Forskudd på lønn: kan arbeidsgiver nekte, og hva med skatt?

Ja, arbeidsgiveren kan nekte. Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer når lønn skal utbetales, men har ingen regel om rett til å få den utbetalt før den forfaller, så svaret avhenger av arbeidsavtalen, en eventuell tariffavtale og rutinene i bedriften. Mange arbeidsgivere sier ja til et begrenset forskudd når det er en enkelt, konkret situasjon, og det koster deg som regel ingen rente. Det er derfor et av de første stedene du bør spørre når pengene trengs raskt.

Det du bør vite før du spør: Et forskudd løser ikke et pengeproblem, det flytter det. Får du 5 000 kr i forskudd og har 28 000 kr i nettolønn, får du 23 000 kr neste lønningsdag. Har du ikke plan for hvordan den måneden går opp, kan du være tilbake i samme situasjon 30 dager senere.

Hva menes med forskudd på lønn?

Ordet brukes om to ulike ting:

• Tidligere utbetaling av lønn du allerede har opptjent. Du har jobbet 20 dager, og arbeidsgiveren betaler deler av månedens lønn før den vanlige lønningsdagen.
• Utlån mot fremtidig lønn. Arbeidsgiveren betaler noe du ikke har opptjent ennå, og trekker det over flere måneder. Det er i praksis et lån.

Det første er det enkleste for begge parter. Det andre bør avtales skriftlig, med beløp, nedbetaling og hva som skjer hvis du slutter.

Hva sier loven om når lønnen skal betales?

Arbeidsmiljøloven § 14-15 sier at hvis ikke annet er avtalt, skal lønnsutbetaling skje minst to ganger i måneden. Mange har avtalt månedlig utbetaling, og i så fall gjelder avtalen. Sjekk arbeidsavtalen din. Står det der at lønn utbetales den 15. og siste dagen i måneden, er du alt nær et forskudd. Lønn i penger skal utbetales via bank til arbeidstakerens konto.

Loven regulerer altså når lønn skal betales. Den sier ikke at du kan kreve å få den tidligere. Hvilke regler som gjelder i din bedrift, står i arbeidsavtalen, personalhåndboken eller tariffavtalen.

Hva kan arbeidsgiveren trekke etterpå?

Her har loven tydelige grenser. Trekk i lønn kan ikke gjøres unntatt i bestemte tilfeller, og ett av dem er når trekket på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale (arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c). Et trekk som bygger på en slik avtale skal begrenses til den delen av kravet som overstiger det du med rimelighet trenger til underhold for deg og husstanden din (fjerde ledd). Du skal også få en skriftlig oppgave over beregningen av lønn og de trekkene som er gjort (sjette ledd).

I praksis betyr det tre ting:

1. Få forskuddet bekreftet skriftlig, med beløp, dato og hvordan det skal trekkes. En e-post holder.
2. Trekket bør avtales før pengene utbetales, ikke etterpå.
3. Blir trekket så stort at du ikke har nok igjen til husleie og mat, kan du be om å få det fordelt over flere måneder. Loven setter grense mot trekk som tar det du trenger til underhold.

Lønnsguiden.no har en gjennomgang av hva arbeidsgiveren har lov til å trekke i lønn.

Hva med skatt?

Forskudd på lønn du har opptjent, er lønn. Hvordan arbeidsgiveren håndterer skattetrekket ved en tidlig utbetaling, bestemmer lønningskontoret, og det er det enkleste å spørre dem om. Avtaler dere i stedet et lån over flere måneder, kan reglene om rimelige lån i arbeidsforhold komme inn: Skatteetaten oppgir at fordelen av et rentefritt eller lavtforrentet lån fra arbeidsgiver skattlegges ut fra en normrente som fastsettes av Skattedirektoratet. Er renten på lånet lik eller høyere enn normrenten, er det ingen fordel å skattlegge. For et lite forskudd som trekkes neste måned, er dette sjelden et stort poeng, men spør lønningskontoret hvis beløpet er stort eller nedbetalingen lang.

Hvordan spør du?

Spør skriftlig, kort og konkret. Gi arbeidsgiveren noe å si ja til. Her er en mal:

Hei [navn],

Jeg har fått en uventet utgift på [beløp] kr som må betales innen [dato]. Kan jeg få utbetalt [beløp] kr av lønnen for [måned] før ordinær lønningsdag?

Jeg godtar at beløpet trekkes fra lønnen [dato / måned], og vil bekrefte dette skriftlig hvis du ønsker det.

Mvh [navn]

Er du usikker på om du kan snakke med nærmeste leder om dette, spør lønningskontoret eller den som har personalansvaret. Du trenger ikke å forklare mer enn at du har en uventet utgift.

Hva koster det sammenlignet med et lån?

Et tenkt eksempel: Du trenger 5 000 kr i én måned. Et forbrukslån med 20 % nominell rente, 900 kr i etableringsgebyr og 40 kr i termingebyr koster rundt 1 020 kr for én måned (83 kr i renter og 940 kr i gebyrer). Et lønnsforskudd på samme beløp koster som regel ingenting. Prisforskjellen er i dette eksempelet over tusen kroner. Se kalkulatoren for lånekostnad.

Hva bør du tenke på før du ber om forskudd?

Se på hele måneden, ikke bare dagen pengene trengs. Faste utgifter som husleie og regninger forfaller uansett, og et forskudd gjør at lønnen du får senere er mindre. Skriv ned hva du har igjen etter trekket, og hva som må betales før neste lønn. Blir det for tett, kan det være bedre å be om et mindre beløp, eller å dele trekket over to måneder.

Tenk også på hvem du spør. I små bedrifter er det ofte daglig leder som bestemmer, i store lønningskontoret. Et ja i en uformell samtale er ikke nok: Få det skriftlig.

Hva hvis arbeidsgiveren sier nei?

Da har du fortsatt andre veier. Venter du på feriepenger, finnes en egen artikkel om forskudd på feriepenger. Mangler du penger til mat, bolig eller strøm, kan du søke hjelp hos Nav: se nødhjelp fra Nav. En oversikt over flere muligheter står i artikkelen om penger i dag.