Kredittopplysningsloven: kredittsjekk, gjenpart og sperre

Kredittopplysningsloven bestemmer hvordan kredittsjekk fungerer. Bare den som har saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne kan få opplysninger om deg, og privatpersoner får ikke søke direkte. Du skal få en kopi hver gang det skjer, med noen unntak. Du kan sperre deg, men banker kan få opplysningene likevel. Og en betalingsanmerkning kan ikke brukes lenger enn fire år, og ikke i det hele tatt etter at kravet er betalt.

Loven trådte i kraft 1. juli 2022. Fra samme dato falt den gamle konsesjonsordningen bort, og Datatilsynet er tilsynsmyndighet for personvernet i bransjen. Reglene under står i den rekkefølgen du møter dem.

Hvem kan kredittsjekke deg?

Bare mottakere med «saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne» (§ 14). I praksis er det en långiver du har søkt hos, eller et foretak som skal vurdere en kredittrisiko. Tre regler gjør grensen skarp:

• Opplysninger kan bare utleveres på søkekriterier som gir et entydig treff, og de skal gis skriftlig.
• Privatpersoner skal ikke ha tilgang til direkte søk. Du kan altså ikke slå opp naboen, og naboen kan ikke slå opp deg.
• Kredittovervåking, der noen får løpende melding om endringer, kan bare gjelde juridiske personer.

Kredittopplysningsforetakene kan gi kredittscore for fysiske personer. Datatilsynet nevner Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry som foretak som kredittvurderer privatpersoner, og tar forbehold om at listen ikke nødvendigvis er komplett. Kontaktinformasjon finner du i registeret. Hva en score er og hvordan den leses, står i artikkelen om kredittscore.

Hva kan et byrå ha om deg?

Kredittopplysningsforskriften § 2 lister opp hva som kan behandles om fysiske personer. Det er grunndata som navn, adresse og fødselsnummer, og kredittopplysninger fra offentlige kilder, blant annet skattefastsetting, rettskraftige dommer, utleggstrekk, registrert gjeldsordning, konkurs og eierskap i fast eiendom og kjøretøy. Fra kilder som ikke er offentlige kan byrået ha betalingsanmerkninger, kredittscore og opplysning om at du har registrert kredittsperre. I tillegg kan det behandles gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak (§ 6). Se gjeldsinformasjonsloven.

Noe er forbudt. Opplysninger om etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, helse og andre særlige kategorier kan ikke brukes (§ 7). Det samme gjelder opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, med et snevert unntak for noen bestemmelser i straffeloven (§ 8). Og tidligere forespørsler kan ikke brukes (§ 13): at du har vært kredittsjekket mange ganger, skal ikke i seg selv trekke ned scoren hos byrået.

Gjenpartsbrevet: kopien du skal få

Hver gang kredittopplysninger om deg utleveres, skal en gjenpart, kopi eller melding om innholdet «samtidig sendes vederlagsfritt» til deg (§ 18). Brevet skal i tillegg opplyse om:

1. hvem som er behandlingsansvarlig for utleveringen, med kontaktopplysninger
2. kontaktopplysninger til personvernombudet, hvis det er relevant
3. hvilken kilde opplysningene er hentet fra
4. hvem som har etterspurt dem
5. opplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore
6. en forklaring på logikken i beregningen av scoren
7. datoen kredittvurderingen ble gjort

To unntak står i loven. Plikten gjelder ikke når et inkassoforetak får opplysninger det har fått tidligere om samme krav, og den gjelder ikke når en bank, et kreditt- eller et finansieringsforetak får dem «til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger». En kredittsjekk fordi du søker lån gir normalt gjenpartsbrev. Bankens egen overvåking av kundeporteføljen gjør det ikke. Forskriften § 6 sier at byråets navn eller logo ikke skal stå utenpå forsendelsen. Les mer i artikkelen om gjenpartsbrevet.

