Forbrukertilsynets viktigste vedtak om kreditt og delbetaling

Forbrukertilsynets viktigste vedtak om kreditt er påbudsvedtaket mot Klarna Bank AB fra 2024. Tilsynet konkluderte med at «Kjøp nå. Betal senere» er en kredittavtale, og at tjenesten må følge reglene om kredittvurdering, avslagsplikt, opplysninger og klagebehandling i finansavtaleloven. Vedtaket ga ingen ny lov. Det slo fast hvordan den eksisterende loven gjelder.

Forbrukertilsynet er ikke domstol, og vedtakene gjelder det enkelte foretaket. Men de viser hvordan tilsynet tolker loven, og andre aktører kan regne med at den tolkningen også vil gjelde dem.

Klarna-vedtaket: det viktigste på ett sted

Vedtaket har nummer FOV-2023-17170. Det er datert 3. juli 2024, ble omtalt i en nyhetssak 4. juli 2024 og publisert i vedtaksarkivet 27. september 2024. Det er et påbudsvedtak med tvangsmulkt, hjemlet i markedsføringsloven §§ 40 og 41 sammen med finansavtaleloven § 3-55.

Hva	Innhold
Hovedkonklusjon	«Kjøp nå. Betal senere» er en kredittavtale
Påbud	Klarna skulle dokumentere innen 31. oktober 2024 at tjenesten følger finansavtaleloven §§ 3-9 og 3-12 (form og inngåelse), §§ 3-22 til 3-29 og 3-34 til 3-35 (opplysninger og standardisert opplysningsskjema), §§ 3-53 til 3-54 (klagebehandling) og §§ 5-2 til 5-4 (kredittvurdering og avslagsplikt)
Tvangsmulkt	9 000 000 kr per uke ved manglende etterlevelse, fra 1. november 2024
Varighet	Vedtaket gjelder i fem år
Bakgrunn	Over 600 klager på løsningen i 2023

Forbrukertilsynet skrev samtidig at kredittkort med «dynamisk kredittgrense», altså uten fast grense, etter tilsynets syn ikke er lov. Avtalen må angi kredittgrensen, og kredittvurderingen gjøres mot den. I mars 2025 skrev tilsynet at Klarna har innrettet praksisen sin etter vedtaket. Hva som konkret ble endret i tjenesten, er ikke gjengitt her.

Hva betyr kredittavtale for deg?

Er tjenesten en kredittavtale, gjelder reglene i finansavtaleloven kapittel 5: kredittvurdering før avtalen (§ 5-2), avslag hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale (§ 5-4) og 14 dagers angrerett (§ 3-42). Finansklagenemnda har i en sak fra april 2025 (FinKN 2025-391) kommet til at kredittvurderingen av en delbetaling på 39 200 kr over 24 måneder var mangelfull, og at kreditten skulle vært avslått. Klager fikk delvis medhold. Les mer i er kjøp nå–betal senere kreditt? og kjøp nå–betal senere: hvordan 0 % blir til over 20 %.

Brevet til de andre aktørene i 2025

I februar 2025 sendte Forbrukertilsynet et veiledningsbrev til elleve andre aktører som tilbyr slike tjenester. Brevet gikk via Finans Norge og ble utfylt 21. mars 2025. Det sier at «Kjøp nå, betal senere»-tjenester er ofte kredittavtaler, fordi det er en tredjepart som i samarbeid med selgeren tilbyr finansieringsløsningen. Tilsynet varslet økonomiske reaksjoner ved fremtidige lovbrudd. Dette var ikke et vedtak mot de elleve, men en klar beskjed om hva tilsynet forventer.

Loven har også et unntak. Selgerens egen betalingsutsettelse som ikke er ment å vare lenger enn 90 dager og er uten eller til ubetydelig kostnad, faller utenfor kapittel 5 (§ 5-22). Unntaket gjelder ikke når kravet overdras før forfall. Dette har Finansklagenemnda lagt til grunn i en avgjørelse fra april 2025. Se hvordan du klager til Finansklagenemnda.

Veilederen om kredittmarkedsføring

Forbrukertilsynet publiserte «Veileder for kredittmarkedsføring» 11. desember 2024, sist oppdatert 8. april 2026. Den forklarer hvordan markedsføringsloven og finansavtaleforskriften gjelder for lånereklame. Sentrale punkter:

• Terskelen er lav. Egne nettsider, søkemotorannonser, sosiale medier, e-post og sms med oppfordring om å fullføre en lånesøknad regnes som kredittmarkedsføring.
• Representativt eksempel. Effektiv rente, beløp, løpetid, kostnad og totalbeløp skal vises. Det er ikke nok at forbrukeren må klikke på en lenke for å se eksempelet.
• Fart og enkelhet. «Lån på dagen», «raske penger» og «svar med en gang» kan ikke ha mer fremtredende plass enn standardopplysningene (finansavtaleforskriften § 3-5). Det er ikke forbudt å omtale dem.
• Kredittkort. Effektiv rente beregnes med full ramme over 12 måneder.
• Affiliates. Veilederen sier at det er noe uklart om affiliates er «tjenesteytere», men at regelverket uansett kommer til anvendelse via kredittyterne som bruker dem.

Alt dette og mer står i hva en låneannonse ikke får si og fremhevingsforbudet. Tilsynet har også sendt orienteringsbrev til kredittytere, agenter og affiliates i 2021 om å gjøre tydelig hvem som står bak markedsføringen og hvilken rolle hver aktør har.

Hva Markedsrådet har godtatt

Vedtak fra Forbrukertilsynet kan påklages til Markedsrådet. I MR-2015-211 godtok Markedsrådet som tydelige nok to korte Google-annonser for forbrukslån, med blant annet «17,8% 65000 5år Kost30872 Tot95872». Veilederen gjengir avgjørelsen. Den viser at et knapt annonseformat ikke fritar for kravet om standardopplysninger.

Hva har tilsynet ikke gjort?

Det er ikke funnet noen vedtak fra 2025–2026 mot konkrete forbrukslånsaktører eller affiliates for brudd på forbudet mot å fremheve fart og enkelhet. Et søk på forbrukertilsynet.no 4. november 2026 ga ingen slike vedtak. Det kan finnes saker som ikke er publisert eller som Markedsrådet har behandlet, og det er ikke kontrollert. Skriv derfor aldri at tilsynet «ikke har reagert». Det er bare at det ikke er funnet.

Hva kan du selv bruke tilsynet til?

Forbrukertilsynet kan fatte forbuds- og påbudsvedtak (markedsføringsloven § 40), ilegge tvangsmulkt (§ 41) og overtredelsesgebyr ved vesentlige eller gjentatte brudd på blant annet reglene om uønsket e-post og sms (§ 42). Du kan tipse om ulovlig lånereklame, og tilsynet mekler i kjøpskonflikter med næringsdrivende. Tvister om selve lånet avgjør ikke tilsynet, de går til Finansklagenemnda. Se slik klager du på lånereklame og Forbrukertilsynet i registeret.

Klagenemnd.com har en kort side om Forbrukertilsynet: mekling og tilsyn. Kom du i økonomisk knipe etter delbetaling? Navs økonomi- og gjeldsveiledning er gratis på 55 55 33 39. Se gratis hjelp med gjeld.