Ekstra innbetaling: 500 kr i måneden sparer 13 000 kr

500 kr ekstra i måneden på et forbrukslån på 80 000 kr med 18 prosent rente og 2 000 kr i termin gjør lånet 18 måneder kortere og sparer rundt 13 300 kr i renter. Du legger inn 22 000 kr ekstra, men betaler til sammen 13 300 kr mindre enn om du hadde latt lånet gå som avtalt. Bruker du pengene tidlig, virker de sterkest.

Du trenger ikke be om lov. Finansavtaleloven § 2-9 sier at du kan tilbakebetale hele eller deler av et lån før avtalt tid. Du betaler renter og kostnader frem til og med betalingsdagen, og långiveren kan ikke ta gebyr for selve innfrielsen (§ 5-10).

Regnestykket: 80 000 kr, 18 prosent, 2 000 kr i termin

Dette er forbrukslånet i trøbbel, et tenkt eksempel, regnet uten gebyrer og med rente som en tolvtedel av nominell rente hver måned. Uten ekstra betaling bruker du 62 måneder og betaler drøyt 43 000 kr i renter.

Ekstra per måned	Termin totalt	Gjeldfri etter	Renter totalt	Spart i renter
0 kr	2 000 kr	62 måneder	43 090 kr	0 kr
250 kr	2 250 kr	52 måneder	35 179 kr	7 911 kr
500 kr	2 500 kr	44 måneder	29 804 kr	13 286 kr
1 000 kr	3 000 kr	35 måneder	22 934 kr	20 156 kr

Ekstra 250 kr i måneden sparer nesten 8 000 kr og kutter ti måneder. Den dobbelte innsatsen gir ikke dobbelt gevinst. 500 kr gir 13 286 kr, og 1 000 kr gir 20 156 kr, ikke 26 572 kr. Hvert nytt hundrelapp sparer litt mindre enn det forrige, fordi lånet er mindre når de siste kronene kommer.

Hvor mye av 2 000 kr går egentlig til gjelda?

Første måned er renten 1 200 kr. Av terminen på 2 000 kr går 800 kr til å betale ned gjelda. Med 500 kr ekstra går 1 300 kr til gjelda, altså 62 prosent mer nedbetaling for 25 prosent mer innbetaling. Etter seks måneder er restgjelden 71 902 kr med ekstrabeløpet og 75 016 kr uten, en forskjell på rundt 3 100 kr.

Hva hvis du starter senere eller stopper tidlig?

Ikke alle kan holde et ekstrabeløp gående i fire år. Her er hva som skjer med noen realistiske variasjoner i samme lån:

Variant	Gjeldfri etter	Renter totalt	Spart
500 kr ekstra i hele perioden	44 måneder	29 804 kr	13 286 kr
500 kr ekstra i bare 12 måneder	56 måneder	36 008 kr	7 082 kr
500 kr ekstra, men først fra måned 25	53 måneder	38 426 kr	4 664 kr
Engangsbeløp på 10 000 kr i måned 1	51 måneder	ca. 30 300 kr	ca. 12 800 kr

Tre lærdommer. Ett år med ekstra 500 kr, altså 6 000 kr totalt, sparer 7 082 kr i renter. Å vente to år med å begynne halverer gevinsten. Og en engangssum tidlig i løpet gjør nesten like mye som 500 kr i hele perioden. Får du feriepenger, skattepenger eller en bonus, kan det være det beste enkeltgrepet. Se bruk feriepengene og skattepengene på gjelda.

Slik gjør du det i praksis

1. Spør om vilkårene. Du har rett til å få vite vilkårene for tidlig tilbakebetaling skriftlig, med en rimelig vurdering av konsekvensene (finansavtaleloven § 5-9 tredje ledd).
2. Spør hva ekstrabeløpet gjør. Gir det kortere løpetid eller lavere terminbeløp? Det varierer mellom långivere. Kortere løpetid gir mest sparte renter.
3. Betal på kontonummeret for lånet. Mange nettbanker har en egen funksjon for ekstra nedbetaling. Merk betalingen tydelig, så den ikke havner som forhåndsbetaling av neste termin.
4. Sett opp en fast overføring. Gjør det samme dag som lønna kommer, så du ikke bruker pengene først.
5. Sjekk saldoen etter en måned. Se at innbetalingen kom på lånet og ikke på renter og gebyr.

Ekstra innbetaling eller en buffer?

Det finnes en grense for hvor langt du bør gå. Har du ingen sparepenger, og bilen eller vaskemaskinen går i stykker, ender du med et nytt lån som koster mer enn det du har spart. Et enkelt overslag: 5 000 kr ekstra på et lån med 18 prosent rente sparer rundt 900 kr i renter det første året. Samme beløp på en sparekonto gir en brøkdel av det, men det kan hindre at du må ta opp et lån på 5 000 kr med etableringsgebyr når noe uventet skjer.

En praktisk tommelfingerregel er å bygge en liten buffer først, for eksempel en månedslønn eller noen tusenlapper, og deretter legge resten på gjelda. Hvor stor bufferen bør være, avhenger av husstanden din, jobben din og om du har noen å låne av. Det finnes ikke noe fasitsvar, og artikkelen gir derfor ikke et tall.

Slik fungerer det på kredittkort

Ekstra innbetaling på kredittkort er enklere, fordi du kan betale hele eller deler av saldoen når som helst. Ifølge SSB var gjennomsnittsrenten på kredittkort der det betales rente 22,7 prosent i 3. kvartal 2026. Det betyr at hver 1 000 kr du betaler inn, sparer deg for rundt 227 kr i renter per år, så lenge saldoen ellers hadde stått. Betal ikke bare minimum. Sett et fast beløp, og la det stå uendret selv om minimumsbeløpet synker.

Når ekstra innbetaling ikke er svaret

Det er ikke alle lån som har noe å hente. Tar du opp 10 000 kr med 900 kr i etableringsgebyr, kan du innfri etter én måned og betale rundt 1 100 kr, hvorav 900 kr er gebyret du allerede har betalt. Gebyret kommer ikke tilbake. Ekstra innbetaling gjør derfor mest nytte på lån med lang løpetid og høy rente.

Et lån med fast rente kan i teorien ha overkurs ved innfrielse. Det kan bare kreves hvis det er avtalt, og aldri når du skylder 50 000 kr eller mindre (finansavtaleloven § 2-10). Forbrukslån har vanligvis flytende rente.

Er alle pengene dine allerede bundet til faste utgifter, kommer ikke ekstrabeløpet av seg selv. Da må du finne dem først: i budsjettet, ved å selge ting du ikke trenger eller ved ekstra inntekt. Kommer du ikke gjennom måneden uten å ta nytt lån, bør du heller ringe Navs gjeldsveiledning før du sparer inn på noe. Se gratis hjelp med gjeld.

Regn på dine egne lån

Legg inn saldo, rente og termin i kalkulatoren for nedbetalingsplan og prøv forskjellige ekstrabeløp. Har du flere lån, skal ekstrabeløpet normalt til det med høyest rente. Se hvilket lån du bør betale ned først. Gjeld.net har også en kalkulator for nedbetalingsplan for gjeld.