Avslag på lån: hva banken må opplyse – og hva den ikke må

Banken må ikke begrunne et avslag på lån. Finansavtaleloven § 5-3 fjerde ledd sier det rett ut: kredittyteren har ikke plikt til å begrunne et avslag utover det loven ellers krever. Det loven krever, er mer begrenset enn mange tror: et varsel om at du har fått avslag, om avslaget bygger på et databasesøk, og i så fall hva søket viste og hvilken database det kom fra.

Du kan altså få et «nei» uten å få vite hvilket tall som felte søknaden. Men du har flere veier til å finne ut hva banken så, og de koster ingenting.

Dette må banken opplyse

Situasjon	Hva banken må gi deg	Hjemmel
Før avtale: søknaden kan bli kredittvurdert	Opplysning om at det gjøres kredittvurdering, også ved søk i databaser, og at du har rett til varsel om resultatet av et databasesøk hvis du får avslag	§ 3-29
Avslag etter automatisert behandling	Varsel uten ugrunnet opphold om avslaget og om det bygger på databasesøk. Samtidig: resultatet av søket og nærmere opplysninger om databasen	§ 5-3 tredje ledd
Innvilget søknad	Resultatet av kredittvurderingen, før kreditten utbetales, i grønn, gul eller rød kategori	§ 5-3 annet ledd og finansavtaleforskriften § 5-1

«Automatisert behandling» betyr at søknaden avgjøres av et system uten at en saksbehandler ser på den. Det er slik de fleste forbrukslån og kredittkortsøknader avgjøres i dag. Retten til å få vite resultatet av et databasesøk du har fått avslag på, følger også av § 3-29 bokstav b, som banken skal ha opplyst om før du søkte.

Dette må banken ikke

Banken har ikke plikt til å si hvilken regel som felte søknaden din, hvilken vekt de ulike opplysningene har, eller hva du kunne gjort annerledes. Loven sier uttrykkelig at kredittyteren «ikke har plikt til å begrunne et avslag på en kredittsøknad» utover opplysningene i § 5-3 tredje ledd og § 3-29.

Det finnes en generell regel i § 3-53 tredje ledd om at en tjenesteyter som avslår en forespørsel om en finansiell ytelse, umiddelbart skal gi skriftlig informasjon om avslaget og begrunnelsen. Den gjelder likevel ikke «om noe annet er fastsatt i lov». For kreditt har § 5-3 fjerde ledd en egen regel, og det er den som gjelder. Samme paragraf sier at det samme gjelder når en tjenesteyter sier opp eller hever en avtale: skriftlig informasjon, begrunnelse og opplysninger om klageadgang. Se når banken sier opp eller hever lånet.

Hva loven krever at banken avslår på

Selv om begrunnelsen mangler, kan du lese deg til de vanligste avslagsgrunnene i regelverket. Banken skal ikke yte forbrukslån i disse tilfellene:

Situasjon	Hva som gjelder	Hjemmel
Samlet gjeld over fem ganger årsinntekt	Banken skal ikke yte lån	Utlånsforskriften § 6
Du tåler ikke tre prosentpoeng høyere rente (minst 7 %)	Banken skal ikke yte lån	Utlånsforskriften § 5
Nedbetalingen vil gå over mer enn fem år	Banken skal kreve nedbetaling innen fem år	Utlånsforskriften § 13
Banken har ikke dokumentasjon på opplysningene	Kredittavtale skal ikke inngås	Finansavtaleforskriften § 5-1 tredje ledd
Det er ikke sannsynlig at du kan betale	Banken kan bare inngå avtale hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne	Finansavtaleloven § 5-4

Unntakene, som fleksibilitetskvoten, står i utlånsforskriften forklart. Tabellen forteller ikke hva som lå bak ditt avslag, men den viser hvilke forhold som kan føre til et nei. Bankene fastsetter dessuten egne retningslinjer innenfor lovens rammer, og de kan være strengere enn minstekravene.

Slik finner du ut mer om avslaget

1. Les varselet nøye. Bygger avslaget på et databasesøk, skal du ha fått navnet på databasen og resultatet av søket. Mangler det, spør banken skriftlig.
2. Be om gjenpart. En kredittsjekk ved lånesøknad gir normalt et gjenpartsbrev som viser hvem som spurte, hvor opplysningene kom fra og kredittscoren, dato og grunnlag (kredittopplysningsloven § 18). Les om gjenpartsbrevet.
3. Be om forklaring av kredittscoren. Du har rett til forklaring på en kredittscore og til å vite hva som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder (§ 17). Innsyn er gratis. Se kredittopplysningsloven.
4. Sjekk Gjeldsregisteret. Innsyn i opplysningene som gjelder deg selv er gratis (gjeldsinformasjonsloven § 14). Det er det samme registeret bankene bruker. Ubrukte kredittrammer står der med full ramme. Se Gjeldsregisteret forklart.

Når du mener banken har gjort noe galt

Har banken ikke sendt varsel, ikke oppgitt databasen eller ikke gitt deg resultatet av søket, har den brutt § 5-3. Da kan du klage skriftlig til banken. Tjenesteytere skal ha rutiner for klagebehandling, og klager skal besvares skriftlig. Er klagen ikke besvart innen 15 virkedager, skal du få et foreløpig svar med årsak og tidspunkt for endelig svar (§ 3-53 annet ledd). Får du ikke medhold, kan du gå videre til klageorgan, se klage på bank eller långiver.

Mener du at et avslag er feil fordi opplysningene bankene bruker er feil, for eksempel en gjeld som er betalt eller en ramme som er sagt opp, er det kilden som må rettes. Ta det opp med kredittyteren som har registrert opplysningen, og be om ny vurdering etterpå.

Dette gjør du etter et avslag

Et avslag sier at kombinasjonen av inntekt, gjeld og det du søkte om, ikke holdt for den banken denne dagen. Det er en opplysning om økonomien din, og den er sjelden best besvart med en ny søknad hos neste bank. Regn heller på hva du faktisk trenger, om et lavere beløp eller lengre tid kan løse det, og om det finnes billigere veier enn forbrukslån. Artikkelen fått avslag på lån, hva nå? tar for seg valgene. Står du allerede med gjeld du ikke klarer å betale, finnes det gratis hjelp i oversikten over hvem du kan ringe.