Gjeld når noen dør: dødsboet betaler, ikke de etterlatte

Forbrukslån og kredittkortgjeld går ikke i arv som personlig gjeld. Det er dødsboet, altså det avdøde etterlot seg av eiendeler og forpliktelser, som skal dekke gjelden. Rekker ikke eiendelene, taper långiveren resten. Barn, søsken og andre pårørende blir ikke betalingspliktige bare fordi de er i familie med den som døde.

Det finnes likevel noen få situasjoner der en etterlatt kan stå personlig ansvarlig: når du selv står som medlåntaker eller kausjonist på lånet, når du som ektefelle eller samboer overtar boet uskiftet, og når du som arving tar på deg ansvaret for et privat skifte. Alle tre er valg eller avtaler du selv har gjort. Resten av artikkelen går gjennom dem, og hva du gjør de første ukene.

Hvem hefter for gjelden etter et dødsfall?

Svaret avhenger av hvilken rolle du hadde, ikke av hvor nær du var den døde. Tabellen viser hovedreglene.

Din rolle	Hefter du for forbrukslånet?
Barn, søsken, foreldre eller annen pårørende uten egen avtale med långiveren	Nei, ikke personlig. Arven kan bli redusert av gjelden.
Arving i et bo som skiftes offentlig	Nei. Boet gjøres opp av tingretten, og gjelden dekkes av boets eiendeler.
Arving i et bo som skiftes privat, og du har ikke påtatt deg ansvaret	Bare inntil verdien av din egen arv (arveloven § 116)
Arving som har påtatt seg ansvaret for privat skifte	Ja, fullt ansvar, og solidarisk hvis flere har gjort det samme (§ 116)
Ektefelle eller samboer som overtar boet uskiftet	Ja, du blir ansvarlig for den avdødes forpliktelser (§§ 20 og 35)
Medlåntaker (samskyldner) på lånet	Ja, for den delen av lånet avtalen sier at du kan kreves for (finansavtaleloven § 5-17)
Kausjonist	Ja, innenfor kausjonsavtalen

Hvordan skifte og ansvar fungerer i detalj, står i artikkelen om hvordan arv av gjeld fungerer ved privat og offentlig skifte.

Hva skjer med lånet i boet?

Gjelden blir stående som et krav mot dødsboet. Arvingene skal sørge for at boets forpliktelser dekkes under skiftet (arveloven § 122), eller tingretten og en oppnevnt bostyrer gjør det ved offentlig skifte (§ 143). Betaler boet etter forfall, kan långiveren kreve forsinkelsesrente (§ 144).

Vanlige tvangsskritt er satt på pause en stund. De første seks månedene etter dødsfallet kan kreditor bare ta utlegg i boets eiendeler med samtykke fra tingretten som behandler boet (§ 147). Det gir tid til å få oversikt.

Långiveren kan også velge å heve avtalen. Finansavtaleloven § 3-51 første ledd bokstav c sier at en kredittavtale kan heves når kunden har dødd og det ikke innen rimelig frist stilles betryggende sikkerhet fra en samskyldner eller kausjonist. Hevingen gjør at hele restgjelden forfaller. Gjelden skal uansett gjøres opp i skiftet, så hevingen endrer lite for boet.

Kredittkort, kontokreditt og delbetaling

Kredittkort, rammekreditt og delbetaling er også kredittavtaler, og de følger de samme reglene. Kortgjelden er et krav mot boet, og kortet skal sies opp. Ikke bruk kortet etter dødsfallet. Kortgjelden som oppstår etter dødsfallet, har ingen eier som kan stå for den.

Har den døde kjøpt noe på faktura eller delbetaling, kommer purringer og inkassovarsler fortsatt i posten. De skal ikke ignoreres, men heller ikke betales i hast fra egen lomme. Hva som skjer ved ubetalte regninger vanligvis, står i artikkelen hva skjer hvis du ikke betaler kredittkortregningen.

Når boet ikke rekker: hvem får hva?

Er det mer gjeld enn eiendeler, dekkes forpliktelsene i en bestemt rekkefølge: først begravelsesomkostningene, deretter skifteomkostninger og andre massekrav, så fortrinnsberettigede krav etter dekningsloven, og til sist andre krav som forbrukslån og kredittkort (arveloven § 122 og § 143). De siste deler det som er igjen mellom seg.

Et tenkt eksempel: Boet har 60 000 kr i eiendeler, for eksempel en bil og penger på konto. Begravelsen koster 30 000 kr, og skiftet 5 000 kr. Det er 25 000 kr igjen til de vanlige kravene. Den døde skyldte 80 000 kr på et forbrukslån og 15 000 kr på et kredittkort, til sammen 95 000 kr. Hver kreditor får da en forholdsmessig del av de 25 000 kr. Resten faller bort for dem, og arvingene får ingenting, men de betaler heller ingenting av egen lomme.

Er boets eiendeler antatt å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, er et eventuelt ansvar for arvinger som overtar boet privat, begrenset til boets eiendeler etter at begravelsen er betalt. Grunnbeløpet er 136 549 kr fra 1. mai 2026, så grensen ligger på 409 647 kr. Det er grunnbeløpet på dødsdagen som teller.

Er det et krav du ikke kjenner til?

Kreditorene vet ikke alltid at kunden er død, og arvingene vet ikke alltid om all gjelden. Derfor finnes proklama: en offentlig kunngjøring som setter en frist for å melde krav mot boet. Fristen er seks uker fra siste kunngjøring, og krav som ikke meldes innen fristen, faller som hovedregel bort (arveloven § 102). Kunngjøring er obligatorisk ved offentlig skifte (§ 142), og en arving kan kreve den ved privat skifte (§ 121).

Retten kan også gi arvingene fullmakt til å få innsyn i formues- og gjeldsforholdene til den døde (§ 92). Det er en vei for å finne ut hva som faktisk skyldes, før du bestemmer deg for hvordan boet skal skiftes.

Slik gjør du det de første ukene

1. Betal ikke gjeld fra egen lomme. Du har ingen plikt til det som pårørende, og en betaling kan komme i veien for rekkefølgen i boet.
2. Meld dødsfallet til långiverne du kjenner til. Be om en oversikt over saldo og vilkår. Vær tydelig på at du ikke inngår noen ny avtale på egne vegne.
3. Sjekk om det finnes en gjeldsforsikring eller en betalingsforsikring knyttet til lånet. Den kan dekke hele eller deler av gjelden. Se betalingsforsikring og gjeldsforsikring på forbrukslån.
4. Vurder om du er medlåntaker eller kausjonist. Da er det din avtale som gjelder, ikke arvereglene. Les hva du hefter for som medlåntaker og kausjonist.
5. Ikke ta på deg ansvaret for privat skifte før du vet hvor mye gjeld det er. Fristen er 60 dager etter dødsfallet (arveloven § 117). Er ingen arving villig til det, kan tingretten åpne offentlig skifte når boet kan dekke kostnadene (§ 129).
6. Be om hjelp. For økonomien finnes gratis hjelp: se gratis hjelp med gjeld og tingrettene i registeret.

Utleggsforretning.com har en egen side om at du ikke arver gjelden, men at dødsboet må betale.