Startlån fra kommunen: hvem kan få det, og hva er omstartslån?

Startlån er et lån til bolig som kommunen gir til personer som ikke får lån, eller ikke får høyt nok lån, i vanlige banker. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunen som behandler søknaden og avgjør om du får lån. Er svaret ja, har du lånet i kommunen og ikke i Husbanken.

Omstartslån er noe annet. Ordet står ikke i finansavtaleloven, utlånsforskriften eller forskriften om lån fra Husbanken. Det brukes i markedsføring og i søk om å samle gjeld i et nytt lån, vanligvis med pant i en bolig. Et omstartslån er altså vanligvis et lån i privat sektor. Startlån er en offentlig ordning med egne vilkår.

Hvem kan få startlån?

Du kan få startlån hvis du ikke får lån, eller nok lån, i en vanlig bank, og du kan betjene lånet og fortsatt har penger igjen til livsopphold. Slik står det i forskriften om lån fra Husbanken § 5-2. Formålet er at folk med langvarige problemer med å finansiere bolig skal kunne skaffe seg en egnet bolig og beholde den (§ 5-1).

Startlån er behovsprøvd. Etter § 5-4 skal kommunen legge vekt på om du forventes å ha langvarige problemer med å finansiere en bolig du eier, og om du har spart så mye som inntekten din og nødvendige utgifter tillater. Husbanken skriver at fem år kan være et riktig tidsperspektiv for «langvarig», men at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Kommunen kan gi startlån selv om disse vilkårene ikke er oppfylt, i fire situasjoner:

• husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og en trygg bosituasjon innen kort tid taler for lån
• husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan gjøre at den blir boende
• boligsituasjonen hindrer deg i å beholde en jobb, eller hindrer utvikling av det lokale næringslivet
• lånet gjør at kommunens egne boliger kan utnyttes bedre

Husbanken nevner blant annet barnefamilier, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, folk som mottar trygd eller andre offentlige ytelser, og folk som kan miste boligen ved tvangssalg på grunn av boliggjeld. Kommunen prioriterer innenfor sin ramme, slik at de mest vanskeligstilte kommer først. Samme søknad kan derfor få ulikt utfall i to kommuner.

To typer startlån

Det finnes et ordinært startlån og et startlån til førstegangsetablerere. Det andre fås bare i utvalgte kommuner. Husbanken oppgir disse forskjellene:

	Ordinært startlån	Førstegangsetablerere
Egenkapital	Trengs ikke. Lånet kan dekke hele kjøpesummen.	Minst 5 % av kjøpesummen. Koster boligen 2 millioner kroner, må du ha spart minst 100 000 kr.
Første bolig?	Nei, det trenger ikke være din første bolig.	Ja, med noen unntak, for eksempel etter samlivsbrudd eller dødsfall.
Hvor kan du søke?	I alle kommuner	I kommuner som er med i ordningen
Refinansiering	Ja, av dyre lån med pant i egen bolig	Nei
Hvor lenge har du lånet i kommunen?	Hele løpetiden	10 år. Deretter må du refinansiere i en privat bank.

For deg som sliter med gjeld er det som regel det ordinære startlånet som er aktuelt. Lånet til førstegangsetablerere er for dem som skal kjøpe sin første bolig og ikke oppfyller vilkårene for det ordinære.

Hva kan du bruke startlån til?

Kommunen kan gi startlån til kjøp av bolig, utbedring og tilpasning, oppføring av ny bolig og refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende (forskriften § 5-3). Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenlignet med prisnivået på stedet.

Startlånet kan fullfinansiere boligen, eller det kan være et topplån oppå en bank som står for grunnfinansieringen. Kommunen skal vurdere om samfinansiering er mulig.

Refinansiering er snevrere enn mange tror. Husbankens veileder til kommunene sier at startlån ikke skal brukes til refinansiering generelt, men at kommunen kan refinansiere dyre lån for husstander som står i fare for å miste boligen på tvangssalg. Den som ikke eier bolig, kan ikke få startlån til å refinansiere. Veilederen nevner skattegjeld og bidragsgjeld som eksempler på gjeld som kan tas med, og sier at samlet lånebeløp ikke kan overstige boligens verdi. Mer om dette i artikkelen om lån med pant i boligen ved betalingsproblemer.

Hva koster et startlån?

Kommunen tar utgangspunkt i Husbankens renter og kan legge på inntil 0,25 prosentpoeng for å dekke egne administrasjonskostnader (forskriften § 8-2). Kommunen kan også tilby gunstigere vilkår. Alle kommuner kan tilby fast rente, men ikke alle gjør det.

Husbankens renter for november 2026 viser omtrent hva nivået er. Flytende rente fra 1. november er 4,131 % ved månedlige terminer, og fast rente i fem år er 4,650 %. Husbanken skriver at effektiv rente er 0,1–0,2 prosentpoeng høyere, avhengig av lånets størrelse og nedbetalingsvilkår. Til sammenligning var gjennomsnittlig rente på nedbetalingslån med pant i bolig 5,33 % i 3. kvartal 2026 ifølge SSB. Tallene er ikke helt sammenlignbare, siden SSB viser et gjennomsnitt for alle långivere og Husbanken viser tilbudsrenter. Retningen er likevel klar: renten ligger nær boliglånsnivå, langt under de 22,7 % SSB oppgir for kredittkort der det betales rente (3. kvartal 2026).

Husbankens rammer for nedbetaling er inntil 30 års løpetid og inntil åtte års avdragsfrihet (forskriften § 8-5), men kommunen står fritt til å tilby gunstigere nedbetalingsvilkår. Hva du faktisk får, står i vedtaket fra kommunen.

Slik søker du

1. Ta kontakt med kommunen eller bydelen. Du kan sende søknad til alle kommuner, men mange gir bare lån til personer som bor der. Spør om kommunen har egne retningslinjer.
2. Søk elektronisk. Du trenger elektronisk ID: BankID, Buypass eller Commfides. Har du verge eller mangler BankID, hjelper kommunen deg å søke på annen måte.
3. Dokumenter inntekter og utgifter. Mange opplysninger hentes automatisk. Resten laster du opp selv. Kommunen kan også hente opplysninger om usikret gjeld fra Gjeldsregisteret (gjeldsinformasjonsloven § 12), og skal gjøre en kredittvurdering før den gir lån.
4. Vent på vedtaket. Et avslag er et enkeltvedtak som skal begrunnes og kan påklages. Er du uenig, kan du klage.

Når startlån ikke er løsningen

Startlån er ikke for alle som har dyr gjeld. Eier du ikke bolig, kan du ikke refinansiere med startlån. Da kan omstartslån uten bolig være et spørsmål du må vurdere nøkternt, siden et nytt lån uten sikkerhet sjelden løser grunnproblemet. Er du under gjeldsordning eller har betalingsanmerkninger, står vilkårene i artikkelen om startlån med betalingsanmerkning.

Og startlån er fortsatt et lån med pant i boligen. Mister du betalingsevnen, kan boligen i verste fall bli solgt på tvangssalg. Slik går et tvangssalg for seg. Hvorfor lån med pant får lavere rente enn lån uten, står i artikkelen om sikret og usikret lån. Kommunens og Husbankens rolle er beskrevet i registeret.

Startlån.com har en egen gjennomgang av hvem som kan få startlån.