Gjeldsregisteret.com er riktig adresse – .no sender deg dit

Den riktige adressen er gjeldsregisteret.com. Skriver du gjeldsregisteret.no, blir du sendt videre til .com. Det er altså ikke to nettsteder, og det finnes ingen egen norsk utgave du risikerer å gå glipp av. Ved en test 4. november 2026 svarte .no med en permanent videresending til .com, både med og uten www.

Innlogging skjer via ID-porten, og innsyn i dine egne opplysninger er gratis. Ber noen deg om å betale for å se hva som er registrert på deg, er det ikke Gjeldsregisteret.

Finnes det en gjeldsregisteret.no?

Adressen finnes, men som en videresending. Den som skriver .no i nettleseren, havner på samme side som den som skriver .com. Mange gjør nettopp det, fordi norske tjenester ofte ligger på .no, og fordi søkefrasen «gjeldsregisteret com» er like vanlig som «gjeldsregisteret».

Det praktiske rådet er enkelt: skriv adressen selv, eller bruk et bokmerke du har laget fra en kilde du stoler på. Unngå å klikke deg dit fra e-post, sms eller sponsede annonser. Svindlere liker å kopiere kjente tjenester, og en lenke som ser riktig ut, kan føre et annet sted.

Hvem står bak gjeldsregisteret.com?

Siden drives av Gjeldsregisteret AS. Selskapet opplyser selv at det er heleid av Tieto-konsernet, og at det har tillatelse til å drive som gjeldsinformasjonsforetak. Finanstilsynet fører tilsyn med slike foretak (gjeldsinformasjonsloven § 16).

Selskapet har to typer brukere. Finansforetak og kommuner slår opp i registeret når du søker om kreditt. Du som privatperson bruker innsynstjenesten for å se og forstå egne opplysninger. Kontaktinformasjon til selskapet står i registeroppføringen for Gjeldsregisteret AS. Bruk den, og ikke numre eller adresser du finner i en melding du har fått.

Seks ting som blir forvekslet med Gjeldsregisteret

Tabellen viser hva folk ofte blander sammen, og hva som er forskjellen.

Det du kan ha i tankene	Hva det egentlig er
Gjeldsregisteret.com	Gjeldsregisteret AS. Register over usikret gjeld, drevet av ett av flere gjeldsinformasjonsforetak
Norskgjeld.no	Norsk Gjeldsinformasjon AS. Et annet gjeldsinformasjonsforetak som viser hva finansforetakene har registrert av usikret gjeld på deg, og som publiserer månedlig statistikk. Se registeroppføringen
Experian Gjeldsregister AS	Nevnt av Gjeldsregisteret AS som et tredje gjeldsinformasjonsforetak du kan kontakte om gjenpartsbrev. Registrert i Enhetsregisteret med org.nr. 920 438 679
Experian, Creditsafe, Dun & Bradstreet, Tietoevry og Bislab	Kredittopplysningsbyråer. De har betalingsanmerkninger og lager kredittscore, og er ikke det samme som et gjeldsregister
Skatteetaten, Nav og Lånekassen	Offentlige krav og studielån ligger ikke i Gjeldsregisteret
Ekspresslån.com	Et informasjonsnettsted. Det har ingen innsyn i noens opplysninger, gjør ingen oppslag og tar ikke imot BankID-innlogging

Forvekslingen mellom registrene har en praktisk side. Hvilket gjeldsinformasjonsforetak en långiver bruker, bestemmer långiveren, ikke du. Gjeldsregisteret AS skriver selv at du i innsynstjenesten bare ser gjenpartsbrev fra finansforetak som har avtale direkte med dem. For andre brev henviser selskapet til Norsk Gjeldsinformasjon AS (norskgjeld.no) og Experian Gjeldsregister AS. Mangler du et brev du venter, kan det ha kommet fra et annet foretak. Mer om det i artikkelen om gjenpartsbrevet.

Hva kan du gjøre på siden?

Innsynstjenesten er laget for tre ting. Du kan se alle lån, kort og rammer som er registrert på deg. Du kan melde fra om feil i opplysningene, og meldingen går til finansforetaket, siden det er der feilen må rettes. Og du kan administrere samtykke hvis du har valgt å dele opplysningene med en bank, en finansmegler eller en gjeldsrådgiver via en partner. Du kan ikke slette noe selv, betale ned gjeld eller sende inn egne opplysninger. Bare finansforetak kan melde inn gjeld til registeret. Er du usikker på om du er på riktig side, kontroller at adressefeltet viser gjeldsregisteret.com, og at innloggingen åpner ID-porten og ikke et eget skjema på siden.

Slik kjenner du igjen en ekte innlogging

Den ekte innsynstjenesten har noen tydelige kjennetegn:

• Den bruker ID-porten. Du velger BankID, Buypass eller en tilsvarende e-ID og godkjenner i appen eller på kortleseren, på samme måte som når du logger inn hos det offentlige.
• Den koster ingenting. Loven sier at innsyn er gratis for den opplysningene gjelder (gjeldsinformasjonsloven § 14).
• Den ber aldri om at du leser opp BankID-koder eller kortnummer til noen. En ekte innlogging er mellom deg og e-ID-en din.
• Den ringer deg ikke. Datatilsynet har advart mot henvendelser om kredittvurdering fra folk som utgir seg for å være fra tilsynet. Kommer en slik telefon, legg på og ring tilsynets veiledningstjeneste. Kontaktinformasjon står i registeroppføringen for Datatilsynet.

Hva hvis du har klikket på noe som ikke stemte?

Har du oppgitt BankID-koder eller kortopplysninger på en side du er usikker på, ring banken din med én gang og be den sperre tilgangen. Det går fortere enn å vurdere hva som kan ha skjedd. Etterpå kan du sjekke hva som er registrert på deg, og du kan vurdere kredittsperre. Veiledning om hva du gjør, står i artikkelen om BankID-svindel og lån.

Pass også på sider som lover å «sjekke kredittscoren din» eller vise «gjelden din» mot betaling eller mot at du taster inn personnummer og kortopplysninger. Innsyn i Gjeldsregisteret og hos kredittopplysningsbyråene er gratis etter loven. Det kan finnes betalte tjenester som bygger på samtykke og leverer oversikter, men du trenger dem ikke for å se det som er registrert.

Neste steg: se hva som står om deg

Har du kommet til riktig side, er neste steg å logge inn og lese. Gå gjennom hvert lån og hvert kort, og sammenlign med det du selv vet om. En gjennomgang i riktig rekkefølge, med både Gjeldsregisteret og kredittopplysningsbyråene, står i artikkelen om å kredittsjekke deg selv. Og vil du forstå hva registeret er og ikke er, har hovedartikkelen om Gjeldsregisteret alt samlet.