Budsjett når gjelda skal ned: bruk SIFO som rettesnor

Beløpet du kan betale ned på gjelda hver måned, er inntekten din etter skatt minus boutgifter, strøm, et realistisk forbruk, faste utgifter og en liten buffer. Det som er igjen, er pengene til nedbetaling. For å anslå forbruket uten å gjette kan du bruke SIFOs referansebudsjett som rettesnor.

Mange setter budsjettet for stramt og gir opp i måned to. Andre glemmer utgifter som kommer én gang i året. Begge deler gjør at nedbetalingsplanen faller. Dette er en enkel måte å lage et budsjett på som holder.

Hva er SIFOs referansebudsjett?

SIFO ved OsloMet lager hvert år et referansebudsjett som viser hva et nøkternt, men ordinært forbruk koster for ulike typer husholdninger. Budsjettet for 2026 er publisert som SIFO-rapport 9-2026, med Excel-versjon og kalkulator på oslomet.no. Det er ingen lov, men et sammenligningsgrunnlag.

Det er viktig å vite hva som ikke er med. Referansebudsjettet dekker ikke bolig, strøm og andre boutgifter, ikke tobakk og alkohol, ikke feriereiser eller uteliv, og ikke kostbare fritidsinteresser. Helsetjenester er bare med i form av én årlig konsultasjon hos fastlege og tannlege. Kollektivreiser er med, og bilkostnader (drift, forsikring og årsavgift for en liten bil) regnes for hele husholdet, men avskrivninger og lån er ikke med. Du må altså legge til både boligen og gjelda selv.

Utlånsforskriften nevner SIFO-satser eksplisitt: Bruker banken SIFO-satser til å beregne livsopphold når den vurderer lånesøknaden din, skal de holdes oppdatert (§ 5). Bankens vurdering av deg kan altså bygge på nøkterne tall og ikke på det du faktisk bruker.

Slik bygger du budsjettet i fire steg

1. Start med inntekten etter skatt. Bruk det som faktisk kommer inn på kontoen. Har du varierende inntekt, bruk et gjennomsnitt av de siste tolv månedene, eller den laveste måneden for å være trygg.
2. Trekk fra bolig og strøm. Husleie eller boliglån, kommunale avgifter, fellesutgifter, strøm og oppvarming. Disse står utenfor SIFO.
3. Legg inn forbruket. Åpne SIFOs kalkulator, velg riktig husholdning, og bruk tallet som utgangspunkt. Har du bil, legg til det du faktisk bruker. Bruker du mer enn SIFO i dag, vet du hvor det er å hente.
4. Legg inn faste utgifter og terminer. Forsikringer, abonnement, barnehage, og alle lånene. Se nedbetalingsplan for hvordan du samler dem.

Det som er igjen, er pengene til buffer og ekstra nedbetaling. Se kalkulatoren for budsjett før lån hvis du vil regne det ut på skjermen.

Et tenkt eksempel

Her er et eksempel for én voksen. Beløpene er satt for eksemplets skyld og er ikke SIFO-tall. Finn dine egne i kalkulatoren.

Post	Per måned
Inntekt etter skatt	28 000 kr
Husleie	9 500 kr
Strøm og oppvarming	1 300 kr
Forbruk (mat, klær, hygiene, fritid, kollektivt)	9 000 kr
Forsikringer og abonnement	1 400 kr
Terminer på lån	2 200 kr
Igjen etter faste poster	4 600 kr
Buffer	1 000 kr
Uregelmessige utgifter (tannlege, bil, gaver, ferie)	1 600 kr
Ekstra nedbetaling	1 000 kr
Fri bruk	1 000 kr

Legg merke til posten for uregelmessige utgifter. Den er det som oftest mangler. En regning på 4 800 kr én gang i året er 400 kr i måneden, og den dukker opp som et uventet hull hvis du ikke har satt av penger. Sett opp alle årlige og halvårlige utgifter, del dem på tolv, og legg dem inn som en fast månedlig post. Beløpet til ekstra nedbetaling, her 1 000 kr, brukes som i regnestykket i betale ned forbruksgjeld.

Hva hvis det ikke går opp?

Er det ingenting igjen, er det tre ting du kan gjøre, i denne rekkefølgen:

1. Gå gjennom de faste postene. Abonnement, forsikringer, mobil og strømavtale kan ofte byttes eller sies opp. Det er ikke det samme som å kutte i mat og klær, som er kuttene du holder lengst ut.
2. Øk inntekten. Se ekstrainntekt mot gjeld og selge eiendeler for å betale gjeld.
3. Be om hjelp. Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer (sosialtjenesteloven § 17), og Nav har økonomi- og gjeldsveiledning på telefon 55 55 33 39. Se gratis hjelp med gjeld.

Et annet mål: livsoppholdssatsen

SIFO viser hva et nøkternt forbruk koster. Livsoppholdssatsene viser et annet nivå, nemlig hva du har rett til å beholde når gjeld kreves inn med trekk. Fra 1. juli 2026 er satsen for enslig 11 388 kr i måneden, og for gift eller samboer 9 644 kr. Boligutgifter kommer i tillegg, men strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boligutgifter. Satsene er ikke et budsjett du bør leve etter frivillig, men de viser hva myndighetene regner som minimum. Se livsoppholdssatsene ved trekk og gjeldsordning.

Økonomihjelpen.com har en egen gjennomgang av SIFOs referansebudsjett hvis du vil se hvordan tallene settes sammen.

Slik holder du budsjettet over tid

• Gjør det til en vane, ikke et prosjekt. Se på budsjettet én gang i måneden, samme dag som lønna kommer.
• Overfør nedbetalingen automatisk. Det som ikke blir overført, blir brukt.
• Ha en fri pott. Et budsjett uten rom for noe moro blir sjelden fulgt. En liten fri post hjelper deg å holde planen.
• Juster når livet endrer seg. Ny jobb, barn, flytting og høyere rente betyr nye tall. Oppdater, ikke gi opp.
• Bruk kontoen riktig. En egen konto for faste regninger og en for daglig bruk gjør det lettere å se hva som er igjen. Månedens løpende forbruk skal ikke kunne spise av avdragene.

Et budsjett er ikke et bevis på at du har brukt for mye penger. Det er et verktøy for å se hva du kan få til. Mange oppdager at beløpet til nedbetaling er større enn de trodde, og noen oppdager at det er mindre. Begge deler er nyttig å vite før du forplikter deg til en plan.