Før du søker «lån på dagen»: sjekkliste på fem minutter

Før du søker et lån du trenger raskt, bør du kunne svare på tre ting: Må det være et lån? Hva koster det i kroner? Hvordan og når betaler du det tilbake? Resten av sjekklisten handler om at søknaden ikke skal stoppe, og at tilbudet du får, er ekte. Hele listen tar omtrent fem minutter å gå gjennom, og det er den billigste tiden du bruker i hele prosessen.

Listen er delt i fire. Klarer du ikke å krysse av for første del, er det ikke nødvendig å lese resten. Nettstedet gir ikke lån og anbefaler ingen långiver. Listen hjelper deg å vurdere et lån på egen hånd.

Del 1: Må det være et lån? (ca. 1 minutt)

1. Kan regningen utsettes? Ring den du skylder penger til, før forfall. Noen dagers utsettelse kan la seg avtale, og en forsinkelse koster i verste fall et purregebyr på høyst 38 kr, ikke et etableringsgebyr på flere hundre kroner.
2. Finnes en billigere vei? Forskudd på lønn, kredittkort du betaler ned før forfall, nødhjelp fra Nav ved akutt nød og lån fra familie mot en skriftlig avtale er alle billigere enn et forbrukslån. Oversikten trenger du penger i dag? går gjennom dem.
3. Skal lånet betale et annet lån? Da bør du stoppe. Et nytt lån løser sjelden betalingsproblemer. Det flytter dem en måned frem og legger et gebyr oppå. Se hvordan spiralen «å låne for å betale lån» virker hos Gjeldsproblemer.net.

Del 2: Hva koster det, og hvordan betaler du tilbake? (ca. 2 minutter)

4. Beløpet. Regn ut hva du trenger, ikke hva du kan få. Et mindre beløp koster mindre og ligger lenger fra kravene som kan gi avslag.
5. Totalkostnaden i kroner. Se på kroner, ikke bare prosent. Eksempelet under er et tenkt lån, ikke et tilbud fra en bestemt långiver. Det bygger på 20 % nominell rente, 900 kr i etableringsgebyr og 40 kr i termingebyr per måned.

10 000 kr	Per måned	Samlet kostnad	Effektiv rente
Over 3 måneder	3 485 kr	1 355 kr	ca. 132 %
Over 12 måneder	966 kr	2 496 kr	ca. 59 %

Legg inn tilbudet du faktisk har fått, i kalkulatoren hva koster lånet?. Tallet du skal sammenligne, er totalbeløpet i opplysningsskjemaet du får før du signerer. Er det mye høyere enn lånebeløpet, er det gebyrene som bestemmer prisen.

6. Tilbakebetalingen. Trekk faste utgifter fra inntekten etter skatt. Er det du har igjen, mindre enn månedsbeløpet i tilbudet, går ikke regnestykket opp, selv om långiveren sier ja. I eksempelet over er månedsbeløpet 3 485 kr over tre måneder og 966 kr over tolv. Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp, men nesten dobbelt så høy samlet kostnad.

Vet du når pengene du skal betale med kommer, for eksempel feriepenger eller et skattetilgodehavende, og kan du innfri lånet da? Forbrukslån kan innfris når som helst, og du betaler renter og kostnader frem til betalingsdagen (finansavtaleloven § 2-9). Etableringsgebyret er likevel betalt. Har du ingen plan B hvis pengene uteblir, er det et tegn på å vente.

Del 3: Vil søknaden gå gjennom? (ca. 1 minutt)

7. Se hva som står om deg i Gjeldsregisteret. Innsynet er gratis. Ubrukte kredittrammer teller med, og et kort uten saldo, men med stor ramme, kan gi lavere beløp eller avslag. Si opp rammer du ikke bruker. Se ubrukt kredittramme teller: slik sier du opp og ryddelisten før du søker lån.
8. Oppgi inntekt og utgifter slik de faktisk er. Långiveren sjekker opplysningene dine mot registre. Avvik gir manuell behandling eller avslag, og bevisst feilinformasjon kan gi grunnlag for å heve avtalen (finansavtaleloven § 5-3 første ledd).

Ha dokumentasjonen klar på forhånd. Finansavtaleforskriften § 5-1 sier at kredittavtale ikke skal inngås uten tilstrekkelig dokumentasjon. Kan inntekten ikke bekreftes fra registre, må du selv levere for eksempel lønnsslipp eller skattemelding, og da stopper søknaden til du har gjort det. Ligger filene allerede på telefonen eller i nettbanken, slipper du å lete etter dem midt i prosessen.

Søk ett sted om gangen. En kredittsjekk ved søknad skal ikke trekke kredittscoren ned (kredittopplysningsloven § 13), men hver innvilgede søknad er en ny avtale med eget gebyr. Et avslag er en opplysning om økonomien din slik registrene ser den. Det er sjelden lurt å svare på det ved å søke samme beløp hos neste långiver.

Del 4: Er långiveren og tilbudet ekte? (ca. 1 minutt)

9. Sjekk at aktøren har lov til å drive. Banker og finansieringsforetak er underlagt tilsyn. Låneformidling rettet mot forbrukere krever tillatelse fra Finanstilsynet (låneformidlingsloven § 2-1), og Finanstilsynet fører register over aktørene. Slik sjekker du: slik sjekker du at långiveren har tillatelse.
10. Les opplysningsskjemaet før du signerer, og se etter svindeltegn. Skjemaet viser effektiv rente, totalbeløp og angrerett (finansavtaleloven § 3-35). Be aldri andre om hjelp med BankID. Ingen norsk långiver kan love lån uten kredittvurdering, fordi vurderingen er påbudt (§ 5-2). Ber noen deg betale et gebyr før lånet utbetales, er det svindel.

Når du har signert

Du har 14 kalenderdager angrerett (finansavtaleloven § 3-42). Bruker du den, betaler du tilbake lånebeløpet og nominell rente frem til du betaler, men ikke etableringsgebyret (§ 3-43). Det gjør angreretten til en billig måte å rette opp en rask beslutning på. Les mer i angrerett på forbrukslån.

Pengene kommer ikke nødvendigvis samme dag, selv om alt er i orden. Hva som avgjør tiden, står i lån på dagen: hva som faktisk er mulig. Har du ikke krysset av for del 1 til 3, kan du fortsatt ombestemme deg før du signerer. Det koster ingenting.