Kredittkort og kjøpsloven: kortutstederen kan svare for varen

Betaler du et kjøp med kredittkort og selgeren ikke leverer, leverer noe med feil eller går konkurs, kan du under visse vilkår gjøre de samme innsigelsene og pengekravene gjeldende mot kortutstederen som mot selgeren. Retten står i finansavtaleloven § 2-7. Ansvaret er begrenset til beløpet du fikk i kreditt til kjøpet, og du må varsle utstederen ved første rimelige anledning.

Reglene du bruker mot selgeren, står i forbrukerkjøpsloven. «Kjøpsloven» i dagligtale betyr oftest den. Selve kjøpsloven av 1988 sier selv at forbrukerkjøp reguleres av forbrukerkjøpsloven (kjøpsloven § 1). Her er hvordan de to lovene henger sammen med kortet ditt.

Hva sier § 2-7?

Første ledd lyder: «Ved kjøp av varer eller tjenester kan forbrukeren overfor en annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som kunne gjøres gjeldende mot selgeren, såfremt kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren.» Videre må du «varsle kredittyteren ved første rimelige anledning» i tillegg til å reklamere overfor selgeren. Annet ledd setter taket: kredittyterens ansvar er begrenset til det kredittbeløpet du har fått av kredittyteren i anledning kjøpet.

Ordet «solidaransvar» står ikke i paragrafen. Banken svarer ikke for alt, bare opp til kredittbeløpet, og bare for det du selv kunne krevd av selgeren.

Fire vilkår

1. Du er forbruker. Du kjøper varer eller tjenester som privatperson.
2. Kreditten kommer fra en annen enn selgeren, og den ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren. Kredittkort er det typiske eksempelet.
3. Du har et krav mot selgeren. Innsigelsesretten er aldri sterkere enn kravet ditt. Har varen ingen mangel, eller reklamerte du for sent, har du ikke noe å rette mot kortutstederen heller.
4. Du har reklamert til selgeren og varslet kortutstederen ved første rimelige anledning.

Paragrafen har ingen nedre eller øvre beløpsgrense. Den gjelder både varer og tjenester, og skiller ikke mellom norske og utenlandske selgere. Den gjelder også når du delbetaler møbler eller elektronikk gjennom et finansieringsselskap butikken samarbeider med, og når en reise kjøpt på delbetaling blir avlyst.

Hva har du krav på fra selgeren?

Forbrukerkjøpsloven gjelder når en næringsdrivende selger en ting til en forbruker (§ 1). For mangler gjelder blant annet:

• Reklamasjon. Du må gi selgeren melding innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Fristen kan aldri være kortere enn to måneder fra du oppdaget den, og reklamasjon må senest skje to år etter levering. For ting som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen fem år (§ 27).
• Retting eller omlevering. Du kan velge mellom å kreve at mangelen rettes eller at du får en tilsvarende ting, med mindre det er umulig eller koster selgeren uforholdsmessig mye (§ 29).

Heving og prisavslag er også mulig når vilkårene er oppfylt. Det er slike krav § 2-7 lar deg rette mot kortutstederen. Tjenester dekkes ikke av forbrukerkjøpsloven, men § 2-7 omfatter også tjenester, så rekkevidden er bredere enn reglene for varekjøp.

Et regnestykke med tak

Et tenkt eksempel: Du kjøper en robotstøvsuger for 9 500 kr. Du betaler 2 000 kr med gavekort og 7 500 kr med kredittkortet. Støvsugeren er ubrukelig, du hever kjøpet, og nettbutikken går konkurs før den har betalt tilbake.

Del av kjøpet	Betalt med	Hvem du kan kreve det fra
2 000 kr	Gavekort	Konkursboet (som en vanlig kreditor)
7 500 kr	Kredittkort	Kortutstederen, opp til kredittbeløpet

Taket er 7 500 kr, beløpet du fikk i kreditt. Det gjelder også om du har et tilleggskrav på erstatning. Er selgeren gått konkurs, er det slike tilfeller regelen betyr mest, for ellers ville du bare vært én av mange kreditorer. Er det banken som kommer i krise, gjelder andre regler, og gjelden din består, se hvis banken svikter.

Slik går du frem

1. Reklamer skriftlig til selgeren. Beskriv mangelen, hva du krever, og legg ved bilder og kvittering. Ta vare på alt.
2. Varsle kortutstederen samtidig, ikke etter at selgeren har avvist deg. Vilkåret er «første rimelige anledning».
3. Be utstederen stille kravet i bero mens saken pågår, og oppgi hva du bestrider. Betal det du ikke bestrider.
4. Ikke ignorer purringer. Bestrider du, skriv det til både utstederen og eventuell inkassoselskap. Se hvordan du bestrider et inkassokrav.
5. Klag videre til Finansklagenemnda hvis utstederen avviser kravet. Se slik bruker du Finansklagenemnda.

Et eksempel fra nemnda

I FinKN 2024-579 (28.6.2024) gjaldt saken et kredittkjøp av en airfryer til 2 699 kr. Varen ble returnert til avsenderadressen fordi returadresse ikke var oppgitt, og klageren ble fritatt for betalingsplikt overfor kredittgiveren, jf. finansavtaleloven § 2-7. Nemnda var enstemmig, og klageren fikk medhold. Kreditten kom fra et selskap som tilbyr «betal senere», ikke fra et vanlig kredittkort, men det er § 2-7 som er grunnlaget i begge tilfeller.

Er kortet ditt egentlig et kredittkort?

Det er ikke navnet på kortet, men betalingsmåten som avgjør. Trekkes beløpet fra kontoen din med en gang, eller kort tid etter, er det et debetkort. Samles kjøpene på en regning du betaler senere, og kortutstederen har gitt deg en kredittgrense, er det kreditt. Står du i tvil, spør utstederen, eller se på kortavtalen. Et debetkort med overtrekksmulighet regnes ikke som kredittkort.

Hva § 2-7 ikke gir deg

• Debetkort. Er ikke betalingen kreditt, gjelder ikke § 2-7. Eventuelle tilbakeføringsordninger via bank eller kortselskap følger av vilkårene, ikke av loven. Spør banken hva som gjelder. Se kredittkort eller debetkort.
• Mer enn du har fått i kreditt. Taket er kredittbeløpet.
• Krav du ikke ville hatt mot selgeren. Reklamerte du for sent, eller er varen uten mangel, er kravet borte.
• Beskyttelse mot misbruk av kortet. Det er et annet regelsett. Egenandelen ved tyveri er høyst 450 kr (§ 4-30).

Skal du betale med «kjøp nå, betal senere» eller delbetaling, kan kreditten omfattes av § 2-7 når den ytes etter avtale med selgeren. Se er kjøp nå–betal senere kreditt? Kjøpsloven.com har en egen side om innsigelse ved kortkjøp.