Kredittkort som 18-åring: slik vurderer banken deg

Du kan søke om kredittkort fra du fyller 18, men du har ikke krav på det. Banken må vurdere om det er sannsynlig at du kan betale, og avslår hvis den ikke finner det sannsynlig. Er du under 18, kan du som hovedregel ikke selv inngå avtalen.

For mange 18-åringer er det første kortet også det første møtet med dyr kreditt. Kortet i seg selv er ufarlig. Det som koster, er å la en regning stå ubetalt, for da løper renten fra første dag. Her er hva som gjelder, og hva et lite beløp kan bli til.

Hvorfor må du være 18?

Vergemålsloven § 8 definerer mindreårige som personer under 18 år. Etter § 9 kan en mindreårig «ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt». En kredittavtale er en slik rettslig handling. Derfor kan ikke et barn eller en 16-åring få kredittkort på egen hånd.

Mange under 18 har likevel bankkort eller et forhåndsbetalt kort. Det er ikke kreditt. Du bruker penger du allerede har satt inn, og kortutstederen låner deg ingenting. Mer om forskjellen står i artikkelen om kredittkort eller debetkort.

Hva sjekker banken når du søker?

Før banken gir deg kort, skal den foreta «en grundig vurdering» av kredittevnen din. Vurderingen bygger på opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser. Banken henter om nødvendig opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak som Gjeldsregisteret, fra deg selv og fra kredittopplysning (finansavtaleloven § 5-2). Er det ikke sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne, kan banken ikke gi deg kort, for den har avslagsplikt (§ 5-4).

Loven nevner ingen bestemt minsteinntekt. Hvilke krav den enkelte bank stiller til inntekt, er opp til banken, innenfor kravet om at den må kunne vise at vurderingen er forsvarlig. Har du lav eller uregelmessig inntekt og ingen kredittopplysninger fra før, er avslag derfor ikke uvanlig, og det sier mer om økonomien din akkurat nå enn om deg som person. Se de vanligste grunnene til avslag på kredittkort. Den samme vurderingen gjelder hvis du søker forbrukslån som 18-åring.

Små kort er ikke fritatt for vurderingen

Utlånsforskriften gjelder ikke når du får kredittkort og de samlede kortrammene dine ikke overstiger 30 000 kr (§ 3 annet ledd). Det betyr ikke at banken slipper å vurdere deg. Finanstilsynet skriver at finansavtalelovens plikt til å vurdere kredittverdighet gjelder også for kort under grensen.

Hva koster det hvis du ikke betaler?

Betaler du hele regningen innen fristen, koster kortet ofte ingenting utover en eventuell årsavgift. Det er når en del av beløpet blir stående at det blir dyrt. SSB oppgir gjennomsnittsrenten på kredittkortgjeld der det betales rente, til 22,7 % i 3. kvartal 2026.

Et tenkt eksempel: Du handler for 6 000 kr, og glemmer å betale. Med 22,7 % rente koster saldoen deg omtrent 113 kr i måneden. Blir den stående i et helt år uten at du betaler noe, er det omtrent 1 362 kr i renter alene. Kommer det en purring, er gebyret høyst 38 kr. Bruker du et kort med lavere eller høyere rente, endrer tallene seg, og de gjelder ikke et bestemt kort.

Tenkt saldo	Rente per måned (22,7 %)	Rente over 12 måneder
2 000 kr	ca. 38 kr	ca. 454 kr
6 000 kr	ca. 113 kr	ca. 1 362 kr
12 000 kr	ca. 227 kr	ca. 2 724 kr

Tabellen forutsetter at saldoen er den samme hele året og at ingenting betales ned. Hvordan den rentefrie perioden fungerer, og hvorfor minstebeløpet gir en dyr nedbetaling, står i artikkelen om den rentefrie perioden og artikkelen om minstebeløp-fella.

Regler som beskytter deg

• Ingen uoppfordret kort. Et betalingsinstrument skal bare sendes på forespørsel (finansavtaleloven § 4-23 tredje ledd).
• 14 dagers angrerett. Du kan angre en kredittavtale innen 14 kalenderdager (§ 3-42), og slipper gebyr for å bruke angreretten (§ 5-10).
• Misbruk av kortet. Blir kortet stjålet, svarer du høyst med en egenandel på 450 kr, og varsler du ikke i tide, kan ansvaret bli større (§ 4-30). Varsle straks du oppdager det (§ 4-24).
• Du kan si opp. Oppsigelsesfristen kan for forbrukere være høyst én måned, og utstederen kan ikke ta gebyr for oppsigelsen (§§ 5-13 og 5-10).

Foreldre som medlåntaker eller kausjonist

Noen banker ber om at en forelder skriver under sammen med deg. Da blir forelderen samskyldner og hefter for kredittavtalen. Kredittyteren skal da varsle samskyldneren skriftlig ved mislighold (§ 5-18 annet ledd). Hva dette betyr, og hva som gjelder for medlåntakere generelt, står i artikkelen om medlåntaker og kausjonist.

Slik begynner du uten å bli fanget

1. Velg en lav ramme hvis søknaden lar deg velge. Du kan ikke bruke penger du ikke har tilgang til.
2. Sett opp betaling av hele fakturabeløpet via nettbanken eller e-faktura hvis banken tilbyr det, så du ikke avhenger av å huske forfallsdatoen.
3. Bruk kortet til ting du har penger til nå. Er kortet bare en måte å betale senere på, er det et lån.
4. Sjekk saldoen ukentlig de første månedene.
5. Si ifra tidlig hvis du ikke klarer å betale. Utsettelse og avtale er lettere å få før regningen er sendt til inkasso.

Hva som skjer hvis du ikke betaler, står i artikkelen om hva som skjer hvis du ikke betaler kredittkortregningen. Betalingsanmerkning gis tidligst etter rettslige skritt, ikke av en purring eller et inkassovarsel, og slettes når kravet er betalt, ellers senest etter fire år. Vil du ha en ungdomsvennlig innføring i gjeld og kreditt, har Lommepenger.com en egen side om ungdom og gjeld.