Hva får en låneannonse ikke si? Fart og enkelhet foran prisen

En låneannonse får ikke gjøre det lettere å se hvor raskt eller enkelt du får lånet, enn hva det koster. Effektiv rente, lånebeløp, nedbetalingstid, kostnad og totalbeløp i kroner skal stå i annonsen, i et representativt eksempel, og minst like tydelig som alt annet. Fart, enkel søknad, lav terskel, gaver og fordeler får nevnes, men ikke fremheves mer enn prisen.

Långiveren får heller ikke sende deg reklame for lån på sms eller e-post uten at du har sagt ja til det på forhånd, ringe deg hvis du har reservert deg, eller selge lån på døren. Reglene står i finansavtaleforskriften kapittel 3 og markedsføringsloven, og Forbrukertilsynet fører tilsyn med dem.

Reglene er strengere for lån enn for de fleste andre varer, og grunnen er uttalt: Fremhevingsforbudet ble innført i 2017 for å hindre aggressiv og pågående markedsføring av kreditt og dermed redusere gjeldsproblemer, ifølge Forbrukertilsynets veileder.

Hva regnes som en låneannonse?

Nesten alt. Forbrukertilsynet skriver at terskelen for hva som regnes som kredittmarkedsføring er «meget lav». Veilederen nevner blant annet långiverens egne nettsider og lånekalkulatorer, innlegg og sponsede innlegg i sosiale medier, bannere, annonser i søkemotorer, radio, TV og podkast, aviser, adressert og uadressert reklame, og telefonsalg, nyhetsbrev, e-post eller sms som oppfordrer deg til å fullføre en lånesøknad.

Reglene gjelder når en tjenesteyter markedsfører kreditt til forbrukere. Det omfatter banker og finansieringsforetak, men også lånemeglere og sammenligningstjenester som lar deg gå videre til en avtale. En butikk som tilbyr delbetaling, regnes ikke selv som tjenesteyter, men reglene gjelder likevel fordi kredittyteren bak delbetalingen er det.

Dette skal stå i annonsen: standardopplysningene

All markedsføring av kreditt skal inneholde ti opplysninger, og de seks første skal gis «ved hjelp av et representativt eksempel» (finansavtaleforskriften § 3-4).

Opplysning	I det representative eksempelet?
1. Kredittkostnadene, med effektiv rente, kredittbeløp og kredittprofil	Ja
2. Tilgjengelig kredittbeløp	Ja
3. Hvor lenge avtalen varer	Ja
4. Kontantpris og eventuelt forskudd, ved kjøp på avbetaling	Ja
5. Totalbeløpet du skal betale	Ja
6. Avdragene: størrelse, antall og hyppighet	Ja
7. Krav om gjeldsforsikring eller tilleggstjenester med ukjent kostnad	Nei, men skal stå i annonsen
8. Advarsel om valutasvingninger	Nei, men skal stå i annonsen
9. Sikkerhet som kreves	Nei, men skal stå i annonsen
10. Hvem som gir eller formidler lånet	Nei, men skal stå i annonsen

Slik leser du det representative eksempelet

Eksempelet er ofte kort og fullt av forkortelser, særlig i søkemotorannonser med lite plass. Markedsrådet godtok i sak MR-2015-211 denne linjen i en Google-annonse for forbrukslån: «Eff18% 65000 5år Kost30872 Tot95872».

På vanlig norsk betyr det: Du låner 65 000 kr over fem år. Lånet koster 30 872 kr i renter og gebyrer, så du betaler 95 872 kr tilbake. Det er i snitt rundt 1 600 kr i måneden. Den effektive renten er 18 %. Tallet du bør se etter først, er kostnaden i kroner. Mer om dette står i artikkelen om det representative eksempelet.

Eksempelet skal være representativt for långiverens egne kunder. Forbrukertilsynet skriver at beløpet bør være det vanligste innvilgede lånebeløpet for produktet, men ikke avvike mer enn 10 % fra gjennomsnittet. Det samme gjelder nedbetalingstid og nominell rente. Det betyr at renten i annonsen ikke er den laveste långiveren tilbyr, men en typisk rente. Din egen kan bli både høyere og lavere.

Ikke «ett klikk unna»

Eksempelet skal synes i selve annonsen. Forbrukertilsynet mener det ikke er nok at du må trykke på en lenke, eller holde musepekeren over noe, for å se det. Eksempelet skal heller ikke gjemmes med liten skrift eller svak farge. På TV må det stå lenge nok til at du rekker å lese det, og på radio må det ikke leses så fort at det er vanskelig å oppfatte.

