BankID-svindel og lån: slik beskytter du deg

Gi aldri fra deg BankID-kode, passord eller engangskode til noen, og godkjenn aldri noe i BankID-appen du ikke selv har satt i gang. Banken og politiet ber deg aldri om slike opplysninger over telefon eller SMS. Det er den enkleste regelen, og den stopper de fleste forsøkene.

Har det allerede skjedd, er det første du gjør å ringe banken din, slik at BankID og kort kan sperres, og deretter anmelde forholdet. Resten av artikkelen forklarer hvordan svindelen virker, hva loven sier om ansvar, og hvordan du rydder opp hvis det er tatt opp lån i ditt navn.

Hvordan brukes BankID til å ta opp lån?

Et lån på nett signeres med BankID. Kommer en svindler over innloggingen din, eller får deg til å godkjenne, kan han søke om lån, delbetaling eller kreditt som om han var deg. Ofte lurer han deg til å gjøre jobben selv. De vanligste mønstrene er:

• Lenke i SMS eller e-post. Meldingen later til å komme fra banken, Posten, Skatteetaten eller Nav, og lenken fører til en falsk innloggingsside. Svindel.no, som drives av Finans Norge, skriver at du aldri skal logge inn med BankID via en lenke i en SMS.
• Telefon fra «banken» eller «politiet». Du får høre at kontoen din er i fare og må «sikres» ved at du godkjenner noe. Du blir bedt om å lese opp en kode eller bekrefte i appen.
• Fjernstyring. Du blir bedt om å installere et program som lar den andre se eller styre skjermen din. Da kan han starte lånesøknaden mens du ser på.
• Tilbud om penger eller jobb. Noen ber deg «låne ut» BankID for å få utbetalt lønn, motta en gevinst eller hjelpe en venn. Det gjør deg til en del av svindelen, selv om du ikke vet det.
• Lån som ikke holder det de lover. Falske långivere ber om BankID for å «sjekke kredittverdigheten din». Les tegnene på at lånetilbudet er falskt og svindelen med forskuddsgebyr.

Svindel.no oppsummerer rådet i tre ord: stopp, tenk, sjekk. Ingenting haster så mye som det virker. Ring banken på nummeret du selv finner i nettbanken eller på kortet, ikke nummeret som står i meldingen.

Slik beskytter du deg på forhånd

1. Les hva du godkjenner. Står det at du signerer et lån, en avtale eller et kjøp du ikke har startet, trykker du avbryt.
2. Bruk totrinnsverifisering der det finnes, og hold telefonen og BankID-appen oppdatert.
3. Ikke del skjerm eller installer programmer på oppfordring fra noen som ringer deg.
4. Sjekk Gjeldsregisteret med jevne mellomrom. Logg inn på gjeldsregisteret.com og se om det står lån eller kredittrammer du ikke kjenner igjen. Se hva Gjeldsregisteret viser.
5. Vurder kredittsperre. En sperre hos kredittopplysningsforetakene hindrer at nye långivere får hentet opplysninger om deg, og stopper dermed de fleste nye lån du ikke har bedt om. Les om kredittsperre.

Hva gjør du hvis du har gitt fra deg BankID?

Handle samme dag. Hver time teller, både for å stoppe nye søknader og for å sikre bevis.

1. Ring banken og be om sperring. Banken kan sperre BankID, kort og konto. Spør også om de har sett uvanlige transaksjoner.
2. Bytt passord og koder på e-post og andre kontoer, og fjern eventuelle installerte fjernstyringsprogrammer.
3. Anmeld. Svindel.no opplyser at du kan anmelde digitalt hos politiet. Ta vare på skjermbilder, meldinger og telefonnumre. Se politiets tilbud om anmeldelse.
4. Se hva som er registrert. Sjekk Gjeldsregisteret og be om gjenpartsbrev for å se hvem som har kredittsjekket deg. Se gjenpartsbrevet.
5. Si fra til långiverne. Er det tatt opp lån i ditt navn, bestrider du kravet skriftlig, vedlegger politianmeldelsen og ber om at saken stanses. Les hva du gjør når noen har tatt opp lån i ditt navn.

Hvem bærer tapet?

Det avhenger av hva som er skjedd, og svaret er ikke alltid enkelt. Finansavtaleloven skiller mellom ikke godkjente betalinger og betalinger du selv har godkjent.

Er en betaling gjennomført uten ditt samtykke, er betalingstjenesteyteren i utgangspunktet ansvarlig for tapet (§ 4-30 første ledd). Du kan likevel måtte bære en egenandel på inntil 450 kr hvis tapet skyldes tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrument. Har du ved grov uaktsomhet brutt pliktene i §§ 4-23 og 4-24, svarer du for tapet, men ved bruk av elektronisk betalingsinstrument likevel bare med inntil 12 000 kr (§ 4-30 tredje ledd). Du må varsle uten ugrunnet opphold (§ 4-24), og kravet om retting må være meldt innen 13 måneder. Har du varslet i tide, skal banken som hovedregel tilbakeføre beløpet senest innen utgangen av neste virkedag (§ 4-32).

Har du derimot selv godkjent betalingen i BankID, fordi du ble lurt, kan banken mene at den er godkjent, og da gjelder ikke disse reglene på samme måte. Det betyr ikke at saken er tapt. Finansklagenemnda har i en sak (FinKN 2023-610) gitt medhold til en klager som ble lurt til å bruke BankID, slik at en svindler inngikk en delbetalingsavtale på 29 600 kr i klagerens navn. Hver sak avgjøres ut fra hva som faktisk skjedde. Utfallet kan ikke tas for gitt.

Lån i ditt navn er ikke automatisk ditt lån

Som hovedregel er det långiveren som må kunne vise at det var du som inngikk avtalen. At BankID er brukt, er likevel et tungt bevis, så du må forklare hva som skjedde og legge frem anmeldelsen. Kravet kan også gå til inkasso mens saken pågår. Bestrid det skriftlig hver gang.

Får du ikke gehør hos långiveren, kan du klage til Finansklagenemnda. Nemnda behandler saker mot tilsluttede foretak og opplyser om lang saksbehandlingstid. Klagen er gratis. Se Finansklagenemnda i registeret.

Kredittsjekk.org har en egen artikkel om hva du gjør når BankID har kommet på avveie. Gjelda kan også belaste økonomien din før saken er avgjort. Trenger du hjelp til å få oversikt, tilbyr Nav gratis økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.