Lån i ditt navn: slik gjør du hvis noen har tatt det opp

Har noen tatt opp lån i ditt navn, skal du gjøre fem ting, og helst på samme dag: kontakte banken din hvis BankID er misbrukt, bestride kravet skriftlig overfor långiveren, anmelde forholdet til politiet, sperre kreditt hos kredittopplysningsforetakene og sjekke Gjeldsregisteret for flere lån. Det er ikke automatisk slik at du må betale lånet bare fordi det står i ditt navn.

Gjelden er ikke din hvis avtalen ikke er inngått av deg. Men du må selv sette i gang prosessen. Kravet forsvinner ikke av at du ignorerer brevene, og et ubestridt krav kan gå videre til inkasso.

Slik oppdager du lånet

De fleste oppdager det på én av disse måtene:

• Du får et brev, en sms eller en faktura fra en långiver du ikke kjenner.
• Du får et inkassovarsel for et lån du ikke har tatt opp.
• Du får et gjenpartsbrev fra et kredittopplysningsforetak om en kredittsjekk du ikke har bedt om. Ved kredittsjekk av en fysisk person skal gjenpart sendes den registrerte vederlagsfritt (kredittopplysningsloven § 18). Kommer det brev om søknader du ikke har sendt, kan noen ha brukt opplysningene dine. Mer om dette i artikkelen om gjenpartsbrevet.
• Du får uventet avslag på en søknad, eller oppdager ukjent gjeld når du ser etter i Gjeldsregisteret.

Er brevet eller varselet fra «inkasso» uten at du har noe lån, kan det også være en falsk inkassovarsling. Sjekk det før du svarer. Du har gratis innsyn i Gjeldsregisteret (gjeldsinformasjonsloven § 14), og det viser usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer. Hva som vises, er forklart i artikkelen om Gjeldsregisteret.

Hva sier rettspraksis om misbrukt BankID?

Finansklagenemnda Bank har avgjort en sak (FinKN 2023-610, 30. august 2023) der en mann ble lurt av en person på sosiale medier til å godkjenne noe med BankID i troen på at han skulle motta penger. Svindleren brukte BankID-godkjenningen til å opprette en delbetalingsavtale på 29 600 kr i hans navn. Klageren fikk medhold: kredittavtalen var ikke bindende for ham.

Nemnda uttalte at en avtale som er inngått i BankID-innehaverens navn ved misbruk av BankID, i utgangspunktet ikke er mer bindende for ham enn det som følger av alminnelige regler om avtaleinngåelse. Nemnda la vekt på at foretaket var nærmest til å undersøke opplysningene og på at det ikke hadde effektive kontrollmekanismer mot slik misbruk. Nemnda viste også til Høyesteretts dom HR-2020-2021-A, der avveiningen mellom bankkundens uforsiktighet og foretakets manglende kontrolltiltak ikke ga grunnlag for erstatningsansvar for innehaveren.

Det er ikke en generell garanti. Hver sak avgjøres ut fra detaljene, og nemnda sa at det kan være grunn til bebreidelse mot den som er uforsiktig med BankID. Men det viser at «BankID er brukt» ikke er det samme som «du har inngått avtalen». Les mer om hvordan misbruket skjer i artikkelen om BankID-svindel og lån.

Rekkefølgen: dag for dag

Når	Hva du gjør	Hvorfor
Samme dag	Ring banken din. Be om sperring av BankID og kort hvis noe er misbrukt.	Stopper nye søknader og transaksjoner
Samme dag	Send skriftlig bestridelse til långiveren (se mal under)	Viser at du ikke har akseptert kravet
Samme dag eller dagen etter	Anmeld til politiet	Gir deg saksnummer og dokumentasjon å vise til
Første dagene	Sperre kreditt hos kredittopplysningsforetakene	Hindrer at flere lån blir utbetalt i ditt navn
Første dagene	Sjekk Gjeldsregisteret og gjenpartsbrev	Finn ut om det finnes flere lån
Etter at långiveren svarer	Klag skriftlig til foretaket, og deretter til Finansklagenemnda hvis du ikke får medhold	FinKN behandler saker først når foretaket har behandlet klagen

Steg for steg

1. Ring banken din

Er BankID, bankkort eller kodebrikke misbrukt eller gitt bort, må de sperres. Banken kan også si om det har vært uvanlige transaksjoner. Politiet stanser ikke overføringer, så banken må kontaktes først.

