Låne penger på Facebook: Finanstilsynet advarer

Å låne penger av ukjente i Facebook-grupper eller andre sosiale medier er en dårlig idé, uansett situasjon. Det er Finanstilsynets råd, og begrunnelsen er enkel: du mister nesten alle rettighetene du har som låntaker hos en ekte långiver, og du er utsatt for høye gebyrer, urimelige vilkår og svindel.

Finanstilsynet skrev i 2023 at tilsynet «den siste tiden» hadde stanset flere Facebook-sider som formidlet lån mellom forbrukere uten å være registrert som låneformidlere. Lånebeløpene er vanligvis relativt lave og tilbakebetalingstiden kort, men renter og gebyrer er ofte svært høye. Utlånerne ser ut til å være privatpersoner, og låntakerne forbrukere i akutt pengeknipe.

Hva sier Finanstilsynet?

I nyheten fra 2023 peker Finanstilsynet på flere forhold som gjør dette risikabelt:

• Forbrukere som tar opp lån eller låner ut penger gjennom slike sider, har dårlig rettsvern.
• Finansavtalelovens regler om kredittgiving gjelder ikke for privatpersoner, og de har heller ikke forutsetninger for å oppfylle informasjonsplikter og gjøre kredittvurderinger slik profesjonelle långivere må.
• Långiverne er ikke underlagt tilsyn, og ingen myndighet vurderer om de er egnet til å drive slik virksomhet.
• Det er stor fare for svindel, og for at lånevilkår, behandling av personopplysninger og inndrivingsteknikker blir urimelige og skadelige.

Finanstilsynet skriver at rådet til forbrukerne er klart: lån fra ukjente i grupper i sosiale medier er en dårlig løsning. Det gjelder like mye om gruppen ligger på en annen plattform enn Facebook. Rådet er knyttet til grupper i sosiale medier som sådan, ikke til én tjeneste.

Hva mister du når långiveren er en privatperson?

Hos en ekte långiver følger det en rekke rettigheter med lånet. Disse er den praktiske prisen du betaler for å låne av noen uten tilsyn.

Rettighet hos en lovlig långiver	Gjelder ved lån fra ukjent privatperson?
Kredittvurdering og avslagsplikt, slik at du ikke får mer enn du tåler (fal §§ 5-2 og 5-4)	Nei, ingen plikt og ingen kontroll
Standardisert opplysningsskjema med effektiv rente og totalkostnad (§ 3-35)	Nei, du må selv spørre og regne
14 dagers angrerett (§ 3-42)	Nei, ikke etter finansavtaleloven
Tilsyn fra Finanstilsynet	Nei
Klage til Finansklagenemnda	Nei, bare tilsluttede finansforetak
Krav om at opplysninger og markedsføring følger lovens regler	Nei

Dette er ikke det samme som at all lån mellom privatpersoner er forbudt. En bekjent som låner deg penger, er en vanlig avtale, og avtaleloven § 36 gir mulighet til å sette til side avtaler som er urimelige. Men å bruke avtaleloven forutsetter at du tar saken til forliksrådet eller domstolen, og det er en tung vei for en som er i en vanskelig situasjon.

Hva er lovlig og hva er ikke?

Finansforetaksloven § 2-1 sier at finansieringsvirksomhet bare kan drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak med tillatelse. Finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller, regnes ikke som finansieringsvirksomhet. En privatperson kan altså låne ut penger til en venn eller et familiemedlem uten tillatelse. Den som låner ut jevnlig til ukjente mot rente og gebyr, nærmer seg virksomhet.

Formidling av lån er et eget kapittel. Etter låneformidlingsloven § 2-1 kan låneformidling rettet mot forbrukere bare drives av foretak med tillatelse, registrerte finansagenter og EØS-foretak med adgang. Den som driver en Facebook-gruppe som kobler långivere og låntakere, kan komme inn under dette. Brudd kan straffes med bøter, og under særlig skjerpende omstendigheter fengsel inntil ett år (§ 9-4). Hvor grensen går i det enkelte tilfellet, avgjør Finanstilsynet og eventuelt domstolene. Det er ikke din jobb som låntaker å avgjøre det, men det er en grunn til å la være. Slik slår du opp om noen har tillatelse: guiden til å sjekke tillatelsen fra Finanstilsynet.

Regnestykket: hva et «lite» privatlån kan koste

Se på et eksempel, ikke et faktisk tilbud: du låner 5 000 kr i 30 dager og skal betale tilbake 6 500 kr. Gebyret kalles «et bidrag» eller «tjenestegebyr», men kostnaden er 1 500 kr, altså 30 % på en måned. Regnet som effektiv årsrente tilsvarer det over 2 300 %.

Norge har ikke noe rentetak. Grensen er ågerforbudet i finansavtaleloven § 5-7, men den gjelder for kreditt fra tjenesteytere. For lån mellom privatpersoner er det avtaleloven § 36 som kan brukes, og det krever at saken blir avgjort av et forliksråd eller en domstol. Mens saken pågår, er kravet fortsatt mot deg.

Dersom du ikke klarer å betale, kan situasjonen bli verre. Finanstilsynet nevner inndrivingsteknikker som urimelige og skadelige. Truer noen deg, eller sprer opplysninger om deg, kan du anmelde det til politiet.

Svindelen bak de falske lånegruppene

Noen av dem som tilbyr lån i sosiale medier, har ingen penger å låne ut. De vil ha betalt for å «frigi» lånet, kontoopplysninger, BankID eller kopi av legitimasjon. Dette er de samme mønstrene som i forskuddsgebyr-svindelen, og gjennomgangen av alle tegnene står i pilaren om lånesvindel.

Hva kan du gjøre i stedet?

Har du et akutt pengebehov, finnes det ofte alternativer som er billigere og tryggere enn et privatlån fra en ukjent:

• Nav. Økonomisk sosialhjelp og nødhjelp kan være aktuelt ved akutt pengemangel, og Nav gir gratis økonomi- og gjeldsveiledning. Les mer om nødhjelp fra Nav.
• Familie eller venner. Skriftlig avtale skaper trygghet for begge parter. Se låne penger av familie eller venner og gjeldsbrev med mal.
• Avtale med den du skylder. Ofte kan du få utsatt en regning eller delt den opp, uten å ta opp nytt lån.
• Lån fra en lovlig långiver. Hvis du må låne, bør långiveren stå i Finanstilsynets virksomhetsregister. Du får da kredittvurdering, opplysningsskjema og angrerett. Lånemeglere trenger tillatelse, og reglene er forklart i artikkelen om lånemeglere og loven.

Står gjelden allerede i veien, finner du kontaktveien i oversikten over gratis hjelp med gjeld.

Har du allerede lånt av en ukjent?

Du kan fortsatt skylde pengene, også om vilkårene er urimelige. Ikke betal mer enn avtalt uten å ha fått det bekreftet skriftlig, og ta vare på alle meldinger og kvitteringer. Kontakt Nav eller en jurist for å få vurdert vilkårene, og send et tips til Finanstilsynet om gruppen eller siden. Kontaktinformasjonen finner du under Finanstilsynet i registeret. Krever noen mer enn dere ble enige om, bør du få råd fra Nav eller en jurist før du betaler, og trusler kan anmeldes.