«Betal gebyret først»: slik virker forskuddssvindelen

Krever en som tilbyr lån at du betaler et gebyr, en forsikring, et depositum eller en «avgift» før pengene utbetales, er det nesten alltid svindel. Du får ikke lånet, og pengene du betaler, er borte. Ofte kommer det nye krav når den første betalingen er gjort.

Finansavtaleloven gir en klar regel som kan brukes som sjekk: en kredittyter kan ikke kreve gebyr eller annet vederlag utover det som er skriftlig avtalt med deg (§ 5-10 første ledd), og kan heller ikke kreve noe for å utlevere et utkast til kredittavtale (§ 5-10 annet ledd bokstav a). Gebyrer i et ekte lån står i avtalen, og er en del av det du får oppgitt som kostnad før du signerer.

Slik foregår forskuddssvindelen

Forløpet er ofte det samme, uansett om kontakten skjer via en annonse, en søkemotor, en sosial medie-melding eller en e-post.

1. Du blir kontaktet, eller du finner tilbudet selv. Betingelsene er gode: høyt beløp, lav rente, ingen spørsmål. Det er sjelden noen kredittvurdering.
2. Du «innvilges» umiddelbart. Ingen har sett på inntekten din eller gjelden din, men du får vite at alt er i orden.
3. Så kommer kravet om penger. Du må betale for forsikring, depositum, «kredittvurdering», skatt, «aktivering av kontoen» eller en «sikkerhet». Beløpet er ofte lite i forhold til lånet, slik at det virker rimelig.
4. Betalingen går til en privat konto. Eller til en konto i utlandet, til Vipps-nummer til en person eller på en annen måte som er vanskelig å forfølge. Vipps selv gir ikke lån, se lån med Vipps.
5. Det kommer et nytt krav. «Forsikringen ble ikke registrert», «det må betales skatt», «utbetalingen er stoppet». Hvert krav kommer med løfte om at dette er siste.
6. Pengene forsvinner. Lånet kommer aldri, og kontakten blir borte.

Mekanismen bygger på at du allerede har investert tid og penger. Har du betalt 1 500 kr, føles et nytt krav på 2 000 kr som prisen for å få igjen det første. Det er derfor svindelen fungerer, og derfor det er så viktig å stoppe ved første krav.

Hva er et ekte gebyr, og hva er forskudd?

Ekte långivere tar gebyr. Etableringsgebyr og termingebyr er vanlige, og kan gjøre små lån svært dyre. Forskjellen er hvordan de er avtalt, hvem som mottar dem og når du ser dem.

	Ekte gebyr	Forskuddskrav fra svindler
Hvor du ser det	I avtalen og i det standardiserte opplysningsskjemaet, før du signerer (§ 3-35)	I en melding etter at du er «innvilget»
Inngår i effektiv rente	Ja, som en del av kredittkostnadene	Nei, det finnes ingen avtale å regne på
Hvem får pengene	Långiveren, et registrert foretak	En privat konto eller en konto som ikke kan knyttes til et foretak
Begrunnelse	Står i vilkårene	Forsikring, depositum, skatt eller andre nye begrunnelser underveis
Når du får lånet	Etter at du har signert, utbetales lånet til deg	Aldri

Hvordan etablerings- og termingebyrer virker i et lovlig lån, er forklart i artikkelen om etableringsgebyr og termingebyr. Redaktørens søstersted Gebyr.net har en egen gjennomgang av hvordan etableringsgebyr og termingebyr øker renten.

Regnestykket: ekte kostnad mot svindel

Ta et smålån på 10 000 kr over tre måneder, med etableringsgebyr på 900 kr, termingebyr på 40 kr og nominell rente på 20 %. Det er et eksempel, ikke et faktisk tilbud. Du får 10 000 kr utbetalt, betaler gebyret når lånet tas opp, og betaler tilbake 10 455 kr i terminer. Kostnaden er 1 355 kr, og effektiv rente er omtrent 132 %. Det er dyrt, men det er lovlig, og alle tallene står i skjemaet.

Sammenlign med et falskt tilbud om 20 000 kr. Du betaler 1 500 kr i «forsikring», så 2 000 kr i «depositum», så 1 000 kr i «skatt». Etter tre betalinger har du mistet 4 500 kr og fått null. Den effektive kostnaden er ikke 132 %. Den er hele beløpet du har betalt. Regn ut hva et ekte lån koster i kalkulatoren for lånekostnad før du bestemmer deg.

Unntakene: når en forsikring er lov

Finansavtaleloven § 5-8 forbyr at kreditt gjøres avhengig av at du også kjøper andre varer eller tjenester. Unntaket er gjeldsforsikring eller annen forsikring som styrker evnen din til å betale, og vilkår om å opprette kontoavtale. Forsikringen skal stå i avtalen, premien skal være oppgitt, og pengene går til et forsikringsselskap, ikke til en privatperson.

Skal du betale for en forsikring som ikke er nevnt i skjemaet du har fått, eller til en mottaker du ikke kjenner igjen, har du ikke et vilkår å forholde deg til, men et krav fra noen som ikke har rett til det.

Dette gjør du hvis du har blitt bedt om å betale

1. Stopp. Betal ikke, og ikke send mer informasjon. Svar ikke på påfølgende krav.
2. Sjekk foretaket. Slå opp i virksomhetsregisteret og sjekk tillatelsen. Står det ikke der, er saken klar.
3. Ta vare på bevisene. Skjermbilder av samtalen, kontonummer, kvitteringer og nettsiden, før noe slettes.

Har du allerede betalt:

1. Ring banken din med en gang. Be om at betalingen forsøkes stoppet eller hentet tilbake. Jo raskere banken får beskjed, desto større er sjansen. Gjelder det BankID eller bankkort, må de sperres.
2. Anmeld forholdet. Bedrageri er straffbart etter straffeloven § 371 med bot eller fengsel inntil to år, og grovt bedrageri kan gi inntil seks år (§ 372). Du anmelder via politiets løsning for bedrageri og ID-tyveri.
3. Tips Finanstilsynet om den ulovlige virksomheten.
4. Vær på vakt mot oppfølgerne. Den som tar kontakt og tilbyr å hente tilbake pengene mot et nytt forskudd, er sannsynligvis den samme svindleren eller en kopi.

Du kan ikke regne med å få pengene tilbake, men en rask melding til banken og en anmeldelse gir de beste mulighetene. Er motparten i et annet EU-land, på Island eller i Storbritannia, kan Forbruker Europa hjelpe i grenseoverskridende saker. Du finner dem i registeret under Forbruker Europa.

Sliter du med økonomien etter svindelen, har Nav gratis økonomi- og gjeldsveiledning, og oversikten over gratis hjelp med gjeld forklarer veien videre. Det finnes også en egen guide til alle de seks tegnene på lånesvindel.