Delbetaling og boliglånssøknaden: ubrukte rammer teller

Delbetaling kan påvirke boliglånssøknaden på tre måter. Avdrag som løper, teller som gjeld og forpliktelser. Kredittrammer du ikke bruker, kan telle som fullt utnyttet i bankens vurdering. Og en delbetaling som havner i mislighold, kan gi deg en tøffere sak enn selve beløpet skulle tilsi.

Rentefri delbetaling uten ramme er trolig den minst problematiske av dem. Handlekontoer, kontokreditter og kort du ikke bruker, kan derimot koste deg mer i lånemuligheter enn de er verdt. Hvordan en bestemt bank vekter dem, avgjør banken selv innenfor reglene, så tallene under viser prinsippet, ikke fasit for din søknad.

Hva ser banken?

Banken skal gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din før den innvilger lån, basert på inntekt, eiendeler, utgifter og andre forpliktelser. Opplysningene kan hentes fra Gjeldsregisteret, fra deg selv og fra databasesøk (finansavtaleloven § 5-2).

Gjeldsregisteret viser usikret gjeld og ubenyttet kredittramme. Finansforetak, Husbanken og kommuner kan se opplysningene når du har en konkret kredittsøknad, og du kan alltid se dem selv (gjeldsinformasjonsloven §§ 12 og 14). Hva som står om deg fra en bestemt kredittyter, er forklart i Klarna i Gjeldsregisteret. Om alle varianter av kjøp nå–betal senere faktisk rapporteres, er ikke avklart i kildene som er brukt her. Det eneste sikre er å logge inn og se.

Kredittsjekken gir normalt et gjenpartsbrev. Kredittopplysningsforetakene kan ikke bruke tidligere forespørsler mot deg (kredittopplysningsloven § 13), så mange sjekker skal ikke trekke ned scoren i seg selv.

Hva sier utlånsforskriften?

Utlånsforskriften gjelder boliglån og alle andre lån. Fire regler er relevante for deg som har delbetalinger:

Regel	Hva den betyr	Hjemmel
Stresstest	Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, og banken skal uansett legge til grunn minst 7 % rente	§ 5 første ledd
Rammer	For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn	§ 5 annet ledd
Gjeldsgrad	Samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekten	§ 6
Rente- og kostnadsfri kreditt	Usikret kreditt som er helt rente- og kostnadsfri, er unntatt forskriften	§ 3 tredje ledd

Det siste punktet er lett å misforstå. Det gjelder kreditt som er rente- og kostnadsfri, og en handlekonto du har opprettet «rentefritt» kan koste både rente og gebyrer når du bruker den. Spør banken eller kredittyteren om akkurat din avtale er unntatt, og regn ikke med det. Les mer i utlånsforskriften forklart.

Regnestykket: tre ubrukte rammer

Et tenkt eksempel. Du har en årsinntekt på 600 000 kr. Fem ganger inntekten er 3 000 000 kr i samlet gjeld. Du har tre handlekontoer og delbetalingsrammer på 40 000 kr hver, til sammen 120 000 kr, alle med null i saldo.

I stresstesten antar banken at hele 120 000 kr er brukt. Har rammene 20 % rente, vurderes de ved 23 %, som gir 27 600 kr i renter i året, eller 2 300 kr i måneden. Det beløpet kommer på toppen av boliglånet i regnestykket, uten at du har brukt en krone. Det er også gjeld som kan telle i grensen på fem ganger inntekt. Si opp rammene, og både stresstesten og margin til taket blir bedre.

Konsekvensen kan bli at banken gir deg et lavere lån enn du ba om, eller avslår. Banken må avslå hvis det ikke er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne (§ 5-4), og den skal varsle deg uten ugrunnet opphold hvis et avslag bygger på et databasesøk (§ 5-3).

Delbetaling og egenkapitalen

Utlånsforskriften setter som hovedregel en grense på 90 % belåningsgrad for boliglån (§ 7). Du trenger altså minst 10 % av boligens verdi i egenkapital, og unntak finnes bare innenfor bankens fleksibilitetskvote. Avdrag på delbetalinger kommer fra samme lommebok som sparingen din. Hver måned du betaler 800 kr til en sofa, er 800 kr du ikke har satt av til egenkapital eller buffer. Det er sjelden dramatisk for én avtale, men flere over lang tid gjør at sparemålet flytter seg.

Slik rydder du før du søker

1. Se hva som står om deg. Logg inn i Gjeldsregisteret. Innsyn er gratis. Gjeldsregisteret forklart viser hva du ser.
2. Si opp rammer du ikke bruker. Du kan si opp når som helst med høyst én måneds frist, uten gebyr (finansavtaleloven §§ 5-13 og 5-10). Gjør det tidlig, siden registeret først rettes når avtalen er avviklet. Se hvordan du avslutter en rammekreditt.
3. Ikke ta ny delbetaling før søknaden. En ny avtale gir ny gjeld i registeret, og en kredittsjekk i tillegg. Heller ikke mellom bindende tilbud og overtakelse: Spør banken om den gjør en ny sjekk før utbetaling.
4. Betal ned små avtaler hvis du har pengene. Er avtalen rentefri, taper du ikke noe på å innfri den (finansavtaleloven § 2-9). Har den rente, sparer du dessuten rentene.
5. Spør banken. Be om å få vite hvordan den regner kredittrammer og delbetalinger, og hvor mye du kan låne. Kalkulatoren Hvor mye kan jeg låne? gir et første overslag.

Hva hvis en delbetaling har gått i mislighold?

En regning som ikke er betalt, er i seg selv ikke en betalingsanmerkning. Anmerkning kan tidligst registreres en måned etter at inkassoselskapet har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, og du skal få et forhåndsvarsel og 14 dagers frist til å rette opp (kredittopplysningsloven §§ 10, 19 og 20). Men en delbetaling i inkasso er en komplisert sak for en bank som skal vurdere om du tåler et stort lån. Betal gjerne før det går så langt, og kontakt gratis hjelp med gjeld hvis du ikke klarer det. Se gratis hjelp med gjeld.

Kredittstyring.no beskriver hvordan rammen kan være problemet i Gjeldsregisteret og lånesøknaden. Selve boliglånsprosessen og forbrukslån er behandlet i hvordan forbrukslån og kredittrammer påvirker boliglånssøknaden. Hva en rentefri avtale kan etterlate seg, står i kontokreditten som blir stående.