Låne penger av familie eller venner: avtale, rente og arv

Ja, du kan låne penger av familie og venner, og det finnes ingen lovregel som krever at en slik avtale mellom privatpersoner skal være skriftlig. Likevel bør den være det. Uten noe på papiret er det bare minnet til to parter, og i verste fall minnet til arvingene deres, som avgjør om pengene var et lån, en gave eller et forskudd. Et skriftlig gjeldsbrev med beløp, frist og eventuell rente tar fem minutter å lage og kan spare en familie for år med konflikt.

Hovedregelen er enkel: dere avtaler selv, så langt avtalen ikke er urimelig. Finansavtalelovens regler om kredittavtaler gjelder for forbrukere overfor tjenesteytere (§ 1-2 sjette ledd), og en tjenesteyter er den som tilbyr finansielle tjenester «som ledd i næringsvirksomhet» (§ 1-4 tredje ledd). Mor, bror eller en venn som låner deg en sum én gang, gjør ikke det. Det betyr også at du ikke får bankens kredittvurdering, opplysningsskjema eller angrerett, og at ingen sjekker om du tåler lånet. Det ansvaret ligger hos dere.

Hva bør avtalen inneholde?

Seks punkter dekker det meste:

1. Hvem som låner og hvem som låner ut. Fullt navn og fødselsdato for begge.
2. Beløpet i kroner, og når pengene overføres.
3. Rente. «Rentefritt» eller en prosentsats, og om den er fast eller kan endres.
4. Tilbakebetaling. Én dato, eller et månedlig beløp fra en bestemt dato til lånet er nedbetalt.
5. Hva som skjer hvis betalingen uteblir. For eksempel at hele restbeløpet forfaller, og at forsinkelsesrente løper.
6. Dato og underskrift fra begge. Hvilke ekstra formkrav som gjør brevet til tvangsgrunnlag, står i artikkelen om gjeldsbrev med mal.

Mangler avtalen en betalingstid, gir gjeldsbrevloven en grunnregel: skyldneren kan betale når han vil, og må betale straks kreditor ber om det (§ 5). Det er sjelden det dere ønsker, for det betyr at lånet kan sies opp uten varsel og at du kan bli møtt med krav fra dag til dag.

Skal du ha rente?

Det bestemmer dere. Mange låner rentefritt, og det er lov. Skal det være rente, skriv sats og hvordan den beregnes. Noen eksempler viser størrelsesordenen: 10 000 kr over tre måneder med like store månedlige innbetalinger koster omtrent 84 kr i renter ved 5 % nominell rente, og 0 kr uten rente. Et tenkt forbrukslån med 20 % rente og vanlige gebyrer kan koste rundt 1 355 kr for samme beløp og tid. Regn på dine egne tall i kalkulatoren for lånekostnad.

Skatten kan også spille inn. Skatteloven regner avkastning av fordringer utenfor virksomhet som kapitalinntekt (§ 5-20), og den som låner, får fradrag for renter av sin gjeld (§ 6-40), slik som ved rentefradrag på forbrukslån. Betaler du eller får du renter, bør du derfor sjekke hva som gjelder for din skattemelding, hos Skatteetaten eller en regnskapsfører.

Hva skjer hvis den som låner ikke betaler?

Da gjelder de samme reglene som for andre pengekrav. Betaler skyldneren ikke i tide, skal han svare rente etter reglene om forsinket betaling fra den dagen han skulle ha betalt (gjeldsbrevloven § 6). Forsinkelsesrenten er 12,25 % per år i andre halvår 2026 (forskrift 25. juni 2026 nr. 1372), og den kan være en annen rente hvis dere har avtalt en høyere. Gjeld flere personer sammen, svarer de som utgangspunkt én for alle og alle for én (§ 2).

Hjelper ikke en vennlig påminnelse, er neste steg et skriftlig krav og eventuelt forliksråd. Hvem som er forliksrådet og hva det koster, står i registeret over forliksrådene. Slike saker er trist i en familie, og det er nok en grunn til å være tydelig fra starten.

Når foreldes kravet?

Et pengelån foreldes etter ti år, også når det er lånt ut mellom privatpersoner, mens rentene foreldes etter den alminnelige fristen på tre år (foreldelsesloven §§ 2 og 5). Fristen regnes fra den dagen du tidligst kan kreve betaling (§ 3 nr. 1). Fristen avbrytes når skyldneren erkjenner gjelden, for eksempel ved å love betaling eller betale rente (§ 14), eller når du tar rettslig skritt, for eksempel forliksklage (§ 15). Betaler skyldneren en liten sum av og til, kan altså foreldelsen begynne på nytt. Foreldelse.com har en side om foreldelse av lån mellom privatpersoner.

Hva skjer med lånet ved dødsfall og arv?

Dør den som har lånt ut pengene, er kravet en del av det dødsboet består av, og arvingene kan kreve det inn. Dør den som har lånt, er gjelden en forpliktelse som boet skal dekke under skiftet (arveloven §§ 122 og 143). Ved privat skifte må minst én av de myndige arvingene overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser (§ 116). Her ser du hvorfor et skriftlig gjeldsbrev betyr noe: Uten det kan søsken, ektefelle og skifteretten ha ulikt syn på om pengene var lån eller gave.

Hva som skjer med gjeld ved dødsfall, og hvem som kan hefte, er forklart nærmere i gjeld når noen dør og kan man arve gjeld?.

Når bør du la være?

Lån ikke ut mer enn du kan klare å miste. Og ber du selv om lån, bør du være sikker på at du kan betale det tilbake. Et lån du ikke betaler, koster mer enn penger. Trenger du penger for å dekke regninger som allerede har forfalt, bør du prøve de andre veiene først: alternativene før lån.

Ta gjerne samtalen om hva som skjer hvis det går dårlig, mens stemningen er god. Spør hverandre: Hva gjør dere hvis låntakeren må be om utsettelse? Hva hvis du selv trenger pengene tilbake raskere enn planlagt? Et par setninger om dette i avtalen er verdt mer enn en lang rentebestemmelse.

Pass også på mennesker som tilbyr «privat lån» i sosiale medier mot et forskuddsgebyr. Det er ikke familielån, det er svindel.