Hopp til hovedinnhold

Sjekk at långiveren har tillatelse fra Finanstilsynet

Banker, finansieringsforetak og låneformidlere som retter seg mot forbrukere, må ha tillatelse. Slik slår du opp foretaket, forstår hva registeret viser, og vet hva som gjelder for utenlandske banker.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Mann som snakker i telefonen ved en kvinne ved et kontorskrivebord med blomster

Du sjekker at en långiver har tillatelse ved å søke på foretakets navn eller organisasjonsnummer i Finanstilsynets virksomhetsregister. Står foretaket der med en tillatelse som passer til tjenesten du får tilbud om, er første kontroll bestått. Står det ikke der, skal du ikke søke, ikke betale og ikke gi fra deg BankID.

Kontrollen er ikke en garanti for at lånet er billig eller godt. Den sier bare at foretaket har lov til å drive virksomheten. Men den avslører foretak som aldri har hatt lov til å låne ut, og Finanstilsynet råder forbrukere til å ta opp lån bare fra foretak som har tillatelse til å yte lån.

Hvem må ha tillatelse?

Det er ikke bare banker som er regulert. Reglene skiller mellom dem som låner ut penger og dem som formidler lån.

Type foretakHva som krevesHjemmel
BankKonsesjon fra norske myndigheter, eller tilsvarende konsesjon gitt i et annet EØS-landFinansforetaksloven § 2-1
KredittforetakKonsesjon fra norske myndigheter, eller tilsvarende i EØSFinansforetaksloven § 2-1
FinansieringsforetakKonsesjon (kan omfatte leasing, factoring og annen finansieringsvirksomhet, men foretaket kan ikke ta imot innskudd fra allmennheten)Finansforetaksloven §§ 2-1 og 2-9
Låneformidler (finansmegler eller finansagent)Tillatelse fra Finanstilsynet, eller registrering som finansagent for ett finansforetakLåneformidlingsloven § 2-1
Butikk eller annen næring som formidler lån som tilleggstjenesteRegistrering i Finanstilsynets register (gjelder andre lån enn boliglån)Låneformidlingsloven § 2-1 annet ledd

Finansforetaksloven § 2-1 sier at finansieringsvirksomhet bare kan drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak med tillatelse i Norge, med visse unntak, og at utenlandske kredittinstitusjoner også kan drive slik virksomhet når de har adgang til det etter loven. Å yte kreditt som selger av en vare eller tjeneste, og finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller, regnes ikke som finansieringsvirksomhet. Det siste er grunnen til at en privatperson kan låne ut penger til en kamerat uten tillatelse, men ikke kan drive det som en næring. Mer om privatlån står i artikkelen om lån fra privatpersoner på Facebook og Snapchat.

Slik gjør du oppslaget

Oppslaget tar få minutter. Gjør det før du fyller ut søknaden, ikke etterpå.

  1. Finn foretakets fulle navn og organisasjonsnummer. Markedsføring av kreditt skal oppgi hvem långiveren er, og avtalen skal gjøre det samme. Finner du ikke navnet, er det et dårlig tegn i seg selv.
  2. Søk i virksomhetsregisteret. Bruk organisasjonsnummer, ikke bare merkenavnet. Et merkenavn kan være noe annet enn selskapet som faktisk låner ut pengene.
  3. Les hvilken tillatelse foretaket har. Et foretak med tillatelse som låneformidler er ikke en bank, og omvendt. Tillatelsen må passe til det du får tilbud om.
  4. Sammenlign med Enhetsregisteret. I Brønnøysundregistrenes enhetsregister ser du blant annet organisasjonsform, forretningsadresse og når foretaket ble stiftet. Et selskap stiftet for noen uker siden, som påstår å ha lånt ut penger i ti år, er en rød lampe.
  5. Sjekk at kontaktpunktene stemmer. Adresse, nettside og e-postdomene bør matche opplysningene i registrene.

Finanstilsynet tar forbehold om at registeret kan inneholde feil, selv om målet er at det alltid er oppdatert. Står du fast, kan du kontakte Finanstilsynet. Kontaktinformasjon ligger i registeret under Finanstilsynet.

Hva med utenlandske banker?

Mange kjente forbrukslånsbanker i Norge er utenlandske. Det er ikke det samme som at de driver ulovlig. En bank med tillatelse til å drive bankvirksomhet i ett EØS-land kan, etter varsel til tilsynsmyndigheten i vertslandet, drive virksomhet i andre EØS-land. Det skjer enten gjennom en filial i Norge (norsk avdeling av utenlandsk foretak, NUF) eller ved grensekryssende virksomhet uten filial.

