Gjeld ved skilsmisse: kredittkort og forbrukslån i oppgjøret

Kredittkortgjeld og forbrukslån i ditt navn er din egen gjeld også etter en skilsmisse. Ektefellen din må ikke betale den. Men gjelden trekkes fra når formuen deles, så den påvirker hva dere hver får. Felles lån er noe annet: dem kan banken kreve inn fra begge, uansett hva dere blir enige om i oppgjøret.

De viktigste datoene og reglene står i ekteskapsloven kapittel 15. Oppgjøret avgjøres ikke av hvem som brukte kortet, men av om gjelden er felles eller personlig, og av når den ble pådratt.

Gjelden som er din egen

Har du et kredittkort eller forbrukslån alene, er det du som skylder banken. Ved felleseie trekker du gjelden fra i din del før dere deler likt (ekteskapsloven § 58). Reglene om fradrag er litt strengere hvis du har særeie eller midler som holdes utenfor delingen, særlig hvis gjelden er brukt til å kjøpe eller påkoste noe som er særeie.

Resultatet er at ektefellen i praksis bærer halve gjelden din gjennom en lavere andel, men banken kan fortsatt bare kreve deg.

Hva er skjæringstidspunktet?

Det som skal deles, er formuen på et bestemt tidspunkt: da begjæringen om separasjon eller skilsmisse ble mottatt av statsforvalteren (eller stevningen av retten), eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først (ekteskapsloven § 60). Gjeld du pådrar deg etter dette, gir ikke fradrag. Og kreditorene kan ikke ta utlegg i eiendeler som skal deles for slik gjeld (§ 72).

For deg betyr det at et kredittkort du bruker etter bruddet, er din egen sak. Det er også en grunn til å stoppe bruken av felles kort og sikre at ingen av dere øker gjelden mens oppgjøret pågår.

Hvordan ulike typer gjeld behandles

Type gjeld	I delingen	Overfor banken
Kredittkort eller forbrukslån i ditt navn, pådratt før skjæringstidspunktet	Trekkes fra i din del (§ 58)	Bare du hefter
Felleslån (dere er samskyldnere)	Hver trekker sin del (§ 58). Du kan kreve at partnerens del betales før delingen eller sikres (§ 64).	Begge hefter for sin del etter avtalen (finansavtaleloven § 5-17)
Gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet	Ingen fradrag (§ 60)	Bare den som tok den opp
Gjeld for noe som er særeie	Fradrag bare hvis særeiet ikke dekker gjelden (§ 58)	Bare den som tok den opp

Regneeksempel: kortgjeld og felleslån

Et tenkt eksempel: Dere har felleseie. Hver av dere har 100 000 kr i eiendeler i eget navn, til sammen 200 000 kr. Du har 40 000 kr i kredittkortgjeld. Dere har et felles forbrukslån på 60 000 kr, der hver av dere hefter for 30 000 kr.

• Ditt fradrag: 40 000 kr (kortet) pluss 30 000 kr (din del av felleslånet) = 70 000 kr. Du står igjen med 30 000 kr.
• Ektefellens fradrag: 30 000 kr. Ektefellen står igjen med 70 000 kr.
• Samlet netto er 100 000 kr, og delt likt blir det 50 000 kr til hver. Ektefellen overfører 20 000 kr til deg.

Etter oppgjøret skylder du fortsatt banken 40 000 kr på kortet og 30 000 kr på felleslånet, og ektefellen skylder 30 000 kr. Gjelden er ikke flyttet. Pengene i delingen er det som er flyttet.

Felleslånet: banken er ikke bundet av oppgjøret

Dere kan avtale at den ene tar over hele lånet. Det binder dere to, men ikke banken. Er dere begge samskyldnere, kan banken fortsatt kreve begge for sin del. Betaler den som skulle ta over lånet ikke, kan banken kreve deg, og skal da varsle deg skriftlig om misligholdet (finansavtaleloven § 5-18). Har du betalt mer enn din del, kan du søke tilbake (§ 2-16).

Den trygge løsningen er at den som skal beholde lånet, søker banken om å overta det alene, eller refinansierer det. Banken må da vurdere kredittevnen hans eller hennes alene, og kan avslå. Les hva som ligger bak i hva er refinansiering. Finansfobi.com har en egen side om refinansiering ved samlivsbrudd.

Du kan kreve at partnerens del dekkes

Har dere gjeld som begge er ansvarlige for, kan hver av dere kreve at den delen som faller på den andre, betales før delingen. Er gjelden ikke forfalt, kan du kreve at den andre setter av midler eller stiller betryggende sikkerhet (§ 64). Skjer ikke det, kan det overskytende sikres av det som tilfaller den andre ved oppgjøret. Ved offentlig skifte skal retten sørge for det samme hvis en av dere krever det (§ 103).

Samboere har ikke de samme reglene

Reglene i ekteskapsloven om deling gjelder ektefeller. Er dere samboere, finnes det ingen tilsvarende lov som deler formuen og gjelden. Se gjeld som samboer.

Dokumentasjonen du trenger

Be hver långiver om en saldobeskjed per skjæringsdato, og ta vare på kontoutskrifter og kredittkortfakturaer fra månedene før bruddet. Med dem kan dere vise hva gjelden var den dagen, og hvem som hadde brukt kortet til hva. Uten dokumentasjon blir gjeld lett et tema for uenighet i oppgjøret. Be om dokumentasjonen skriftlig, så har dere begge samme tall å forholde dere til.

Slik gjør du det: fem steg

1. Lag en oversikt over all gjeld: hvem som står på hva, saldo, rente og om det er felles. Logg inn på Gjeldsregisteret for å se usikret gjeld i eget navn.
2. Noter datoen for begjæringen eller samlivsbruddet. Den avgjør hva som regnes med.
3. Stans nye felles forpliktelser. Ikke øk gjelden på felles kort, og si opp kort du ikke trenger.
4. Snakk med banken om hvem som skal overta felleslånet, før du skriver under noe.
5. Få hjelp. Se JURK, Advokatvakten og gratis hjelp med gjeld.

Har du kredittkortgjeld du må få ned, finnes metoder i tre metoder for å bli kvitt kredittkortgjelda. Gjeld mens dere er gift, er forklart i gjeld i ekteskap.