2. Bestrid kravet skriftlig

Skriv til långiveren, ikke bare ring. Skriv hva du bestrider, at du ikke har inngått avtalen, og at du ber om dokumentasjon. Bruk malen under og behold en kopi. Da er det dokumentert at du har bestridt kravet.

3. Anmeld forholdet

Politiet tar imot anmeldelser av ID-tyveri og bedrageri. Straffeloven § 202 om identitetskrenkelse gir bot eller fengsel inntil to år for den som uberettiget opptrer med en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre en annen tap. Bedrageri er straffbart etter § 371. Du anmelder via politiets løsning for anmeldelse av bedrageri og ID-tyveri. Send gjerne anmeldelsen til långiveren som vedlegg.

4. Sperre kreditt

Etter kredittopplysningsloven § 16 kan du motsette deg at kredittopplysninger om deg utleveres. Da utleveres bare opplysning om sperren. Loven åpner likevel for at bank, kreditt- og finansieringsforetak kan få opplysninger som ledd i lovpålagte risikovurderinger, så sperren er et hinder og ikke en absolutt garanti. Du må sperre hos hvert kredittopplysningsforetak. Detaljene står i artikkelen om kredittsperre, og redaktørens søstersted Kredittsperre.com har en egen side om lån i ditt navn og tegnene på svindel.

5. Se etter flere lån

Lån i ditt navn kommer sjelden alene. Sjekk Gjeldsregisteret, se gjenpartsbrevene og kontroller kredittscore. Finner du flere, bestrider du hvert av dem særskilt.

Brevmal: bestridelse av lån du ikke har tatt opp

Tilpass malen og send den som e-post eller brev med dokumentert levering. Fyll ut det som står i hakeparentes.

Til [långiverens navn og adresse]
Dato: [dato]
Saksnummer/kravnummer: [nummer fra brevet]

Jeg bestrider kravet. Jeg har ikke søkt om, inngått eller signert noen kredittavtale med dere. Avtalen er etter det jeg kjenner til inngått av en annen person som har misbrukt min identitet.

Jeg ber om at dere stanser all inndriving og ikke melder kravet til noe register mens saken er omtvistet. Jeg ber om kopi av avtalen og dokumentasjon på hvordan den ble inngått, herunder tidspunkt, kontaktopplysninger som ble oppgitt, hvordan signeringen skjedde og til hvilken konto beløpet ble utbetalt.

Saken er anmeldt til politiet [dato og anmeldelsesnummer, eller «anmeldelse sendes»]. Jeg ber om skriftlig svar innen [rimelig frist].

[Navn, fødselsdato, adresse]

Er kravet sendt av et inkassoselskap, sender du bestridelsen til dem og til den opprinnelige långiveren. Hvordan du bestrider et inkassokrav, er forklart i artikkelen om å bestride inkassokrav.

Kan kravet gi deg betalingsanmerkning?

Kredittopplysningsloven § 11 sier at et omtvistet krav, der innsigelsene ikke er åpenbart grunnløse, ikke skal brukes i kredittopplysningsvirksomhet før det foreligger tvangsgrunnlag. Det er en viktig grunn til å bestride skriftlig og tidlig. Betalingsanmerkning kan dessuten tidligst brukes en måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (§ 10), du skal få forhåndsvarsel (§ 19) og 14 dagers frist til å rette (§ 20), og en betalt fordring skal ikke lenger brukes (§ 24). Søsterstedet Betalingsanmerkning.com har en egen gjennomgang av ID-tyveri, gjeld og anmerkning i ditt navn.

Hvis långiveren ikke gir seg

Svarer långiveren at du må betale, kan du klage skriftlig til foretaket og deretter til Finansklagenemnda, hvis foretaket er tilsluttet. Nemnda behandler ikke saker som ikke først er ferdigbehandlet hos foretaket. Registeret har en oversikt under Finansklagenemnda. Nemnda gir ikke gjeldsrådgivning, og det gjør heller ikke politiet.

Har misbruket satt deg i en vanskelig økonomisk situasjon, har Nav gratis økonomi- og gjeldsveiledning, og oversikten over gratis hjelp med gjeld viser hvordan du kommer i kontakt.