Gjeldsinformasjonsloven: hvem som kan se gjelden din

Gjeldsinformasjonsloven gjør to ting. Den pålegger banker og andre finansforetak å melde inn din usikrede gjeld til et register, og den sier nøyaktig hvem som får se opplysningene: långiveren når du søker om kreditt, kredittopplysningsforetak som jobber for dem, enkelte offentlige tilsyn, og du selv. Naboen, arbeidsgiveren og utleieren er ikke på listen.

Du kan ikke reservere deg mot å stå i registeret, men du kan se hva som står der, uten å betale. Hva registeret viser i praksis og hvordan du logger inn, står i artikkelen om Gjeldsregisteret. Her står selve loven.

Hva sier loven, paragraf for paragraf?

Loven trådte i kraft 1. november 2017 og har 21 paragrafer. Det er disse som angår deg:

Paragraf	Hva den sier
§ 1	Formålet er sikker og effektiv registrering og utlevering av gjeldsopplysninger, for å gi bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner
§ 2 bokstav d	En gjeldsopplysning er opplysning om gjeld eller ubenyttet kredittramme som ikke er sikret ved registrert panterett
§ 3	Bare foretak med tillatelse fra departementet kan drive som gjeldsinformasjonsforetak
§ 9	Foretaket kan ikke registrere andre kredittopplysninger enn gjeldsopplysninger
§ 10	Finansforetak skal gjøre gjeldsopplysninger tilgjengelige for foretakene
§ 12	Utleveringen er begrenset til en uttømmende liste mottakere
§ 13	Kredittopplysningsforetak kan gi kredittscore, men ikke selve gjeldsopplysningen
§ 14	Innsyn er gratis for den opplysningen gjelder
§ 15	Opplysningene slettes når gjelden er innfridd og en eventuell kredittramme er avviklet
§ 16	Finanstilsynet fører tilsyn
§ 17	Ansatte og revisor har taushetsplikt om gjeldsforholdene de får vite om

Hvilken gjeld gjelder loven?

Bare usikret gjeld. Loven regner med lån og kredittrammer som ikke har pant, og den regner med ubenyttet kredittramme (§ 2 bokstav d). Et kredittkort du aldri bruker, er altså en gjeldsopplysning med hele rammen som beløp. Departementet kan i forskrift bestemme at pantesikret gjeld også skal omfattes, men det er ikke gjort. Boliglån, billån og studielån står ikke i registeret.

Hva finansforetakene skal melde, står i gjeldsinformasjonsforskriften § 2. For et nedbetalingslån er det blant annet opprinnelig beløp, saldo, nedbetalingstid og effektiv rente. For en rammekreditt er det kredittgrensen og saldoen, delt i rentebærende og ikke-rentebærende del. Navnet på långiveren kan bare gis til deg selv. Alle andre mottakere ser at gjelden finnes, men ikke hvilken bank den ligger hos.

Når nye lån og endringer skal inn, sier forskriften § 4 «uten ugrunnet opphold». Loven setter ikke noe antall timer eller dager. Hva som skjer i praksis, står i artikkelen om når Gjeldsregisteret oppdateres.

Hvem kan få se gjelden din?

Listen i § 12 er uttømmende. Gjeldsopplysninger kan utleveres til:

• Finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse når de skal kredittvurdere deg i forbindelse med en konkret søknad, eller en søknad om endring av vilkår på en løpende kreditt. Også ved kontroll før utbetaling av kreditt du har fått innvilget.
• Kommuner som behandler søknad om startlån.
• Kredittopplysningsforetak som gjør kredittvurderingen for en av de ovennevnte, eller lager kredittscore for noen med saklig behov.
• Du selv.
• Norges Bank, Finanstilsynet og SSB til analyse, overvåking og statistikk, og forskere etter egne regler.

Tre sperrer ligger i selve paragrafen. For det første knyttes tilgangen til en konkret søknad: banken kan ikke slå deg opp for å finne ut om du er en god kunde. For det andre kan den som har fått opplysningene ikke gi dem videre, heller ikke til et annet selskap i samme konsern. For det tredje står det i forskriften § 6 at opplysningene ikke kan brukes til markedsføring eller lignende. En bank som har sett gjelden din fordi du søkte, kan ikke bruke den til å sende deg tilbud.

Hva med kredittopplysningsforetakene?

