansiering lønner seg og når den ikke gjør det.

Når du bør la være

Refinansiering er ingen løsning når problemet er at inntekten ikke dekker utgiftene. Da flytter du bare gjelda og betaler gebyr for det. Har du allerede forfalte regninger, inkasso eller betalingsanmerkning, er veien en annen: Nav gir gratis gjeldsrådgivning, og det kan finnes avtaler med kreditorene som er langt billigere enn et nytt lån. Se hvorfor et nytt forbrukslån sjelden løser betalingsproblemer og gratis hjelp med gjeld.

Har du flere små lån og kredittkort, er det en ekstra felle: Når kortene er nedbetalt, ligger rammene der fortsatt, og de kan fylles opp igjen. Ubrukt ramme er ny gjeld som venter. Se refinansierte du og fikk ny kredittkortgjeld og hvordan du samler smålån. Skal du bruke en lånemegler, gjelder egne regler: lånemegler eller direkte til banken.