Lånemeglere: tillatelse, frarådingsplikt og provisjon

En lånemegler som formidler lån til forbrukere, må ha tillatelse fra Finanstilsynet eller være registrert som finansagent for et finansforetak. Meglere har plikt til å fraråde et lån når det er tvilsomt om du kan betale, og de skal si fra om hvordan de får betalt. Banken har en annen plikt: Den skal avslå, ikke fraråde. Dette er to ulike regler, og de blandes ofte sammen.

Resten av artikkelen går gjennom hvem som regnes som lånemegler, hva tillatelsen krever, hva frarådingsplikten betyr, og hva du kan lese ut av opplysningene om provisjon. Den handler om reglene, ikke om hvilken megler som er best. Nettstedet anbefaler ingen megler.

Hvem er en lånemegler?

Låneformidlingsloven, som trådte i kraft 1.7.2023, gjelder ervervsmessig formidling av lån (§ 1-1). Banker, kredittforetak og finansieringsforetak er unntatt, fordi de er långivere selv. I finansavtaleloven kalles meglere og sammenligningstjenester «oppdragsforetak», og tjenesten de leverer, «finansoppdrag» (§ 1-3 tredje ledd). Formidling betyr mellomleddvirksomhet mot vederlag som består i å:

• gi råd om eller utføre forberedende arbeid ved inngåelse av avtaler om finansielle tjenester
• inngå avtale for en tjenesteyter, eller bistå ved forvaltningen av avtalen
• levere opplysninger om finansielle tjenester etter kundens kriterier via et nettsted, blant annet en prioritert liste med pris- og produktsammenligninger, hvis kunden kan inngå en avtale via nettstedet

Det siste punktet er viktig: En sammenligningsside der du kan gå videre og inngå avtale, kan være et finansoppdrag. Hvor grensen går for rene informasjonsnettsteder med lenker, er ikke avklart i kildene som er lest, og nettstedet gir ikke juridiske råd om det. Finanstilsynets register viser hvem som har tillatelse.

Tillatelsen: hva loven krever

Låneformidling rettet mot forbrukere kan bare drives av fire grupper (§ 2-1 første ledd):

Type	Hva det er
Finansmeglerforetak	Har tillatelse fra Finanstilsynet og formidler lån som uavhengig mellomledd (§ 1-2)
Finansagentforetak	Har tillatelse fra Finanstilsynet og formidler lån for ett eller flere finansforetak, som er ansvarlige for det agenten gjør (§ 1-2)
Registrert finansagent	Er registrert hos Finanstilsynet for ett finansforetak (§ 2-3)
Foretak fra andre EØS-land	Har adgang etter reglene i lovens kapittel 4

Et foretak som søker om tillatelse, må være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, ha hovedkontor og forretningskontor i Norge, ha styre og ledelse som oppfyller kravene til skikkethet, og ha forsikring etter lovens kapittel 6 (§ 2-2). Finanstilsynet har seks måneder til å behandle søknaden.

Unntaket: tilleggstjeneste i annen virksomhet

Andre lån enn boliglån kan formidles uten tillatelse hvis det skjer som en tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet, med naturlig tilknytning til hovedvirksomheten, og aktøren er registrert hos Finanstilsynet (§ 2-1 annet ledd). Det er det som kalles aksessorisk formidling, for eksempel en butikk som tilbyr finansiering av egne varer.

Hva en megler kan formidle

Et låneformidlingsforetak kan bare formidle eller gi råd om lån fra foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak (§ 7-6). Rådgivning om lån til forbrukere kan bare ytes av finansforetak og av foretak som kan drive låneformidling rettet mot forbrukere (§ 1-3). Foretaket skal drive «ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser» (§ 7-1).

Frarådingsplikt hos megleren, avslagsplikt hos banken

Her ligger den vanligste misforståelsen. Banker har ikke lenger plikt til å fraråde. De har plikt til å avslå, og plikt til å kredittvurdere. Lånemeglere har derimot en uttrykkelig frarådingsplikt.

	Långiver (bank)	Lånemegler
Plikt når du neppe kan betale	Avslå (finansavtaleloven § 5-4)	Fraråde (§ 3-58 annet ledd bokstav b)
Kredittvurdering	Skal vurdere kredittevnen din (§ 5-2)	Skal skaffe dokumentasjon og videreformidle opplysninger til bruk ved kredittvurdering og beregning av effektiv rente (§ 3-58 annet ledd bokstav a)

Paragrafen sier at oppdragsgiveren skal «frarådes å bruke en tjenesteyter» og tjenesteyteren «frarådes å inngå avtale med en kunde» hvis det er tvilsomt om noen av dem vil være i stand til å oppfylle sine plikter etter finansavtalen. I praksis betyr det: Tror megleren at du ikke kan betale, skal den si det. Den skal ikke sende søknaden videre og ta provisjonen.

