Kredittsjekk deg selv gratis: slik ser du alt registrert

Du kan kredittsjekke deg selv gratis, og det er en rett loven gir deg. Men «kredittsjekken» er ikke ett sted. Det du bør se, ligger i to slags registre: gjeldsregistrene, som viser lån, kort og kredittrammer, og kredittopplysningsbyråene, som har betalingsanmerkninger og kredittscore og kan fortelle hvem som har hentet opplysninger om deg.

Tar du alle sju, blir bildet fullstendig. Det tar en kveld, og det koster ingenting. Det er den billigste forberedelsen du kan gjøre før en lånesøknad.

Hva sier loven om å se egne opplysninger?

Privatpersoner får ikke gjøre direkte søk i kredittopplysninger (kredittopplysningsloven § 14). Det du har, er innsynsrett, og den er ganske omfattende (§ 17):

• Du har rett til en forklaring på kredittscoren din, med den detaljgraden personvernforordningen krever.
• Du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder.
• Innsynet skal være gratis.

Gjeldsinformasjonsloven gir samme gratisregel for gjeldsregistrene: foretakene kan ikke ta betalt av den opplysningene gjelder (§ 14). Alle som ber om penger for å vise deg det du har krav på å se, tar altså betalt for noe som er gratis å få fra kilden.

Slik gjør du det, steg for steg

1. Logg inn i Gjeldsregisteret. Skriv gjeldsregisteret.com i nettleseren, velg innsyn i egne opplysninger og logg inn med BankID via ID-porten. Du ser alle lån, kort og rammer, med saldo og kredittgrense. Se hovedartikkelen om Gjeldsregisteret for hvordan du leser oversikten.
2. Logg inn hos Norsk Gjeldsinformasjon. Norskgjeld.no er et annet gjeldsinformasjonsforetak, og viser hva finansforetakene har registrert av usikret gjeld på deg. Gjeldsregisteret AS henviser selv dit for gjenpartsbrev som ikke vises i dets egen løsning.
3. Be om innsyn hos kredittopplysningsbyråene. Datatilsynet lister fem byråer som vurderer privatpersoner. Tabellen under viser dem. Hvert av dem har sin egen innlogging.
4. Les gjenpartsbrevene du har fått etter lånesøknader. De viser hvem som har hentet opplysninger, og hva som ble utlevert.
5. Skriv en kort oversikt: lån, kort, rammer, anmerkninger og oppslag du ikke kjenner igjen.

Byrå	Hva du kan gjøre som privatperson
Experian	Se egne opplysninger og hvem som har kredittsjekket deg, og sette eller oppheve kredittsperre
Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode)	Logge inn i tjenesten Soliditet for å se egne opplysninger og sette eller oppheve sperre
Creditsafe	Bruke Min side for innsyn og sperre
Tietoevry (Infotorg Kreditt)	Opprette eller fjerne kredittsperre med BankID, og få innsyn
Bislab	Sette kredittsperre, og få innsyn

Kontaktinformasjon og lenker til hvert byrå står i registeret over offentlige organer og hjelpeorganisasjoner. Datatilsynets liste er ikke nødvendigvis komplett eller helt oppdatert, så sjekk også byrået som står i et gjenpartsbrev du har fått.

Hva du leter etter

Se etter ting som ikke stemmer med det du selv vet:

• Lån eller kort du ikke kjenner igjen. Det kan være en kontokreditt fra en nettbutikk eller et kort du glemte. I verste fall er det lån tatt opp i ditt navn.
• Kredittkort du ikke bruker. De står med hele rammen og teller i vurderingen.
• Betalingsanmerkninger du ikke visste om, eller som gjelder et krav du har betalt. Betalte krav skal ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven § 24).
• Oppslag fra aktører du ikke har hatt kontakt med. Loven krever saklig behov for å hente kredittopplysninger.
• Feil personopplysninger, som feil adresse eller et fødselsnummer som ikke er ditt.

Hva gjør du med det du finner?

Du finner	Slik går du fram
Feil lån eller feil saldo	Kontakt finansforetaket som står som långiver, og be om retting. Gjeldsregistrene kan ikke endre selv
Kort du ikke bruker	Si dem opp, og sjekk at de er borte noen dager etterpå
Anmerkning på et krav du har betalt	Kontakt kreditor eller inkassoforetaket og be om at registreringen fjernes. Se når et ubetalt lån gir betalingsanmerkning
Anmerkning på et krav du ikke kjenner	Bestrid kravet overfor kreditor. Omtvistede krav skal ikke brukes før det foreligger tvangsgrunnlag (kredittopplysningsloven § 11)
Lån du aldri har tatt opp	Ring långiveren med en gang, vurder å anmelde saken, og sett kredittsperre. Se kredittsperre
Oppslag du ikke forstår	Spør hvem som står som mottaker. Mener du at de ikke hadde saklig behov, kan du klage til Datatilsynet

Påvirker det kredittscoren din å se selv?

Loven forbyr at opplysninger om tidligere forespørsler brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 13). At du eller en långiver har spurt, skal ikke i seg selv trekke scoren ned. Dette gjelder byråene. Hva en enkelt bank legger vekt på i sin egen vurdering, er en annen sak, og den behandles i artikkelen om å søke lån mange steder samtidig.

Betalte tjenester og telefonsvindel

Det finnes betalte tjenester som lover å «kredittsjekke deg». Noen av dem leverer en samlet oversikt basert på samtykke. Du trenger dem ikke for å se det som er registrert, siden innsynet er gratis hos kildene. Sjekk alltid om en tjeneste binder deg til et abonnement før du taster inn BankID.

Datatilsynet advarer mot at noen kontakter folk med tilbud om tjenester i forbindelse med kredittvurderinger, og mot telefoner fra folk som utgir seg for å være ansatt i tilsynet. Begge deler kan være svindel. Legg på, og bruk kontaktinformasjon fra offisielle sider. Kredittsjekk.net, et søsternettsted, har også en egen side om hvordan du kredittsjekker deg selv.

Når bør du gjøre det?

Gjør det før du søker, og gjerne en til to uker i forveien hvis du må rette noe. En rettet opplysning hos en bank kan ta tid, og et kort du sier opp i dag, er ikke nødvendigvis borte fra registeret i morgen. Gå gjennom ryddelisten i artikkelen om å rydde før du søker lån. Og vil du forstå hva scoren din består av, finner du det i artikkelen om kredittscore.