Lånesvindel: 6 tegn på at lånetilbudet er falskt

Et lånetilbud er sannsynligvis falskt hvis noen ber deg betale et beløp før du har fått lånet, hvis de ikke vurderer økonomien din, eller hvis foretaket ikke står i Finanstilsynets virksomhetsregister. Ett av tegnene er nok til å stoppe. Du trenger ikke vente på flere.

Den enkleste testen tar noen minutter: slå opp navnet og organisasjonsnummeret i Finanstilsynets virksomhetsregister. Står foretaket der med tillatelse til å yte lån, har du kommet et godt stykke. Står det ikke der, er svaret nei, uansett hvor profesjonell nettsiden ser ut.

Pengebehov gjør folk sårbare, og svindlerne vet det. Finanstilsynet beskriver låntakerne i de ulovlige lånegruppene på Facebook som forbrukere i akutt pengeknipe, og skriver at det vil være et godt råd for mange å bruke Navs gratis økonomi- og gjeldsrådgivning i stedet for å ta på seg mer gjeld. Det er ikke noe å skamme seg over å bli lurt. Det er en forbrytelse mot deg.

De seks tegnene på et falskt lånetilbud

Tegnene under går igjen i falske tilbud. Hver av dem står i direkte strid med det som er lovpålagt for en ekte långiver.

Tegnet	Hvorfor det ikke stemmer	Hva loven sier
Du må betale et gebyr, en forsikring eller et «depositum» før utbetaling	Kostnadene ved et ekte lån står i avtalen og inngår i det du skal betale tilbake	Långiveren kan ikke kreve vederlag utover det som er skriftlig avtalt, og ikke for å utlevere utkast til avtale (finansavtaleloven § 5-10)
Ingen spør om inntekt, utgifter eller annen gjeld	En ekte långiver må vite om du tåler lånet	Kredittvurderingen skal være «grundig» (§ 5-2), og kreditt kan bare gis når det er sannsynlig at du kan betale (§ 5-4)
Lånet er «garantert» eller «alle får»	Ingen kan love utfallet før de har vurdert deg	Långiveren har plikt til å avslå når kredittevnen ikke holder (§ 5-4)
Foretaket står ikke i virksomhetsregisteret	Uten tillatelse kan ingen drive utlån eller formidling av lån til forbrukere	Finansforetaksloven § 2-1 og låneformidlingsloven § 2-1
Du får ikke skjema med effektiv rente og totalkostnad før du signerer	Prisen skal være kjent før avtalen	Standardisert europeisk opplysningsskjema skal gis før avtalen inngås (§ 3-35)
Du presses til å gi fra deg BankID, koder eller bankkort	Et lån trenger bare din egen signering, aldri at noen andre logger inn for deg	Se avsnittet om ID-tyveri under

Slik ser en ekte lånesøknad ut

Det hjelper å kjenne igjen mønsteret til en ekte søknad. Da blir avvikene lette å se. En lovlig forbrukslånsprosess har disse leddene:

1. Du fyller ut søknaden selv. Du oppgir inntekt, boutgifter og annen gjeld, og logger inn med din egen BankID. Långiveren skal fortelle deg at feil eller tilbakeholdte opplysninger kan gi grunnlag for å heve avtalen (§ 5-3 første ledd).
2. Långiveren vurderer deg. Den henter blant annet opplysninger fra Gjeldsregisteret og kredittopplysningsforetak. Utlånsforskriften setter krav om at samlet gjeld ikke skal overstige fem ganger årsinntekten, at du skal tåle en renteøkning på tre prosentpoeng (minst opp til 7 % rente), og at forbrukslån betales ned i løpet av fem år.
3. Du får resultatet og skjemaet. Innvilges søknaden, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til deg før pengene utbetales (§ 5-3 annet ledd), og du skal ha det standardiserte opplysningsskjemaet før du inngår avtalen.
4. Du signerer. Fra da løper en angrefrist på 14 kalenderdager (§ 3-42).
5. Pengene kommer fra långiveren til din konto. Du har ikke betalt noe til noen i forkant.

Mangler flere av disse leddene, eller kommer de i feil rekkefølge, er det grunn til å stoppe. Lån du faktisk ønsker, er beskrevet nærmere i artikkelen om hvorfor «garantert lån» og «alle får lån» ikke finnes.

Hva koster et ekte lån, og hva koster et falskt?

Et ekte lån har en pris du får se på forhånd. Et falskt tilbud har en pris du ikke ser før pengene er borte.

