Gjeld i ekteskap: du hefter ikke for ektefellens lån

Nei, du hefter ikke for ektefellens forbrukslån eller kredittkortgjeld bare fordi dere er gift. Ekteskapsloven § 40 sier at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre uten særskilt hjemmel. Långiveren kan kreve betaling fra den som har skrevet under, og fra ingen andre.

Ekteskapet er likevel ikke uten betydning for gjeld. Det finnes noen unntak der begge hefter, gjelden trekkes fra når formuen deles ved skilsmisse eller dødsfall, og felles eiendeler kan rammes når en av dere ikke betaler. Dette er forklart under, med de paragrafene som gjelder.

Hva skjer med gjelden når man gifter seg?

Ingenting automatisk. Gjeld du har før ekteskapet, forblir din egen. Det samme gjelder alt du låner underveis, hvis du ikke har gjort en avtale som binder ektefellen. Ekteskapet begrenser heller ikke retten din til å bestemme over det du eier (ekteskapsloven § 31).

To ting endrer seg i praksis. For det første er ektefeller felles om utgiftene til felles hushold (§ 38), selv om det ikke betyr felles gjeld overfor kreditorene. For det andre påvirker gjelden hva som er igjen å dele hvis ekteskapet tar slutt, og det er der mange blir overrasket.

Når hefter begge likevel?

Situasjon	Hefter ektefellen?
Du tar opp forbrukslån eller kredittkort alene	Nei (ekteskapsloven § 40)
Dere tar opp lånet sammen som samskyldnere	Ja, for den delen avtalen angir (finansavtaleloven § 5-17)
Ektefellen er kausjonist	Ja, innenfor kausjonsavtalen
Du kjøper dagligvarer, betaler husleie for felles bolig eller andre vanlige husholdsutgifter	Ja, slike avtaler regnes som inngått for begge, med mindre noe annet fremgår (§ 41)
Du handler utover det som er vanlig for husholdet, og motparten forsto eller burde forstå det	Nei, da er det bare du som er bundet (§ 41)

Unntaket i § 41 gjelder det daglige: mat, klær, felles leie og barna. Et forbrukslån på 80 000 kr er ikke en vanlig avtale for det daglige husholdet. Skal det holdes for begge, må ektefellen ha skrevet under.

Medlåntaker eller ikke: det er avtalen som teller

Når to søker sammen, kalles de samskyldnere. Kredittavtalen skal da angi hvor stor del av det skyldige beløpet långiveren kan kreve fra hver (finansavtaleloven § 5-17). Långiveren skal sende deg skriftlig varsel hvis den andre misligholder (§ 5-18), og du kan når som helst kreve å få vite hvor mye du hefter for (§ 5-19). Se hva du hefter for som medlåntaker og kausjonist.

Betaler du mer enn din del, kan du søke tilbake hos den andre (finansavtaleloven § 2-16). Det er et krav mellom dere, og det hjelper lite hvis den andre ikke har penger.

Felleseie og særeie

Hvis dere ikke har gjort noe annet, har dere felleseie. Ved skilsmisse deles den samlede formuen likt etter at gjelden er trukket fra (ekteskapsloven § 58). Er dere sammen ansvarlige for gjelden, trekker hver av dere sin del. Er gjelden bare din, trekkes den fra i din del.

Særeie er avtalt ved ektepakt og gir at det du eier er unntatt fra deling (§ 42). Det kan også gi en annen beregning av hva du får trekke for gjeld i felleseiet, særlig hvis gjelden er brukt til å kjøpe eller pusse opp eiendeler som er særeie (§ 58). For at ektepakten skal gjelde overfor kreditorene, må den være tinglyst i Ektepaktregisteret (§ 55).

Et tenkt eksempel: Dere har felleseie. Dere eier en bil verdt 150 000 kr og 50 000 kr på sparekonto, til sammen 200 000 kr. Du har et forbrukslån på 80 000 kr, og ektefellen har ingen gjeld. Ved deling trekkes lånet fra i din del. Nettoformuen er 120 000 kr, og dere deler likt, 60 000 kr hver. Lånet er fortsatt ditt å betale, men ektefellen bærer i praksis halvparten av det gjennom en lavere andel: 60 000 kr i stedet for 100 000 kr.

Kan kreditor ta det dere eier sammen?

Kreditor kan ta utlegg i det du eier, også din andel av eiendeler dere eier sammen, når kreditor har tvangsgrunnlag og du ikke betaler. Det er din andel som rammes, ikke ektefellens. At dere skal dele formuen ved en skilsmisse, hindrer ikke kreditorene i å kreve inn mot deg (§ 72). Hva namsfogden kan ta, er forklart i fra inkasso til namsfogd.

Utleggsforretning.com forklarer at ektefellen ikke hefter for gjelden din, men at boligen kan rammes.

Gjeld som oppstår etter at samlivet er brutt

Gjeld du pådrar deg etter at begjæringen om separasjon eller skilsmisse er mottatt, eller etter at samlivet ble brutt, gir ikke fradrag i delingen (§ 60). Kreditorer kan heller ikke ta utlegg i eiendeler som skal deles for slik gjeld (§ 72). Mer om oppgjøret står i kredittkortgjeld og forbrukslån ved skilsmisse.

Når en av dere dør

Dør ektefellen din, deles felleseiet først, etter ekteskapsloven kapittel 15, og deretter skiftes dødsboet (arveloven § 109). Gjeld som begge var ansvarlige for, dekkes av midlene som tilfaller hver av dere etter delingen. Var den døde alene om gjelden, er det dødsboet som betaler den.

Overtar du boet uskiftet som gjenlevende ektefelle, blir du ansvarlig for den avdødes forpliktelser (arveloven § 20). Den som er usikker på hvor mye gjeld det er, kan la være å bruke uskifteretten. Les hele bildet i gjeld når noen dør.

Slik beskytter du deg

• Snakk om gjelden før dere gifter dere. Hva skylder hver av dere, og hva betaler dere i måneden? Se slik snakker du med partneren om gjeld.
• Les alt før du signerer. Skriv ikke under som medlåntaker eller kausjonist for et lån du ikke selv trenger.
• Vurder ektepakt hvis en av dere har mye gjeld. Den må tinglyses.
• Få hjelp tidlig hvis gjelden blir for stor. Se gratis hjelp med gjeld.