Kredittsperre: hva den stopper og ikke stopper

Du har rett til å motsette deg at opplysninger utleveres (§ 16). Er sperren registrert, kan byrået bare opplyse om at den finnes. Men loven har et viktig unntak: kredittopplysninger kan «likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger og til inkassoforetak».

Det betyr at en sperre ikke er en mur. Den stopper utlevering til mottakere som ikke omfattes av unntaket, men en bank som kredittvurderer en søknad i ditt navn, kan få opplysningene. Regn derfor ikke med at sperren alene hindrer noen i å søke om lån med din identitet. Det er en lesning av lovteksten, ikke en garanti fra noen myndighet.

Praktisk:

• Du registrerer og opphever sperren med elektronisk ID.
• Hvert kredittopplysningsforetak har sin egen sperretjeneste, og du må kontakte hvert for seg. Datatilsynet skriver at en frivillig sperre skal være gratis.
• Sperren gjelder kredittopplysningsvirksomhet. Gjeldsinformasjonsloven nevner ikke sperre, og Gjeldsregisteret AS opplyser at du ikke kan reservere deg mot registeret.

Mer om valget står i artikkelen om kredittsperre. Kredittsperre.com, et søsternettsted, har en side om kredittsperre og Gjeldsregisteret.

Dine innsynsrett

Etter § 17 kan du få en forklaring på kredittscoren din, og du kan kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder. Innsyn skal være gratis. Slik får du oversikt før en lånesøknad: kredittsjekk deg selv.

Betalingsanmerkning: reglene steg for steg

Dette er den delen av loven som betyr mest for folk med betalingsproblemer. Tabellen følger et tenkt krav fra første purring til anmerkningen ikke lenger kan brukes. Fristene er lovens minstekrav og maksgrenser.

Steg	Hva loven sier	Paragraf
Purring og inkassovarsel	Gir ikke i seg selv grunnlag for en anmerkning som kan brukes	§ 10
Stevning eller begjæring om rettslige skritt sendes	Starter ventetiden	§ 10
En måned senere	Tidligst da kan inkassoopplysninger om kravet brukes	§ 10
Ved registrering	Forhåndsvarsel med kopi av opplysningene sendes «straks»	§ 19
14 dager fra du mottar varselet	Du kan be om retting. Opplysningen kan ikke brukes før fristen er ute	§ 20
Inntil fire år fra første lovlige registrering	Lengste tid en opplysning kan brukes	§ 21
Kravet er betalt	Registreringen skal ikke lenger brukes	§ 24
Senest ti år fra første registrering	Historisk arkiv slettes eller anonymiseres	§ 25

Noen unntak bør du kjenne til. Bryter du en nedbetalingsavtale med et inkassoforetak, gjelder ikke måneden i § 10. Gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres som anmerkning. Et krav du har innsigelser mot, regnes som omtvistet og kan ikke brukes så lenge innsigelsene ikke er åpenbart grunnløse og det ikke finnes tvangsgrunnlag (§ 11). Opplysning om åpnet gjeldsforhandling kan brukes i inntil ett år, og en registrert gjeldsordning så lenge den varer (§ 23). Et krav som ikke kan tvangsinndrives, kan få fire år til hvis kreditor tar nye rettslige skritt (§ 22).

Loven setter ingen tallfestet frist for hvor raskt en betalt anmerkning skal ut etter innbetalingen. Den sier bare at registreringen «ikke lenger» skal brukes. Hvor lang tid byråene bruker i praksis, er ikke dokumentert i kildene som er brukt her. Se også når et ubetalt lån gir betalingsanmerkning.

Hvor klager du?

For tilsyn og klage viser loven til personvernforordningen og personopplysningsloven (§ 28), og for sanksjoner og erstatning til personvernforordningen artikkel 82 og 83 (§ 27). I praksis er det Datatilsynet du kontakter. Start med byrået selv, med krav om retting eller sletting, og bring saken videre hvis du ikke får gjennomslag. Sitter du fast med gjeld du ikke finner veien ut av, er gratis hjelp med gjeld et bedre neste steg enn å vente.