De er en egen kategori. Etter § 13 kan de gi bank og andre i § 12 bokstav a og b gjeldsopplysninger når de vurderer en konkret søknad, og de kan gi deg dine egne. Til alle andre med saklig behov kan de levere en kredittscore der gjeld inngår i beregningen. Loven sier uttrykkelig at «selve gjeldsopplysningen» ikke kan utleveres da. Det du ser i en score, er altså et tall, ikke en kopi av kredittkortene dine. Reglene for byråene står i kredittopplysningsloven.

Må banken bruke registeret?

Finansavtaleloven § 5-2 annet ledd sier at kredittyteren «om nødvendig» skal innhente opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre forpliktelser fra gjeldsinformasjonsforetak, fra deg selv, ved relevant databasesøk eller fra annen relevant kilde. Loven pålegger ikke et bestemt oppslag. Men kredittvurderingen skal være grundig, og da er et register som viser all usikret gjeld et naturlig sted å lete. Les mer i artikkelen om bankens plikt til å vurdere om du tåler lånet.

Rammene teller fullt. Utlånsforskriften § 5 sier at «full utnyttelse av samlede rammer» skal ligge til grunn når banken vurderer betjeningsevnen din, og at den skal regne med en rente på minst 7 %. Et tenkt eksempel: Et ubrukt kort med 50 000 kr i ramme gir 3 500 kr i året i renter i den beregningen (50 000 × 7 %), før avdrag. Sier du opp kortet og registeret oppdateres, forsvinner den posten fra regnestykket. Det er en forenklet illustrasjon, ikke en prognose for hva en bestemt bank vil gjøre. Se ubrukt kredittramme i Gjeldsregisteret.

Hvilke rettigheter gir loven deg?

• Innsyn uten kostnad. Gjeldsinformasjonsforetaket kan ta betalt for utlevering, men ikke når det er deg opplysningen gjelder (§ 14).
• Sletting. Når lånet er innfridd og en eventuell ramme er avviklet, skal opplysningen ut (§ 15). Et kort som står med null i saldo, er ikke borte før det er sagt opp.
• Vern mot videresalg. Mottakeren kan ikke gi opplysningene videre, og taushetsplikten i § 17 gjelder ansatte, tillitsvalgte og revisor. Brudd straffes etter straffeloven § 209.

Gjeldsregisteret AS opplyser selv at det sendes gjenpartsbrev til den som det er slått opp på. Det står ikke i gjeldsinformasjonsloven, men er en praksis selskapet beskriver på egne sider. Brevet viser hvem som har slått deg opp.

Hva gir loven deg ikke?

• Ingen rett til å reservere deg. Finansforetakene har plikt til å rapportere (§ 10). Kredittsperre er en annen ordning i kredittopplysningsloven. Gjeldsinformasjonsloven nevner ikke sperre.
• Ingen rett til å få feil rettet i registeret. Gjeldsregisteret AS opplyser at det bare gjenspeiler det finansforetakene melder. Feil rettes hos långiveren.
• Ingen betalingsanmerkninger. De ligger hos kredittopplysningsforetakene, ikke her (§ 9).
• Ingen vurdering av deg. Registeret er et speil av det som er meldt inn, ikke en kredittscore.

Hvem passer på at reglene følges?

Finanstilsynet fører tilsyn med gjeldsinformasjonsforetakene (§ 16). Det kan kreve opplysninger, og det kan gi pålegg om retting hvis et foretak opptrer i strid med loven. Departementet kan endre vilkårene for tillatelsen eller trekke den tilbake ved alvorlige eller systematiske overtredelser (§ 5). Du finner kontaktopplysninger til Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS i registeret: se oppføringen for Gjeldsregisteret AS.

Ser du lån i innsynet som du aldri har tatt opp, kan det være misbruk av identiteten din. Kontakt långiveren straks, og les hva du gjør når noen har tatt opp lån i ditt navn.

Når gjelden er blitt for stor

Registeret kan vise deg hvor mye usikret gjeld du har samlet. Er summen for tung å betjene, er et nytt lån sjelden løsningen. Gratis og uforpliktende hjelp får du hos Navs økonomi- og gjeldsveiledning. Les gratis hjelp med gjeld: hvem du ringer. Kredittsjekk.org, et søsternettsted, har en egen side om kredittsjekk og gjeldsregistrene.