Lag din egen nedbetalingsplan for gjelda, med mal

En nedbetalingsplan trenger ikke være mer enn én side. Den har tre deler: en oversikt over lånene dine, et fast beløp du betaler hver måned, og en tabell som viser hvordan saldoen synker. Når planen er laget, vet du hvilken måned du er gjeldfri, og du ser med en gang om en ekstra innbetaling holder deg på sporet.

Du kan lage planen på papir, i et regneark eller i kalkulatoren for nedbetalingsplan. Uansett må tallene komme fra lånene dine, ikke fra hukommelsen.

Steg 1: Samle tallene

Hent saldo, nominell rente og månedlig betaling for hvert lån. Nettbanken og långivernes sider viser det meste. Usikret gjeld, det vil si forbrukslån, kredittkort og kontokreditter, finner du også i Gjeldsregisteret. Der står også ubrukte kredittrammer, som du kan trenge å si opp. Boliglån og annen pantesikret gjeld står ikke der.

Bruk denne malen, en rad per lån:

Lån	Saldo	Nominell rente	Fast betaling per måned	Gebyr per måned	Medlåntaker eller kausjonist?
Kredittkort
Forbrukslån
Smålån
Delbetaling

Har lånet flytende rente, kan långiveren sette den opp. Skal vilkårene endres til din skade, skal du varsles minst to måneder i forveien (finansavtaleloven § 3-13). Oppdater planen når du får et slikt varsel.

Steg 2: Bestem hvor mye du kan betale

Summen av terminene i dag er utgangspunktet. Legg til beløpet du kan unnvære. Hva det er, avgjør budsjettet ditt. Se budsjett når gjelda skal ned. Velg et beløp du er sikker på å klare, og heller øk det senere. Har du ikke penger til overs, er planen fortsatt nyttig: Den viser da hva minstebeløpene koster deg, og hvor lenge du er bundet. Skriv også ned hvor mye av hver betaling som er rente, for det tallet viser hvorfor ekstra innbetaling lønner seg. En plan du bryter i måned fire, er verre enn en forsiktig plan du holder.

Steg 3: Velg rekkefølge

Har du ett lån, er dette enkelt. Har du flere, går ekstra penger til lånet med høyest nominell rente (skred) eller laveste saldo (snøball), og når det er betalt, tas hele beløpet videre til neste lån. Se betale ned forbruksgjeld for sammenligningen, og hvilket lån du bør betale ned først hvis du ikke har råd til alt.

Steg 4: Fyll ut månedstabellen

For hvert lån regner du slik hver måned:

1. Renter = saldo ved månedens start × nominell rente ÷ 12
2. Avdrag = betaling − renter
3. Ny saldo = gammel saldo − avdrag

Her er forbrukslånet i trøbbel som eksempel: 80 000 kr, 18 prosent nominell rente, 2 000 kr i termin, pluss 500 kr ekstra, altså 2 500 kr i måneden. Tallene er avrundet og regnet uten gebyrer.

Måned	Betaling	Renter	Avdrag	Saldo etter betaling
Start				80 000 kr
1	2 500 kr	1 200 kr	1 300 kr	78 700 kr
2	2 500 kr	1 180 kr	1 320 kr	77 380 kr
3	2 500 kr	1 161 kr	1 339 kr	76 041 kr
4	2 500 kr	1 141 kr	1 359 kr	74 682 kr
5	2 500 kr	1 120 kr	1 380 kr	73 302 kr
6	2 500 kr	1 100 kr	1 400 kr	71 902 kr

Du trenger ikke fylle ut alle månedene. Regn ut noen milepæler, og la regnearket gjøre resten. Med dette eksemplet er restgjelden 63 046 kr etter 12 måneder, 42 776 kr etter 24 og 18 541 kr etter 36. Lånet er betalt i måned 44. Uten de 500 kr ekstra hadde det tatt 62 måneder.

Slik gjør du det i et regneark

Skriv saldo i en celle. I cellen under regner du renter som saldo ganger 0,18 delt på 12, avdrag som betaling minus renter, og ny saldo som forrige saldo minus avdrag. Kopier raden nedover til saldoen når null. Endrer du renten eller betalingen, endrer hele tabellen seg. Gjeldsoffer.info har en mal for gjeldsoversikt hvis du ønsker et ferdig oppsett.

Når du har flere lån: oversikten som holder planen sammen

Med flere lån trenger du en egen sluttdato for hvert lån, ikke bare en for hele gjelda. Tabellen under viser de tre lånene fra artikkelen om å betale ned forbruksgjeld: et smålån på 8 000 kr, et kredittkort på 25 000 kr og et forbrukslån på 40 000 kr, med 3 200 kr totalt i måneden (2 200 kr i vanlige terminer og 1 000 kr ekstra). Månedene er regnet fra første innbetaling.

Lån	Borte etter snøball	Borte etter skred
Smålån (8 000 kr, 12 %)	måned 6	måned 23
Kredittkort (25 000 kr, 22,7 %)	måned 19	måned 18
Forbrukslån (40 000 kr, 17 %)	måned 29	måned 29

Legg merke til at forbrukslånet er borte i måned 29 begge steder. Det siste lånet bestemmer sluttdatoen, mens rekkefølgen bestemmer hvilke regninger som forsvinner først. Skriv de tre datoene øverst på arket, slik at du alltid ser hva du jobber mot, og kryss av hver gang et lån er borte.

Steg 5: Sett datoer og sjekkpunkter

Skriv inn datoen hvert lån etter planen er borte. Sett sjekkpunkter hver tredje måned: Stemmer saldoen i nettbanken med planen? Er renten endret? Har du fått et ekstra beløp som kan gå inn? Bruk gjerne en enkel regel: Avviker saldoen mer enn et par hundre kroner fra planen, ringer du långiveren og spør hvorfor.

Stiger renten, endrer planen seg. Hvis rentene i eksemplet over hadde vært 20 prosent i stedet for 18, ville lånet tatt 47 måneder i stedet for 44, og renteutgiften hadde vært rundt 35 300 kr i stedet for 29 800 kr. Derfor lønner det seg å oppdatere planen når du får et varsel om endring.

Når planen ikke går opp

Hvis tallene viser at du ikke kan betale minstebeløpet på alle lånene og leve ved siden av, er planen ikke feil. Den viser et problem du bør få hjelp med. Du har tre veier:

• Be långiveren om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet. Se slik ber du banken om betalingsutsettelse.
• Se om en refinansiering faktisk gir lavere totalkostnad. Se om det lønner seg.
• Ring Navs økonomi- og gjeldsveiledning, 55 55 33 39. Det er gratis. Se gratis hjelp med gjeld.