Dette får ikke fremheves

Seks typer budskap får ikke ha mer fremtredende plass enn standardopplysningene (finansavtaleforskriften § 3-5). Forbrukertilsynets veileder gir eksempler på hvilke formuleringer som rammes:

Det som ikke får fremheves	Eksempler fra Forbrukertilsynets veileder
Hvor raskt du kan bruke pengene	«direkte utbetaling», «raske penger», «lån på dagen», «utbetaling innen x antall dager»
Hvor raskt du får svar	«rask behandling», «svar med en gang», «svar innen kort tid», «svar på dagen». Gjelder ikke boliglån.
At det er lav terskel	at du kan få lån til tross for betalingsanmerkninger eller lignende
At søknaden er enkel	«enkelt søknadsskjema», «brukervennlig søknad», «heldigital søknadsprosess»
At kreditten er lett tilgjengelig på andre måter	en sikkerhetsventil for budskap som gir samme inntrykk uten å bruke ordene over
En annen rente enn den effektive	nominell rente som står større eller tydeligere enn effektiv rente

Forbrukertilsynet mener at også ord og uttrykk med samme meningsinnhold rammes, ikke bare de nøyaktige formuleringene. Les mer i artikkelen om forbudet mot å reklamere med hvor raskt du får pengene.

Det er ikke forbudt å nevne det

Mange tror långiverne ikke får si noe om hvor raskt det går. Det stemmer ikke. Tredje ledd i § 3-5 sier at annonsen kan opplyse om søknadsprosessen og behandlingstiden, så lenge det ikke får mer fremtredende plass enn standardopplysningene. Spørsmålet er alltid hva som står størst, først og tydeligst.

Hvor det oftest går galt

Forbrukertilsynet peker på noen typiske steder:

• Søkemotorannonser. Overskriften står i større skrift og annen farge, og lenketekstene er ofte blå. Står fart eller fordeler der, blir de mer fremtredende enn eksempelet. Veilederen viser annonser med «raske penger» og «direkte betaling» i overskriften og «få svar med en gang» i lenketeksten som brudd.
• Video og lyd. Det er brudd å lese fordelene i normalt tempo og standardopplysningene raskere, eller å skru opp lyden på budskapet om enkel søknad.
• Bildekaruseller. Stopper karusellen på et bilde med en fordel uten at standardopplysningene vises samtidig, kan det være brudd.
• Artikler som er reklame. Fart eller fordeler i overskriften, uten at prisen fremheves på samme måte, kan være brudd. Frontes en slik artikkel på en forside, skal eksempelet stå tydelig allerede der.

Gaver, bonus og fordeler

Drivstoffrabatt, reiseforsikring, bonuspoeng og ekstra rabatter er tilleggsfordeler. De får nevnes, men ikke mer fremtredende enn standardopplysningene (finansavtaleforskriften § 3-3). Også vage formuleringer som «unike rabatter», «mange fordeler» og «se fordeler» regnes med, ifølge Forbrukertilsynet.

Fordeler som bare gjelder selve prisen eller tilbakebetalingen, er unntatt. Det gjelder for eksempel at kortet ikke har årsgebyr, en rentefri periode, eller at du kan betale ned mer enn avtalt. Vilkårene for rabatter, gaver og konkurranser skal være klare og lett tilgjengelige (markedsføringsloven § 18).

Kredittkort: hvorfor reklamen regner over 12 måneder

Den effektive renten i en kredittkortannonse er regnet ut på en fast måte, slik at kort kan sammenlignes. Hele kredittgrensen regnes som brukt og nedbetalt i like store månedlige beløp over 12 måneder. Forbrukertilsynet har fastsatt en bruksprofil med 10 varekjøp i Norge, ett kontantuttak i Norge, tre varekjøp i utlandet og ett kontantuttak i utlandet per år. Årsgebyret skal med i den effektive renten, men bonus og cashback skal ikke trekkes fra. Har kortet ingen avtalt kredittgrense, skal grensen regnes som 15 000 kr.

Mønsteret Forbrukertilsynet foreslår for kredittkort ser slik ut: «eff.rente XX,X %, XX.XXX,- o/12 mnd. kostnad: X.XXX, Totalt XXXXX». Ser du en kortannonse der bonusen eller reiseforsikringen er det største på flaten og eksempelet ligger i småskrift nederst, er det nettopp den skjevheten reglene skal hindre.

Sms, e-post, telefon og dørsalg

Reglene for direkte markedsføring er tydelige:

• Sms og e-post: Reklame for lån kan bare sendes hvis du har samtykket på forhånd (markedsføringsloven § 15). Unntaket er elektronisk post, som etter loven også omfatter sms, fra et selskap du allerede er kunde hos og som har fått adressen din i forbindelse med et salg. Reklamen kan da bare gjelde tilsvarende produkter, og det skal være enkelt og gratis å reservere seg.
• Telefon: Selgere får ikke ringe deg om lån hvis du står i Reservasjonsregisteret eller har reservert deg hos selskapet (§ 12). Et tilbud du får i en telefonsamtale du ikke selv har bedt om, er ikke bindende for deg før du har godtatt det skriftlig (finansavtaleloven § 3-13 fjerde ledd).
• Dørsalg: Kreditt får ikke markedsføres ved dørsalg (finansavtaleforskriften § 3-2).
• Kort i posten: Et kredittkort skal bare sendes deg hvis du har bedt om det, eller hvis det erstatter et kort du allerede har (finansavtaleloven § 4-23).