Forskjellen ser du i nettstedets register: kredittilbydere viser for hver aktør om det er snakk om en norsk bank, en filial av et utenlandsk foretak eller en bank med EØS-pass uten filial, og hvilket tilsynsorgan som fører tilsyn. Hva norsk lov beskytter når långiveren sitter i et annet land, står i artikkelen om lån fra utenlandske nettsider.

Tips: Står en utenlandsk bank ikke i det norske registeret, kan den likevel ha lov til å tilby lån her via EØS-regler. Da må du slå opp i hjemlandets tilsynsregister, for eksempel hos tilsynsmyndigheten i Sverige, og sjekke at banken har meldt virksomhet til Norge. Er foretaket verken norsk eller har noen EØS-tillatelse, skal du ikke søke.

Lånemeglere og sammenligningssider

Den som formidler lån til forbrukere, skal ha tillatelse etter låneformidlingsloven. Kravet om tillatelse gjelder fra 1. juli 2023, og brudd kan straffes med bøter (§ 9-4). En formidler kan bare formidle lån fra foretak som har tillatelse i Norge (§ 7-6), og skal opplyse deg om hvordan den tjener penger, inkludert provisjon og størrelsen på den (finansavtaleloven § 3-38). Formidleren har dessuten plikt til å fraråde at du inngår avtale hvis det er tvilsomt at du kan betale (§ 3-58).

Dette betyr at en formidler skal kunne forklare hvem den representerer og hvorfor. Finner du ikke slik informasjon, eller blir du bedt om å betale formidleren før du har fått noe lån, er det en grunn til å avbryte. Reglene for lånemeglere er gjennomgått i artikkelen om lånemeglere og loven.

Foretaket står ikke i registeret: hva nå?

Slå først opp navnet på nytt, og prøv også med organisasjonsnummer og eventuelle tidligere navn. Foretak kan bytte navn, og registeret kan vise det nye navnet. Finner du fortsatt ingenting:

  • Ikke søk, signer eller betal noe.
  • Har du allerede gitt fra deg BankID eller betalt, følger du trinnene i pilaren om lånesvindel og ringer banken din.
  • Send et tips til Finanstilsynet. Finanstilsynet ber uttrykkelig om tips om ulovlig låneformidling, via e-post eller varslingsportalen.
  • Har du betalt et gebyr på forhånd, er det en av de klassiske svindelformene. Les «Betal gebyret først, så får du lånet».

Har pengebehovet gjort at du leter etter lån overalt, er det verdt å ringe Nav først. De gir gratis økonomi- og gjeldsveiledning, og oversikten over gratis hjelp med gjeld viser hvem du kan kontakte.

Hva sier registeret ikke?

Virksomhetsregisteret forteller at foretaket har lov til å drive. Det forteller ikke om foretaket har dyre lån, god kundebehandling eller mange klager. Et foretak med tillatelse kan ha høy effektiv rente, og tillatelsen betyr ikke at tilbudet passer for deg. For det må du lese opplysningsskjemaet og regne på kostnaden i kroner. Registeret er første sikkerhetskontroll, ikke den siste.

Og motsatt: at det ikke finnes en markedsadvarsel om et foretak, betyr ikke at foretaket er lovlig. Finanstilsynets advarsler er eksempler på det tilsynet har fanget opp, ikke en fullstendig liste over alle useriøse aktører.

Ofte stilte spørsmål

Hvor kan jeg sjekke om en långiver har tillatelse?

I Finanstilsynets virksomhetsregister. Søk på organisasjonsnummer eller foretaksnavn og kontroller at tillatelsen passer til tjenesten foretaket tilbyr. Utenlandske banker med EØS-pass kan også ha tillatelse gjennom hjemlandets tilsynsmyndighet.

Trenger en lånemegler tillatelse?

Ja. Låneformidling til forbrukere kan bare drives av foretak med tillatelse fra Finanstilsynet, av registrerte finansagenter eller av foretak med adgang etter EØS-reglene. Butikker og andre kan formidle andre lån enn boliglån som tilleggstjeneste hvis de er registrert.

Betyr tillatelse at lånet er trygt og billig?

Nei. Tillatelsen betyr at foretaket har lov til å drive virksomheten. Prisen ser du i opplysningsskjemaet, og du må regne på den selv.

Kan en utenlandsk bank låne ut til meg i Norge?

Ja, hvis den har tillatelse i et EØS-land og har meldt virksomheten til norske myndigheter, enten gjennom en norsk filial eller grensekryssende. Er den ikke en slik bank, kan den ikke lovlig drive utlån til norske forbrukere.

Hva gjør jeg hvis jeg oppdager et foretak uten tillatelse?

Ikke betal og ikke gi fra deg BankID. Send et tips til Finanstilsynet på e-post eller via varslingsportalen, og anmeld forholdet til politiet hvis du allerede har betalt.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.