Frarådingsplikten gjør ikke megleren til din økonomiske rådgiver. Den er en minimumsplikt, og avgjørelsen om lånet tar du selv. Hvorfor et nytt lån sjelden er løsningen når økonomien er presset, står i artikkelen om hvorfor et nytt forbrukslån sjelden løser betalingsproblemer.

Hvordan lånemeglere tjener penger

De fleste meglere tjener på provisjon fra långiveren når du får lånet. Loven setter rammer for dette (finansavtaleloven § 3-58 første ledd):

• En finansagent kan ikke motta godtgjørelse fra andre enn sin oppdragsgiver, altså finansforetaket den representerer.
• Andre oppdragsforetak kan motta vederlag fra tjenesteyteren bare dersom de har vurdert et flertall av de tilgjengelige finansielle tjenestene i markedet for den produktkategorien oppdraget gjelder.
• Et oppdragsforetak som yter uavhengig rådgivning, kan ikke kreve vederlag fra andre enn sin oppdragsgiver, og kan ikke ta oppdraget hvis egne interesser kan komme i konflikt med oppdragsgiverens.

Provisjon er ikke forbudt, men vilkåret gir et testspørsmål du kan stille: Har megleren sett på hele markedet for lånetypen din, eller bare på de långiverne som betaler den?

Opplysningene megleren må gi deg

Før du inngår avtale om et finansoppdrag, skal megleren opplyse om en rekke forhold (finansavtaleloven § 3-38). Slik leser du dem:

Megleren skal opplyse om	Hva du bør lese ut av det
Om den opptrer som uavhengig mellomledd	Er den bundet til bestemte långivere?
Om den representerer deg eller tjenesteyteren	Hvem megleren egentlig jobber for
Om rådet bygger på et flertall av tilgjengelige tjenester eller et mindre utvalg	Hvor stor del av markedet som er vurdert
Tjenesteyterens navn, hvis megleren er forpliktet til å formidle for bestemte långivere	Hvilke banker som er aktuelle
Hvordan vederlag og annen økonomisk fordel fastsettes, om det er provisjon, hvor stor og hvordan den beregnes, og om du betaler direkte eller det inngår i prisen	Hvem som betaler, og om det påvirker lånet du blir tilbudt

I tillegg skal meglere i markedsføring og dokumentasjon til forbrukere angi omfanget av fullmaktene sine: om de arbeider med én eller flere kredittytere eller som uavhengig megler, og hvilke kredittytere de representerer (finansavtaleforskriften § 3-7). Reklame fra lånemeglere er underlagt de samme reglene som bankenes, blant annet forbudet mot å fremheve fart foran prisen. Se fremhevingsforbudet.

Slik sjekker du en lånemegler

1. Slå opp i Finanstilsynets virksomhetsregister. Står foretaket der? Se slik sjekker du at långiveren har tillatelse.
2. Les hva nettsiden sier om fullmaktene. Jobber den for én långiver, flere, eller som uavhengig megler?
3. Finn opplysningen om vederlag. Står den der du kan lese den, før du sender inn søknaden?
4. Merk deg om søknaden går til flere långivere. Du bør vite hvem som får opplysningene dine.
5. Ikke betal forskudd. En megler som krever gebyr før lånet er utbetalt, er et faresignal. Se «betal gebyret først»-svindelen.

Økonomihjelpen.com har en egen side om hvor troverdige sammenligningssider for finansielle tjenester er.

Når bør du velge megler, og når bank?

Det finnes ikke ett svar. En megler kan spare deg for arbeidet med å søke flere steder, men bak sitter et vederlag, og du får ikke nødvendigvis tilbud fra alle långivere. Går du rett til banken, vet du hvem du har med å gjøre, men du får bare ett tilbud av gangen. Spørsmålet er utdypet for refinansiering i artikkelen om lånemegler eller direkte til banken.

Uansett vei gjelder de samme rettighetene: opplysningsskjema, kredittvurdering og 14 dagers angrerett. Pilaren om raske lån innenfor lovens rammer viser hva som ligger bak et løfte om rask behandling.