Renteheving på lånet: to måneders varsel og rett til å si opp
Når banken vil sette opp renten, har du krav på varsel og på tid til å velge. Her er fristene i loven, hva passivt samtykke betyr, og hva en høyere rente koster i kroner.
Publisert · Sist oppdatert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Banken kan tidligst sette i verk en renteøkning eller andre endringer til skade for deg to måneder etter at den har varslet deg om forslaget (finansavtaleloven § 3-13 annet ledd). Forslag om høyere renter, gebyrer eller andre kostnader skal begrunnes. I de to månedene kan du innfri lånet og flytte det, og du kan når som helst si opp avtalen med høyst én måneds frist (§ 5-13).
Det er det som er hovedregelen. Under følger detaljene: hva som regnes som en vilkårsendring, hva passivt samtykke betyr, hva en høyere rente koster i kroner, og hva du kan gjøre i de to månedene du har.
Hva banken kan endre, og hva den må gjøre først
Når du og banken er enige om å endre avtalen, gjelder de vanlige reglene for avtaleinngåelse tilsvarende (§ 3-13 første ledd). Vil banken endre vilkårene uten at du er enig, må det være avtalt på forhånd. Når avtalen er signert av en forbruker, kan det avtales at vilkårene senere kan endres med bindende virkning uten at du signerer på nytt (§ 3-13 fjerde ledd). Uten en slik avtalt adgang er utgangspunktet at endringer krever at dere er enige.
Har banken rett til å endre, gjelder disse kravene:
- To måneder. Endring til din skade kan tidligst settes i verk to måneder etter at du er varslet (§ 3-13 annet ledd).
- Begrunnelse. Forslag om endring av renter, gebyrer eller andre kostnader skal begrunnes (§ 3-13 tredje ledd).
- Ikke nye gebyrer utenom avtalen. Banken kan ikke kreve gebyr eller vederlag utover det som er skriftlig avtalt (§ 5-10 første ledd). Et nytt gebyr må derfor komme som en varslet vilkårsendring.
Et tilbud en tjenesteyter gir deg i en telefonsamtale du ikke selv har bedt om, er ikke bindende uten at du aksepterer skriftlig (§ 3-13 fjerde ledd). Et muntlig ja i telefonen er altså ikke nok.
Passivt samtykke: å tie er å si ja
Avtalen kan si at du anses for å ha samtykket til en endring hvis du ikke sier noe. Det kalles passivt samtykke (§ 3-14). Da må du, hvis du ikke vil bli bundet, varsle banken om at du avviser forslaget. Varselet må være mottatt hos banken senest innen tidspunktet da de nye vilkårene skulle tre i kraft. Er ikke banken varslet innen fristen, er de foreslåtte vilkårene bindende.
Banken skal da fortelle deg hvordan du unngår å bli bundet. Gir manglende samtykke banken rett til å si opp avtalen, skal varselet også opplyse at du har rett til å si opp straks og uten kostnad innen tidspunktet for de nye vilkårene (§ 3-14 annet ledd). Les derfor varselet hele veien, og noter fristen.
| Dag | Hva som skjer |
|---|---|
| Dag 0 | Banken varsler om forslaget til renteøkning, med begrunnelse |
| Fra dag 0 | Du kan innfri, forhandle, søke annet lån eller si opp. Oppsigelsesfristen kan ikke overstige én måned (§ 5-13) |
| Senest ved iverksettingstidspunktet | Avviser du forslaget ved passivt samtykke, må banken ha mottatt avvisningen innen denne datoen |
| Tidligst to måneder etter varselet | Den nye renten kan tre i kraft (§ 3-13 annet ledd). Mange avtaler og banker setter lengre tid, og da er det den som gjelder |
Hva en høyere rente koster i kroner
Et tenkt eksempel: 65 000 kr over fem år, 14 % nominell rente uten gebyrer, månedlig betaling omtrent 1 512 kr. Etter ett år står du igjen med omtrent 55 350 kr. Banken varsler at renten går opp til 16 %.
Beholdes løpetiden, slik loven legger opp til for annuitetslån (§ 5-11 første ledd), går terminbeløpet opp til omtrent 1 569 kr, altså 57 kr mer i måneden. Over de 48 gjenstående månedene blir det omtrent 2 700 kr mer i renter. Beløpet er lite for ett lån, men effekten er større på store lån, og den kommer på toppen av alt annet du betaler.