Se på et eksempel (ikke et tilbud fra noen bank): et smålån på 10 000 kr over tre måneder, med etableringsgebyr på 900 kr, termingebyr på 40 kr og nominell rente på 20 %. Du får 10 000 kr utbetalt, betaler etableringsgebyret når lånet tas opp, og betaler deretter tilbake 10 455 kr i tre like store terminer på drøyt 3 485 kr. Kostnaden er 1 355 kr. Den effektive renten er omtrent 132 %. Et så dyrt lån er lovlig, siden Norge ikke har noe rentetak, men det er også et lån der alle tallene står på skjemaet før du signerer.

Sammenlign med tilbudet om å «frigi» 10 000 kr mot at du først betaler 1 000 kr i «forsikring». Der får du aldri noe skjema, aldri noen termintabell og aldri 10 000 kr. Kostnaden er hele de 1 000 kr, og den kommer ofte med krav om mer. Et ekte tilbud bør kunne regnes om til kroner på samme måte.

De vanligste typene lånesvindel

Svindelen kommer i flere former. Det som forener dem, er at offeret skal gjøre noe uten at kontrollen en ekte långiver ville gjort, har funnet sted.

Forskuddsgebyr

Du får innvilget et lån på sekunder, men må betale et gebyr for å få det utbetalt. Begrunnelsen kan være forsikring, depositum, skatt eller «frigjøring». Betalingen går til en privatkonto eller en konto du ikke kan spore. Når du har betalt, kommer det ofte krav om mer. Mekanismen og hvorfor ingen ekte långiver krever inn slike beløp, står i «Betal gebyret først, så får du lånet».

Lån fra «privatpersoner» på sosiale medier

I grupper og meldinger tilbyr noen å låne ut penger raskt, ofte til svært høye gebyrer. Finanstilsynet har stanset flere Facebook-sider som formidlet lån mellom forbrukere uten å være registrert, og advarer mot å ta opp lån av ukjente via sosiale medier. Mer om dette i artikkelen om lån fra privatpersoner på Facebook og Snapchat.

Foretak som ikke har tillatelse, hjemme eller ute

En nettside på norsk betyr ikke at foretaket er norsk eller har lov til å låne ut her. Noen utenlandske banker har lovlig adgang til det norske markedet, andre ikke. Hva som skiller dem, og hva norsk lov beskytter, står i artikkelen om utenlandske långivere. Hvordan du sjekker et foretak steg for steg, forklarer guiden til å sjekke tillatelsen fra Finanstilsynet.

BankID og lån i ditt navn

Her får ikke svindleren penger fra deg, men tar opp lånet i ditt navn. Det skjer ved at du blir lurt til å godkjenne noe med BankID eller gi fra deg koder, eller ved at opplysningene dine er misbrukt på annen måte. Løsningen er skrittvis og går via långiveren, politiet og kredittsperre, og er beskrevet i hva du gjør når noen har tatt opp lån i ditt navn.

Falske «gjeldshjelpere» og falske inkassovarsler

De som sliter med gjeld, møter en egen type svindel: tjenester som tar betalt for å ordne gjelden din, eller brev og meldinger som later som de er inkassokrav. Slike tilbud kommer ofte med krav om forskuddsbetaling. Vær også varsom med meldinger om at terminene på et lån du har, skal betales til en ny konto fordi banken er i krise, se hva som skjer med lånet hvis banken svikter. Gratis hjelp finnes hos Nav, og oversikten over gratis hjelp med gjeld forklarer hvem du kan kontakte. Redaktørens søstersted Gjeldsforhandlinger.com har en egen gjennomgang av useriøse gjeldshjelpere og svindel.

Sjekkliste før du gir fra deg noe

Gå gjennom spørsmålene før du betaler, signerer eller sender fra deg opplysninger. Ett nei er nok til å avbryte.

• Står foretaket i virksomhetsregisteret, og stemmer organisasjonsnummeret med det som står på nettsiden?
• Har du fått et representativt eksempel med effektiv rente, totalkostnad og antall terminer? Markedsføring av kreditt skal inneholde det, sammen med opplysning om hvem långiveren er (finansavtaleforskriften § 3-4).
• Er det du som signerer med din egen BankID, på långiverens egen side, uten at noen sitter ved siden av deg eller ber deg lese opp koder?
• Spør de om inntekt, utgifter og annen gjeld?
• Skal pengene du betaler, gå til en konto i långiverens navn, og er det bare lånebeløpet og de avtalte kostnadene som krever betaling?
• Har du fått tid til å lese avtalen, og kan du si nei uten at tilbudet «utløper om en time»?

