Lån til forbrukere er strengt regulert. Her er reglene långiveren må følge, hva en låneannonse må og ikke må si, og hvor du klager.
Denne bolken i lover, regler og markedsføring samler 9 artikler om lånereglene: Finansavtaleloven og lånet ditt: rettighetene punkt for punkt; Utlånsforskriften: 5 × inntekt, stresstest og maks 5 år; Fleksibilitetskvoten: 5 % av forbrukslånene kan avvike; Kredittvurdering: banken må avslå hvis du ikke tåler lånet; Avslag på lån: hva banken må opplyse – og hva den ikke må; Renteheving på lånet: to måneders varsel og rett til å si opp; Heving av lån: to ukers frist. Oppsigelse: to måneder; Gjeldsinformasjonsloven: hvem som kan se gjelden din; Kredittopplysningsloven: kredittsjekk, gjenpart og sperre. Les først «Finansavtaleloven og lånet ditt: rettighetene punkt for punkt».
Artiklene i denne bolken

Finansavtaleloven og lånet ditt: rettighetene punkt for punkt
Finansavtaleloven er loven som bestemmer hva banken eller långiveren må gjøre før, under og etter at du tar opp et forbrukslån. Her er rettighetene dine i den rekkefølgen du møter dem, med paragraf og regnestykke.

Utlånsforskriften: 5 × inntekt, stresstest og maks 5 år
Utlånsforskriften er reglene banken må følge før den gir deg et forbrukslån. Her er de tre kravene som avgjør hvor mye du kan låne, med regnestykker, og hva som er unntatt.

Fleksibilitetskvoten: 5 % av forbrukslånene kan avvike
Fleksibilitetskvoten er banken sin snarvei rundt utlånsforskriften, men den er liten og den gir deg ingen rett til noe. Her er hva den er, hvor stor den er, og hva den betyr når du søker.

Kredittvurdering: banken må avslå hvis du ikke tåler lånet
Før du får et forbrukslån, skal banken vurdere om du faktisk kan betale det tilbake. Her er hva loven krever, hva du skal få vite, og hva som skjer hvis banken lar være.

Avslag på lån: hva banken må opplyse – og hva den ikke må
Du har ikke krav på en begrunnelse når banken sier nei til et lån, men banken må varsle deg og i noen tilfeller vise deg hva et databasesøk viste. Her står hva som gjelder, og hvordan du likevel finner ut mer.

Renteheving på lånet: to måneders varsel og rett til å si opp
Når banken vil sette opp renten, har du krav på varsel og på tid til å velge. Her er fristene i loven, hva passivt samtykke betyr, og hva en høyere rente koster i kroner.

Heving av lån: to ukers frist. Oppsigelse: to måneder
Heving, oppsigelse og sperring høres like ut, men gir ulike frister og ulike konsekvenser. Her er forskjellen, hva som skjer med lånet etterpå, og hvor du kan stoppe det.

Gjeldsinformasjonsloven: hvem som kan se gjelden din
Gjeldsinformasjonsloven gjør det til en plikt å melde fra om usikret gjeld, og den fastsetter hvem som får se den. Her er paragrafene som betyr noe for deg som låntaker.

Kredittopplysningsloven: kredittsjekk, gjenpart og sperre
Loven styrer kredittsjekken: hvem som kan gjøre den, hva du får vite, hva en kredittsperre stopper og hvor lenge en betalingsanmerkning kan brukes.