Er delbetaling lurt? Bare når den er helt rentefri

Delbetaling er lurt når den er helt rentefri og uten gebyrer, du ville kjøpt varen uansett, og du vet hvor avdragene skal komme fra hver måned. Er ett av tre ikke oppfylt, er delbetaling en dyr måte å få råd til noe du ikke har råd til.

Poenget er enkelt: delbetaling er kreditt. Det du kjøper i dag, betaler du for med penger du ikke har ennå. Spørsmålet er hva det koster deg i kroner, og om du har andre veier til samme vare.

Er delbetaling det samme som å låne?

Ja, rettslig sett. Finansavtaleloven definerer en kredittavtale som «betalingsutsettelse, lån, rammekreditt eller annen tilsvarende form for kreditt» (§ 1-7). Delbetaling i butikk er betalingsutsettelse og dermed kreditt.

Det finnes ett unntak som er verdt å kjenne til. Når selgeren selv gir deg betalingsutsettelse uten eller til ubetydelig kostnad, og kreditten ikke varer lenger enn 90 dager, gjelder ikke lovens kapittel 5 om kreditt (§ 5-22). Unntaket gjelder ikke hvis kravet selges videre før det forfaller. De fleste delbetalingsløsninger i butikk og nettbutikk drives av en bank eller et finansieringsselskap bak butikken. Da er det banken som er kredittyter, og kravene til kredittvurdering, opplysninger og angrerett gjelder.

Forbrukertilsynet skriver at «kjøp nå, betal senere»-tjenester ofte er kredittavtaler, fordi en tredjepart tilbyr finansieringen i samarbeid med selgeren. Les mer i artikkelen om Forbrukertilsynets vedtak mot Klarna, og i oversikten over kjøp nå–betal senere.

Hva koster delbetaling i kroner?

Svaret avhenger av tre ting: nominell rente, gebyrer og antall måneder. «Rentefri» sier bare noe om det første. Tabellen viser en vare til 10 000 kr over 12 måneder med fire ulike vilkår. Vilkårene er tenkte eksempler, ikke tilbud fra en bestemt butikk eller bank.

Vilkår	Per måned	Samlet kostnad	Totalt å betale	Effektiv rente
Rentefri, ingen gebyrer	833 kr	0 kr	10 000 kr	0 %
Rentefri, termingebyr 39 kr	872 kr	468 kr	10 468 kr	ca. 8,9 %
20 % nominell rente, ingen gebyrer	926 kr	1 116 kr	11 116 kr	ca. 21,9 %
20 % nominell rente, termingebyr 39 kr	965 kr	1 584 kr	11 584 kr	ca. 32,0 %

Legg merke til rad to. Selv uten en eneste krone i rente koster en liten månedlig avgift 468 kr over et år, og det gir en effektiv rente på nesten 9 %. Reklamen viser gjerne bare månedsbeløpet. Det riktige tallet å sammenligne er totalbeløpet i kroner, og det skal finnes i det representative eksempelet. Finansavtaleforskriften § 3-4 krever at eksempelet viser effektiv rente, totalbeløp og avdrag, og Forbrukertilsynet sier at det ikke er nok at du må trykke på en lenke for å se det. Legg dine egne tall inn i kalkulatoren Hva koster lånet?.

Tre spørsmål før du velger delbetaling

1. Er prisen den samme som kontantprisen? Rentefri delbetaling er billig bare hvis du ikke betaler mer enn kontantprisen i alt. Loven krever at kontantprisen oppgis når det er snakk om betalingsutsettelse (§ 3-34).
2. Ville du kjøpt det hvis du måtte betale i dag? Hvis svaret er nei, er det delbetalingen som får deg til å kjøpe, ikke behovet. Det er et dårlig utgangspunkt.
3. Hva skjer hvis én måned uteblir? Mister du en inntekt eller får en uventet regning, løper det forsinkelsesrente, purregebyr og til slutt inkassosalær på det forfalte beløpet. Kravet på delbetalingen er det samme som ethvert annet krav.

Når er delbetaling faktisk lurt?

Et tenkt eksempel: Kjøleskapet slutter å virke, og et nytt koster 9 000 kr. Du har 6 000 kr på sparekontoen og trenger noe å stå i mot hvis bilen eller tannlegen melder seg. Finnes det en helt rentefri delbetaling over seks måneder uten gebyrer, betaler du 1 500 kr i måneden og har ikke kjøpt kjøleskapet dyrere enn kontant. Sparepengene beholder du som buffer, og kostnaden er null.

Det er tilfellet der delbetaling gjør jobben sin. Merk hva som gjør det lurt: Du har pengene, vilkårene er kjent, og kostnaden er null. Fjern ett av leddene, og regnestykket er et annet.

Fellene i vilkårene

Kontokreditten blir stående

Mange delbetalingsløsninger oppretter en kreditt- eller handlekonto når du velger dem første gang. Kontoen kan bli stående med en ramme etter at kjøpet er betalt, og den kan telle som gjeld når du senere søker lån. Det er egen sak, og den er beskrevet i artikkelen om kontokreditten som blir stående.

Flere avtaler samtidig

Én delbetaling på 800 kr i måneden er håndterbar. Fem er 4 000 kr, og de forfaller på ulike datoer, hos ulike selskaper. Det er slik små avtaler blir et problem. Har du allerede flere, finnes det en egen gjennomgang av hvordan du får oversikt over mange små fakturaer.

Kredittsjekk og senere lånesøknader

Kredittyteren skal vurdere om du tåler kreditten (finansavtaleloven § 5-2) og skal avslå hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale (§ 5-4). Det gjelder også delbetaling. En innvilget delbetaling kan i neste omgang påvirke hva du får i lån til bolig, se delbetaling og boliglånssøknaden.

Hva hvis du angrer, eller varen svikter?

Du har 14 kalenderdagers angrerett på en kredittavtale etter kapittel 5 (§ 3-42). Bruker du den, betaler du tilbake beløpet og nominell rente frem til betalingsdagen (§ 3-43). Angreretten gjelder selve kreditten. Varekjøpet har egne regler.

Svikter varen, og kreditten er ytt etter avtale mellom selgeren og en annen kredittyter, kan du gjøre de samme innsigelsene gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren. Du må varsle kredittyteren ved første rimelige anledning (§ 2-7). Kjøpsloven.com har en side om rettighetene dine når du betaler med faktura og delbetaling.

Når delbetaling er et faresignal

Bruker du delbetaling til hverdagsvarer, eller fordi lønna ikke strekker til gjennom måneden, har du ikke et kjøpsproblem, du har et budsjettproblem. Da hjelper det ikke å fordele regningen på flere måneder. Les om kjøp nå–betal senere på mat, og ring Navs økonomi- og gjeldsveiledning, som er gratis. Se gratis hjelp med gjeld.