Hva sier loven om svindelen?

Straffeloven § 371 om bedrageri gir bot eller fengsel inntil to år for den som med forsett om uberettiget vinning forleder noen til å gjøre noe som volder tap. Grovt bedrageri etter § 372 kan gi fengsel inntil seks år, og det skal blant annet vektlegges om forholdet har et systematisk eller organisert preg, eller har rammet en større krets av personer. Den som uberettiget opptrer med en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre tap, kan straffes etter § 202 om identitetskrenkelse, med bot eller fengsel inntil to år.

Å drive utlån uten tillatelse er et eget lovbrudd i tillegg. Låneformidlingsloven § 9-4 gir bøter, og under særlig skjerpende omstendigheter fengsel inntil ett år, for brudd på blant annet kravet om tillatelse i § 2-1.

Har du allerede betalt eller gitt fra deg BankID?

Gjør dette i denne rekkefølgen, og gjør det samme dag hvis du kan. Skam eller usikkerhet hjelper ikke.

1. Ring banken din. Si hva som har skjedd og be om at BankID sperres hvis du har gitt fra deg koder. Spør om banken kan forsøke å stoppe eller hente tilbake en betaling du nettopp har gjort. Politiet stanser ikke overføringer, så banken må kontaktes først.
2. Behold bevisene. Ta skjermbilder av samtaler, nettside, annonser, kontonummer og kvitteringer før noe slettes.
3. Slutt å betale. Svar ikke på nye krav, hvor presserende de enn er.
4. Anmeld forholdet. Politiet tar imot anmeldelser av bedrageri og ID-tyveri. Du finner veien under politiet – anmeldelse av bedrageri og ID-tyveri.
5. Sjekk om det er tatt opp lån i ditt navn. Du har gratis innsyn i Gjeldsregisteret, og du kan sperre kreditt hos kredittopplysningsforetakene. Hele løpet står i artikkelen om ID-tyveri.
6. Tips Finanstilsynet om foretaket eller siden, slik at andre kan advares.

Har svindelen satt deg i en vanskelig økonomisk situasjon, er Nav sin økonomi- og gjeldsveiledning gratis. Kontaktinformasjonen finner du på nav.no/okonomi-og-gjeld.

Presset er en del av metoden

Svindlere trenger at du handler før du tenker. Derfor kommer tilbudet gjerne med en frist: pengene må hentes i dag, kampanjen utløper, plassen blir gitt til noen andre. En ekte långiver har ingen grunn til å stresse deg, for avtalen er like god i morgen, og du har uansett 14 dagers angrerett etter at du har signert. Presset gjør det vanskelig å gjøre de enkle kontrollene, som å slå opp foretaket eller lese vilkårene.

Et annet mønster er at kontakten flyttes. Samtalen begynner på en nettside eller i en annonse og fortsetter i en chat-app eller på sms, der det ikke finnes noe spor av hvem du snakker med. En lovlig långiver har et registrert foretak, en adresse og en klageadgang, og kan dokumentere avtalen skriftlig. Mangler det, har du ingen å klage til hvis noe går galt. Tvister om lån mot tilsluttede banker og finansieringsforetak kan nemlig bringes inn for Finansklagenemnda, men bare etter at du har klaget skriftlig til foretaket og fått svar.

Hvor sikker kan du være på at et tilbud er ekte?

Du kan aldri være hundre prosent sikker ut fra utseendet. Logoer, norske tekster og vennlige saksbehandlere kan kopieres. Det som ikke kan forfalskes like lett, er rekkefølgen: ved et ekte lån får du først vurderingen, så skjemaet, så avtalen, og først til slutt pengene. Svindlerne snur rekkefølgen, fordi de trenger pengene dine først.

Det er også grunn til å være forsiktig med alt som fremhever hvor enkelt og hvor fort det går. Finansavtaleforskriften § 3-5 forbyr långivere å fremheve hvor raskt kreditten kan disponeres, hvor raskt du får svar, lav terskel og enkel søknad mer enn de opplysningene markedsføringen skal inneholde. Det er lov å opplyse om det, men det skal ikke være hovedbudskapet. En annonse som bygger helt på fart og lette betingelser, er altså et varsel i seg selv.

Til slutt: ikke la en annonse bestemme hvem du stoler på. Du velger selv långiveren. Slå opp foretaket, les vilkårene og vent med å signere til du har sett alle tall. Har du valgt riktig, taper du ingenting på de minuttene.