Er kjøp nå–betal senere kreditt? Ja, ofte: vedtaket forklart

Ja, kjøp nå–betal senere er ofte en kredittavtale. Forbrukertilsynet kom til det i et påbudsvedtak mot Klarna Bank AB fra 3. juli 2024, og tilsynet har gjentatt det overfor en rekke andre aktører i 2025. Unntaket er en betalingsutsettelse som selgeren selv gir, uten eller til ubetydelig kostnad, i høyst 90 dager, og uten at pengekravet overdras før det forfaller.

Det spiller en rolle for deg, fordi en kredittavtale gir rettigheter du ikke har ved en vanlig faktura: kredittvurdering før avtalen, avslag hvis du ikke tåler kreditten, standardisert informasjon, angrerett og klageadgang. Under står vedtaket, unntaket og avgjørelsene som finnes, slik de er skrevet i kildene.

Hva sier vedtaket mot Klarna?

Forbrukertilsynet konkluderte med at betalingsløsningen «Kjøp nå. Betal senere» er en kredittavtale, og at Klarna ikke fulgte sentrale og ufravikelige krav i finansavtaleloven kapittel 3 og 5. Vedtaket gjelder «Kjøp nå. Betal senere» og tilsvarende tjenester der forbrukere tilbys en periode med rente- og gebyrfri kreditt. Klarna ble pålagt å dokumentere at tjenesten følger fire grupper av regler.

Krav i vedtaket	Paragrafer i finansavtaleloven	Hva det betyr for deg
Form og inngåelse	§§ 3-9 og 3-12	Avtalen skal inngås på en måte som gjør at du forstår at du tar opp kreditt.
Opplysninger før avtalen	§§ 3-22 til 3-29 og 3-34 til 3-35	Du skal få avtalevilkår og standardisert informasjon om kredittkostnader før du binder deg.
Klagebehandling	§§ 3-53 og 3-54	Du skal få vite hvordan du klager og hvor du kan gå videre.
Kredittvurdering og avslagsplikt	§§ 5-2 til 5-4	Kredittyteren skal vurdere om du tåler kreditten, og avslå hvis det ikke er sannsynlig at du gjør det.

Klarna fikk frist til 31. oktober 2024 for å dokumentere at kravene var oppfylt. Hvis ikke, kunne tilsynet ilegge tvangsmulkt på 9 000 000 kr for hver uke, tidligst fra 1. november 2024. Vedtaket gjelder i fem år fra datoen det ble fattet. I mars 2025 skrev Forbrukertilsynet at Klarna har innrettet praksis etter vedtaket.

Rammekreditt i kassen: tilsynets syn

I vedtaket gjengir Forbrukertilsynet et møtereferat fra juni 2024. Der heter det at en dynamisk kredittramme uten maksbeløp er i strid med finansavtaleloven, og at en rammekreditt må ha en fast ramme, slik et kredittkort har. Forbrukeren kan heller ikke inngå en rammekredittavtale som ledd i et enkeltstående kjøp, fordi forbrukeren skal forstå at det søkes om kreditt og hva den innebærer. Tilsynet mener at å gi en rammekreditt ved et enkeltkjøp vil være urimelig handelspraksis etter markedsføringsloven § 6. Dette er tilsynets syn i en pågående sak, ikke en dom, men det viser hva som er forventet.

Tidslinjen fra varsel til veiledningsbrev

Dato	Hva skjedde
10. april 2024	Forbrukertilsynet varsler Klarna om vedtak.
3. juli 2024	Påbudsvedtaket med tvangsmulkt fattes (omtalt av tilsynet 4. juli 2024). Over 600 klager på løsningen i 2023.
27. september 2024	Vedtaket publiseres i vedtaksarkivet.
31. oktober 2024	Frist for å dokumentere at påbudene er oppfylt.
3. februar 2025	Forbrukertilsynet sender veiledningsbrev om kjøp nå–betal senere via Finans Norge til elleve aktører, blant andre Norion Bank, Svea Bank, Qliro, Riverty, Resurs Bank og Santander Consumer Bank.
4. mars 2025 (oppdatert 21. mars)	Tilsynet offentliggjør brevet og et tilleggsbrev, og varsler økonomiske reaksjoner ved fremtidige lovbrudd.

Når er det ikke kreditt etter loven?

