«Rentefritt» i butikken: kontokreditten kan bli stående

Velger du «rentefri delbetaling» i kassa, kan du samtidig ha opprettet en kontokreditt hos banken bak butikken. Kjøpet blir betalt ned, men kontoen kan stå åpen med en ramme du ikke har bedt om å beholde. Rammen vises som usikret gjeld i Gjeldsregisteret til avtalen er sagt opp, og den kan telle når du søker lån senere.

Om akkurat din avtale er en engangsavtale for ett kjøp eller en kontokreditt for flere, står i vilkårene du godtok. Det er verdt å sjekke i dag, ikke den dagen du får avslag.

Hvorfor kan en ramme bli stående?

Delbetaling kan lages på to måter. Ved en avtale for ett kjøp får du et bestemt beløp som nedbetales, og avtalen er ferdig når du har betalt. Ved en kontokreditt får du en ramme, altså en øvre grense for hva du kan bruke, og kjøpet i butikken er første trekk på rammen. Loven kaller rammen «tilgjengelig kredittbeløp»: den øvre grensen for eller summen av alle beløp som blir gjort tilgjengelige (finansavtaleloven § 1-7).

Saldoen kan være null, og rammen er likevel i live. Gjeldsregisteret sletter først opplysningene når gjelden er innfridd og en eventuell kredittramme er avviklet (gjeldsinformasjonsloven § 15). Det er derfor et nedbetalt kort eller en nedbetalt handlekonto fortsatt kan stå der med full ramme. Hva en bestemt kredittyter gjør i et bestemt tilfelle, kan du bare se i avtalen din og i registeret.

Hva betyr en ramme du ikke bruker?

Gjeldsregisteret viser både gjeld og ubenyttet kredittramme (gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d). Banken du søker lån hos, henter opplysningene som ledd i kredittvurderingen (finansavtaleloven § 5-2). Etter utlånsforskriften § 5 annet ledd skal banken legge full utnyttelse av samlede rammer til grunn når den vurderer om du tåler en renteøkning.

Et tenkt regnestykke: Du har tre handlekontoer med 15 000 kr i ramme hver, til sammen 45 000 kr. Alle er betalt ned til null. Banken vurderer likevel som om du har brukt alt. Forskriften krever at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, og en kreditt med 20 % rente vurderes dermed ved 23 %. Det gir 10 350 kr i renter i året, rundt 860 kr i måneden, på gjeld du ikke har. Tallene er et eksempel for å vise hvordan det virker. Hva som faktisk avgjør saken din, er hele kredittvurderingen.

Utlånsforskriften unntar usikret kreditt som er rente- og kostnadsfri (§ 3 tredje ledd). Om en bestemt kontokreditt faller innenfor, avhenger av om den kan koste rente eller gebyrer når du bruker den. Regn ikke med at «rentefri» i kassa betyr «teller ikke». Hvordan Klarna og andre kredittytere havner i registeret, står i artikkelen om Klarna i Gjeldsregisteret.

Slik finner du ut hva du har

1. Logg inn i Gjeldsregisteret. Innsyn er gratis for den opplysningene gjelder (gjeldsinformasjonsloven § 14). Hva som vises og hvem som ser det, står i Gjeldsregisteret forklart.
2. Se på hver post. Registeret viser kredittyter, ramme og saldo. Har du en ramme med null i saldo etter et butikkjøp, er det den du leter etter.
3. Finn avtalen. Se i e-posten fra kjøpsdagen, i appen eller på kontoen hos kredittyteren. Der står om det er en ramme, hva den koster å bruke og hva som skjer hvis du ikke betaler i tide.
4. Sjekk gjenpartsbrevene. En kredittsjekk gir normalt et gjenpartsbrev til deg (kredittopplysningsloven § 18). De kan fortelle hvilke selskaper som har hentet opplysninger om deg.

Slik avslutter du kontokreditten

Du kan si opp en kredittavtale når som helst. Oppsigelsesfristen kan ikke være lengre enn én måned, og kredittyteren kan ikke ta gebyr for oppsigelsen (finansavtaleloven §§ 5-13 og 5-10). Har du saldo, må den betales. Har du ikke det, er avtalen ferdig når oppsigelsen gjelder. Gjør det skriftlig, og be om en bekreftelse.

Kontaktinformasjon til kredittyterne finner du i registeret over kredittilbydere. Hvordan du sier opp en rammekreditt trinn for trinn, står i artikkelen om å avslutte en rammekreditt, og hva en kontokreditt er, i hva du har sagt ja til.

Er du midt i en boliglånsprosess, er det ikke likegyldig når du gjør det. Les delbetaling og boliglånssøknaden først.

Når kan du la rammen stå?

Du trenger ikke si opp alt. Bruker du en handlekonto jevnlig, betaler alt innen fristen og vet hva kontoen koster, kan den være praktisk. Spør deg selv om det er sant for hver enkelt konto. De som oftest bør sies opp, er kontoer du opprettet for ett enkelt kjøp, og som du ikke har brukt siden.

En enkel regel: Legg sammen rammene på alle kontoer, kort og delbetalinger du ikke har brukt det siste året. Er summen høyere enn et par tusen kroner, har du kreditt som mest sannsynlig koster deg mer i lånemuligheter enn den gir i nytte. Står summen mot en mulig boliglånssøknad om noen måneder, bør du starte oppryddingen nå, siden oppsigelsesfristen kan være opptil en måned og registeret må oppdateres.

Rabatt for å åpne en delbetaling

Noen butikker lokker med prisavslag eller poeng hvis du velger delbetaling. Forbrukertilsynet regner «prisavslag i forbindelse med betalingsutsettelse» som en tilleggsfordel. Omtalen kan ikke ha mer fremtredende plass enn standardopplysningene: effektiv rente, totalbeløp, avdrag og varighet (finansavtaleforskriften §§ 3-3 og 3-4). Fordeler som bare gjelder kredittkostnadene, som at kreditten er rentefri i en periode, er unntatt.

Praktisk betyr det at «10 % rabatt i dag» ikke skal overdøve hva avtalen koster. Vil du regne selv, kan du bruke kalkulatoren Hva koster lånet?. Gjeldsproblemer.net har en side om kontokreditt, handlekonto og overtrekk. Se også hovedartikkelen Er delbetaling lurt?.