Løpetiden kan forlenges etter avtale hvis renteendringen øker de totale kostnadene. For en forbruker kan en slik avtale inngås først etter at du har fått varsel etter § 3-13 annet og tredje ledd (§ 5-11 annet ledd). Det er altså ikke slik at løpetiden forlenges av seg selv uten at du har sagt ja. Går renten ned, kan det avtales at avdragene beholdes slik at lånet nedbetales raskere (§ 5-11 tredje ledd).
Regn ut tallene for ditt eget lån med kalkulatoren hva koster lånet?.
Er det grenser for hvor høyt renten kan settes?
Varselfristen sier noe om når en endring kan skje, ikke om hvor høy renten kan bli. Det finnes ikke et rentetak i Norge. Grensen er åger: et avtalevilkår om renter eller annet vederlag som står i «åpenbart misforhold til kredittytelsen» er ikke bindende (§ 5-7). Les mer i ågerforbudet forklart.
Dette gjør du når varselet kommer
- Finn datoene. Når kommer endringen i kraft, og hva er fristen for å avvise?
- Regn den nye terminen. Sett den nye månedlige betalingen mot budsjettet ditt, og se hvor stor del av inntekten den tar.
- Be om oversikt. Du kan be om nedbetalingsplan (§ 5-9 første ledd) og en skriftlig oversikt over vilkårene for å innfri tidlig, med en vurdering av konsekvensene (§ 5-9 tredje ledd).
- Ring banken. Spør om begrunnelsen og om de kan beholde dagens rente. Se hva du kan be om når du forhandler med banken.
- Vurder å flytte lånet. Du kan innfri hele eller deler av lånet når som helst (§ 2-9). Det er bare verdt det hvis det nye lånet blir billigere totalt. Se regnestykket for om refinansiering lønner seg.
- Si opp om du velger bort lånet. Du kan ikke belastes gebyr for å si opp avtalen (§ 5-10 annet ledd bokstav c).
Fastrente: Har lånet fastrente og skylder du over 50 000 kr, kan banken i noen tilfeller kreve tap dekket ved tidlig innfrielse, hvis det står i avtalen. Har du varslet om innfrielse før akseptfristen i et forslag til endring av vilkårene, og betaler senest fire uker etter at akseptfristen er ute, kan banken ikke kreve tapet dekket (§ 2-10 første ledd bokstav c).
Når varselet ikke følger reglene
Kom ikke varselet, kom det med kortere frist enn to måneder, eller mangler det begrunnelse, kan du bestride endringen. Skriv til banken, vis til § 3-13, og be om at gamle vilkår gjelder frem til lovlig frist er utløpt. Svarer ikke banken innen 15 virkedager, skal du få et foreløpig svar (§ 3-53 annet ledd). Kommer dere ikke til enighet, kan du bringe saken til klageorgan, se klage på bank eller långiver.
Bygger en renteøkning på en mekanisme som allerede står i avtalen, må du lese avtalen og spørre banken hva den bygger på. Er du i tvil om det er en vilkårsendring som krever varsel, er det Finansklagenemnda som kan avgjøre det.
Strammer økonomien seg så mye at du er usikker på om du klarer terminene, bør du ikke vente til du har misligholdt. Nav tilbyr gratis økonomi- og gjeldsveiledning, se gratis hjelp med gjeld.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye varsel må banken gi før den setter opp renten?
Endringer til skade for deg kan tidligst settes i verk to måneder etter at du er varslet (finansavtaleloven § 3-13). Forslag om høyere renter, gebyrer eller kostnader skal begrunnes.
Kan jeg si opp lånet hvis banken setter opp renten?
Ja. Du kan når som helst si opp kredittavtalen og innfri lånet, med en oppsigelsesfrist på høyst én måned (§ 5-13). Du kan ikke belastes gebyr for oppsigelsen.
Hva er passivt samtykke på et lån?
At avtalen sier at du anses for å ha godtatt en endring hvis du ikke sier noe. Du må da avvise forslaget innen tidspunktet for iverksettingen hvis du ikke vil være bundet (§ 3-14).
Finnes det en øvre grense for hvor høy renten kan bli?
Det finnes ikke et rentetak. Vilkår som står i åpenbart misforhold til kredittytelsen, er åger og ikke bindende (§ 5-7).
Kilder
- Finansavtaleloven §§ 2-9, 2-10, 3-13, 3-14, 3-53, 5-7, 5-9, 5-10, 5-11 og 5-13 (Lovdata)
- Finansavtaleforskriften (Lovdata)
- Finanstilsynet: Praksis for lån til forbrukere (20.12.2024)
- Forbrukertilsynet: Veileder om kredittmarkedsføring
- Finansklagenemnda
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.