Finansavtaleloven § 5-22 første ledd bokstav e unntar fra reglene i kapittel 5 de tilfellene der «en selger gir betalingsutsettelse for vederlag for en vare eller tjeneste og uten eller til ubetydelig kostnad for kunden, og kreditten ikke er ment å overstige 90 dager». Setningen etter er like viktig: det gjelder likevel ikke hvis pengekravet overdras før det er forfalt til betaling. Tre vilkår må altså være oppfylt samtidig, og ett kan velte alt.

• Selgeren selv gir utsettelsen. En butikk som sender faktura fra egen konto og ikke videresolger kravet, er innenfor. Bruker butikken en betalingstilbyder som overtar kravet, er den utenfor.
• Uten eller til ubetydelig kostnad. Loven oppgir ingen krone- eller prosentgrense. Hva som er «ubetydelig», er ikke avklart i kildene som er brukt her, så vurder det konkret og se på de samlede kostnadene.
• Høyst 90 dager. Gjelder det en utsettelse som er ment å vare lenger, er unntaket borte, selv om du ender med å betale tidligere.

Hva dette betyr for de vanlige tilbudene om «betal om 30 eller 60 dager», står i betalingsutsettelse i butikken. Hovedtrekkene om kjøp nå–betal senere ligger i pilaren kjøp nå–betal senere: slik blir 0 % til over 20 %.

Hva har Finansklagenemnda sagt?

Finansklagenemnda Bank har behandlet flere saker mot Klarna Bank AB. Fire er særlig nyttige for å se hvordan reglene brukes. Avgjørelsene viser ulike utfall, og det er viktig å lese dem som enkeltsaker.

Sak	Hva saken gjaldt	Utfall
FinKN 2025-386 (23. april 2025)	«Kjøp nå. Betal senere», cirka 125 kjøp	Nemnda la til grunn at tjenestene er kredittavtaler etter finansavtaleloven § 1-7, og at unntaket i § 5-22 bokstav e ikke gjelder når kravet overdras før forfall. Avtalene var bindende, og foretaket fikk medhold.
FinKN 2025-391 (23. april 2025)	«Betal over 24 måneder», kjøp på 39 200 kr	Flertallet mente kredittvurderingen etter § 5-2 var mangelfull og at kreditten skulle vært avslått etter § 5-4. Dissens. Klageren fikk delvis medhold.
FinKN 2024-579 (28. juni 2024)	Airfryer til 2 699 kr returnert uten oppgitt returadresse	Klageren ble fritatt for betalingsplikt overfor Klarna, jf. finansavtaleloven § 2-7. Enstemmig.
FinKN 2023-610 (30. august 2023)	Delbetalingsavtale på 29 600 kr inngått av en svindler etter at klageren var lurt til å bruke BankID	Klageren fikk medhold.

Alle fire avgjørelsene kan leses i full tekst hos Finansklagenemnda (lenker under kilder). Sak 2025-391 er den som viser hvorfor kredittvurderingen betyr noe: hvis den er for svak, har du et argument i en klage. Sak 2024-579 viser at du kan gjøre innsigelser fra kjøpet gjeldende mot kredittyteren, men du må varsle ved første rimelige anledning. Hvordan du klager, er forklart i klage på bank eller långiver: slik bruker du Finansklagenemnda.

Hva betyr dette for deg?

Har du brukt kjøp nå–betal senere, kan du ta utgangspunkt i disse punktene.

1. Er du innenfor angrefristen? Kredittavtaler har 14 kalenderdagers angrerett, og fristen er overholdt hvis du har sendt melding før den løper ut (finansavtaleloven § 3-42). Du betaler tilbake kredittbeløpet og påløpt nominell rente innen 30 dager. Kalkulatoren angrefrist på lån hjelper deg å telle dagene.
2. Fikk du kredittvurdering og informasjon? Hvis du ikke ble spurt om inntekt eller utgifter og ikke fikk standardisert informasjon, kan det være et poeng i en klage.
3. Er varen mangelfull? Reklamer til selgeren og varsle kredittyteren ved første rimelige anledning (§ 2-7).
4. Har du fått avslag? Da skal du ha fått varsel hvis avslaget bygger på databasesøk. Hva som ligger bak, står i hvorfor avviser Klarna?.
5. Kan du ikke betale? Ta kontakt før forfall. Løpet fra forfall til inkasso står i Klarna-fakturaen du ikke kan betale.

Forbrukertilsynet fører tilsyn og kan forby praksis og ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, men tilsynet løser ikke den enkelte kundens sak. Det gjør Finansklagenemnda. Kontaktinformasjon til begge står i registeret: Forbrukertilsynet. For øvrig finnes en oppsummering av BNPL-reglene også hos Kredittstyring.no.