Har du fått en sms om lån du ikke har bedt om, står det mer om hva du kan gjøre i artikkelen om sms og e-post om lån.

Lånemeglere, sammenligningssider og lenkesider

Mye lånereklame kommer ikke fra banken selv, men fra lånemeglere, sammenligningstjenester og nettsider som tjener penger på å sende deg videre.

Lånemeglere som formidler lån til forbrukere, trenger tillatelse fra Finanstilsynet etter låneformidlingsloven, som trådte i kraft 1.7.2023. I markedsføringen skal de opplyse om de jobber for én eller flere långivere eller som uavhengig megler, og hvilke långivere de representerer (finansavtaleforskriften § 3-7). Før du inngår avtale, skal de også fortelle hvordan de får betalt (finansavtaleloven § 3-38). Lånemeglere har plikt til å fraråde deg et lån hvis det er tvilsomt om du kan betale (§ 3-58). Banken har ingen slik frarådingsplikt, men den har plikt til å avslå. Se lånemeglere: konsesjon, frarådingsplikt og hvordan de tjener penger.

Lenkesider (affiliates) er nettsteder som bare legger ut lenker til långivere eller sammenligningssider, og tjener penger når du klikker. Forbrukertilsynet skriver at det er «noe uklart» om slike sider selv er tjenesteytere etter loven. Men reglene gjelder uansett, fordi långiveren som betaler for markedsføringen, er ansvarlig for at den følger reglene. Allerede i 2021 sendte Forbrukertilsynet et brev til långivere, agenter og affiliates om å gjøre tydelig hvem som står bak markedsføringen og hvilken rolle hver aktør har.

For deg betyr det: Når en artikkel eller liste anbefaler et lån og har en knapp videre, er det reklame, og den skal følge de samme reglene som bankens egen annonse.

Kjøp nå–betal senere er også kreditt

«Betal om 30 dager» i nettbutikken kan se ut som en betalingsmåte, men er ofte en kredittavtale. Forbrukertilsynet fattet i juli 2024 vedtak mot Klarna Bank AB om at løsningen «Kjøp nå. Betal senere» er en kredittavtale, og påla selskapet å følge reglene om blant annet kredittvurdering og opplysninger før avtalen inngås, med tvangsmulkt på 9 millioner kroner per uke hvis påbudet ikke ble fulgt. I 2025 skrev tilsynet at Klarna hadde innrettet praksisen etter vedtaket, og sendte veiledning til elleve andre tilbydere av slike løsninger.

Unntaket i finansavtaleloven § 5-22 gjelder når selgeren selv gir betalingsutsettelse uten kostnad, eller til en ubetydelig kostnad, i høyst 90 dager, og ikke overdrar kravet før det forfaller. Er det en finansieringsaktør som står bak, er det som regel en kredittavtale. Da skal også reklamen for løsningen følge reglene for kreditt. Mer om dette i artikkelen om Forbrukertilsynets vedtak om kjøp nå–betal senere.

Sjekkliste: slik leser du en låneannonse

1. Finn det representative eksempelet. Står det i selve annonsen, eller må du klikke for å finne det? Må du klikke, er det et dårlig tegn.
2. Les kostnaden i kroner. Hvor mye betaler du totalt for å låne beløpet i eksempelet?
3. Sammenlign beløpet med ditt behov. Eksempelet gjelder et typisk lån. Låner du mindre eller over kortere tid, blir den effektive renten ofte høyere.
4. Se hva som står størst. Er det farten, den enkle søknaden eller en gave? Da er det prisen annonsøren helst vil at du ikke skal se.
5. Sjekk hvem som står bak. Er det en bank, en lånemegler eller en lenkeside? Annonsen skal si hvem som gir eller formidler lånet.
6. Sjekk tillatelsen. Banker og lånemeglere som retter seg mot norske forbrukere, skal stå i Finanstilsynets virksomhetsregister.
7. Tenk over hvordan du fikk reklamen. Fikk du den på sms uten å ha sagt ja, er sendingen i seg selv ulovlig.

Hvor du sier fra

Du trenger ikke vite om annonsen faktisk bryter loven for å si fra. Det er tilsynets jobb å vurdere.

Hva det gjelder	Hvor du sier fra
Lånereklame, sms og e-post uten samtykke, urimelige vilkår	Forbrukertilsynet
Långiver eller lånemegler uten tillatelse, eller brudd på reglene for utlån	Finanstilsynet
Tvist om et lån du allerede har tatt opp	Klag først til långiveren, deretter til Finansklagenemnda

Et tips til Forbrukertilsynet gir ikke oppfølging av din egen sak, men tilsynet kan forby en praksis, ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (markedsføringsloven §§ 40–42). Brudd på reglene om markedsføring av kreditt kan også straffes med bøter (finansavtaleloven § 7-1). Slik går du frem, står i artikkelen om å klage på lånereklame.