Gjenpartsbrevet viser hvem som har kredittsjekket deg

Gjenpartsbrevet er kopien du har krav på hver gang en virksomhet henter kredittopplysninger om deg som privatperson. Loven sier at kopien skal sendes til deg «samtidig» og «vederlagsfritt» (kredittopplysningsloven § 18). Brevet forteller blant annet hvem som spurte, hva som ble utlevert, og når det skjedde.

Etter en lånesøknad er et gjenpartsbrev det du forventer å få. Kommer det brev om oppslag du ikke har bedt om, er det et varsel du bør ta på alvor. Det kan skyldes en delbetalingsavtale du har glemt, men det kan også bety at noen bruker identiteten din.

Hva skal gjenpartsbrevet inneholde?

Loven nevner sju punkter, i tillegg til selve kredittopplysningene. Hver av dem svarer på et spørsmål du kan ha.

Innhold i brevet	Hva du bruker det til
Hvem som er behandlingsansvarlig for utleveringen, med kontaktopplysninger	Vite hvem du skal kontakte om innsyn, retting og klage
Kontaktopplysninger til personvernombudet, hvis det finnes	Stille spørsmål om personvern
Kilden opplysningene er hentet fra	Se hvor en feil kan ligge
Hvem som har etterspurt kredittopplysningene	Kjenne igjen långiveren eller selgeren, eller avsløre et ukjent oppslag
Personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore	Se hva scoren bygger på
Forklaring av den underliggende logikken i beregningen	Forstå hvorfor scoren ble som den ble
Dato for kredittvurderingen	Koble oppslaget til en søknad

Dette er et av de få stedene der du får se hvilke data en kredittscore bygger på. Hele logikken i modellen står ikke i brevet, men forklaringen skal være god nok til at du kan forstå hva som påvirket resultatet.

Når får du ikke gjenpartsbrev?

Plikten gjelder ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer, men loven har to unntak:

• Inkassoforetak som tidligere har fått de samme opplysningene i forbindelse med inndrivingen av samme krav.
• Bank, kreditt- og finansieringsforetak når opplysningene brukes i risiko- og soliditetsvurderinger. Det gjelder typisk bankens egen oppfølging av eksisterende kunder.

Unntakene betyr at en bank kan se på kunden sin uten å varsle. Det betyr ikke at en bank slipper å sende gjenpart når du søker om et nytt lån. En kredittsjekk i forbindelse med en konkret søknad gir normalt gjenpartsbrev.

Hvorfor ser du ikke alltid brevene?

Gjenpartsbrev kommer fra kredittopplysningsbyråene og fra gjeldsinformasjonsforetakene. Det er ikke alltid slik at du mottar akkurat ett brev per søknad. En kredittvurdering kan gi brev fra byrået som leverte kredittopplysningene, og fra et gjeldsregister som leverte gjeldsopplysningene. Gjeldsregisteret AS skriver at det sendes gjenpartsbrev til den personen det er søkt på, og Norsk Gjeldsinformasjon skriver at selskapet sender et gjenpartsbrev når et finansforetak har gjort oppslag mot dem for å behandle en kredittsøknad.

Dessuten skal kredittopplysningsvirksomhetens navn og logo ikke stå utenpå forsendelser til den registrerte (kredittopplysningsforskriften § 6). Det betyr at brevet ser nøytralt ut og lett kan havne i bunken med reklame. Åpne alle brev fra ukjente avsendere som kan angå økonomi.

I Gjeldsregisterets innsynstjeneste ser du bare gjenpartsbrev fra finansforetak som har avtale direkte med selskapet. For andre brev henviser selskapet til Norsk Gjeldsinformasjon AS (norskgjeld.no) og Experian Gjeldsregister AS. Mer om forskjellen på registrene i artikkelen om Gjeldsregisteret.

Slik leser du brevet etter en lånesøknad

1. Finn datoen. Passer den med en søknad du faktisk sendte, eller med at du la en vare i handlekurven og valgte delbetaling?
2. Se hvem som har etterspurt opplysningene. Navnet skal samsvare med långiveren eller selgeren. Husk at en nettbutikk kan ha en annen finansiell samarbeidspartner enn den du ser i butikken.
3. Les hva som er utlevert. Er det feil adresse, feil betalingsanmerkning eller feil gjeld, er det en ting du kan rette.
4. Legg brevet i en mappe. Du kan trenge det hvis du senere klager eller må vise hva banken har sett.

Et tenkt eksempel: Du søker om samme lån hos tre långivere samme uke. Da kan du vente deg brev knyttet til hver kredittvurdering, fra byrået som leverte opplysningene og fra gjeldsregisteret som leverte gjelden. Datoen og navnet på den som etterspurte opplysningene forteller hvilket brev som hører til hvilken søknad. Mangler det et brev, eller kommer det ett for mange, er det grunn til å lete videre.

Du kjenner ikke igjen oppslaget

Da skal du gjøre noe, og det haster litt. Det kan ha en uskyldig forklaring, men rekkefølgen under gir deg svar uten å miste tid.

1. Husk tilbake. Har du søkt om kreditt, valgt delbetaling eller faktura i en nettbutikk eller åpnet en kontokreditt den siste tiden? Mange avtaler med utsatt betaling utløser kredittsjekk.
2. Kontakt avsenderen på oppslaget og spør hva det gjaldt. Mener du at oppslaget ikke hadde saklig behov, kan du klage til Datatilsynet. Se registeroppføringen.
3. Mistenker du identitetstyveri, kontakt långiveren og politiet, sjekk Gjeldsregisteret for lån du ikke kjenner, og sett kredittsperre. Se hva du gjør hvis noen har tatt opp lån i ditt navn og om kredittsperre.

Du har ikke fått brev, men ønsker oversikten likevel

Du kan be byråene om innsyn. Du har rett til å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder (kredittopplysningsloven § 17). Innsynet er gratis. Slik går du fram, står i artikkelen om å kredittsjekke deg selv. Kredittopplysning.net, et søsternettsted, har også en side om dine kredittopplysninger.

Mange kredittsjekker i løpet av kort tid skal ikke i seg selv gjøre scoren dårligere. Loven forbyr at tidligere forespørsler brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 13). Likevel kan en bank vurdere søknader enkeltvis, og flere innvilgede lån tynger økonomien din. Se artikkelen om å søke lån mange steder samtidig.